Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

BB 12 0078 / Clupea harengus / Sild

Silda er en feitfisk som blir opptil 40 cm lang, har en tett kropp som er sammentrykket fra sidene, har store blanke skjell og stor kløftet halefinne. Den er en utpreget stimfisk, som stort sett lever av plankton og små krepsdyr. Silda gyter langs kysten i februar–mars. Etter klekkingen driver larvene med kyststrømmen. Sild forekommer i mange ulike bestander. Arten er en av våre viktigste matfisker, med en mengde anvendelsesområder. Den er også en viktig næringsfisk for mange sjøfugl- og sjøpattedyrarter. Sildebestandene har variert mye i mengde de siste tiårene, bl.a. som følge av overfiske. Dette har hatt innvirkning på sjøfuglbestandene.

BB_20170415_0001

En fullastet lastbærer er klar til uttransport av tømmer til velteplass for mellomlaging.

KA_230929_20 / Perisoreus infaustus / Lavskrike

Lavskrika finner du i høyereliggende, eldre barskog østafjells i Sør-Norge og videre nordover til Troms og Finnmark. Lavskrika er en standfugl som er stasjonær i sitt territorium livet gjennom. Den har hatt tilbakegang de siste 50 årene.

KA_100809_4773 / Trifolium aureum / Gullkløver

Gullkløver er en art som vokser på tørre enger, sørberg og vegkanter. Forholdsvis valig på Østlandet og mer spredt på Vestlandet.

BB 12 0083

Vanlig uer kjennetegnes ved rød kroppsfarge og piggete skjell. Den blir opptil 1 meter lang og blir kjønnsmoden når den er 11-12 år gammel. Ueren er en dypvannfrisk, som trives på dybder på 100-500 meter. Fisken er utbredt langs norskekysten og nord til Svalbard. Uer gyter levende larver.

KA_130817_3818

En hengende isbre ved Kongsfjorden.

KA_250624_19

Flåtefiske etter laks er en gammel fangstmetode som holdes i hevd i de nedre delene av Numedalslågen, først og fremst i Larvik kommune, der et 30-talls flåtefisker er i drift. Flåtefiske foregår der elva har lite fall. Disse partiene av elva kalles lokalt for «flatlågen». Fisket foregår ved at en avlang flåte fortøyes til land med lengderetningen normalt på elvebredden. Fra flåten senkes et ledegarn som leder laksen utover til et parti med sterk strøm, der den svømmer inn i en sekk av garn. Når laksen berører garnet i sekken, varsler den fiskerne på flåten ved at snorer fra sekken er forbundet med ei bjelle. Fiskerne må da sveive opp sekken før laksen finner igjen åpningen i sekken, der den kom inn. På flåtene er det små hytter med tre-fire soveplasser slik at fiskerne kan overnatte der. Flåtefisket er nå kraftig regulert. Kildetekst: https://lokalhistoriewiki.no/Fl%C3%A5tefiske

KA_210625_9

Turen opp til Reinebringen i Reine i Lofoten har alltid vært en populær tur, men etter at det ble bygget en sherpatrapp opp til toppen tok besøkstallene helt av. Stien har blitt en attraksjon i seg selv og er bygd av sherpaer fra Nepal i perioden 2016-2022.

KA_140927_2793 / Rangifer tarandus / Rein

En reinsjeger som holder oversikt med en flokk reinsdyr. Flokken tilhører Norefjell-Reinsjøfjellet villreinstamme.

KA_100630_4932 / Ligusticum scothicum / Strandkjeks

Strandkjeks er en vanlig kystart som er tilpasset et liv i strandsonen. Den vokser på tangvoller, strandberg og strandenger.

KA_140608_1882 / Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

Bildet viser en svalbardrype-hann. Svalbardrype er en stedegen underart av fjellrype, men er større og mer rødbrun i sommerdrakt enn fjellrype på fastlandet. Det er den eneste landfuglen som oppholder seg på Svalbard året rundt. Utbredelsen er begrenset til Svalbard og Frans Josefs land. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB 10 0388 / Aruncus dioicus / Skogskjegg

Skogskjegg er en høyvokst flerårig plante i rosefamilien med hvite blomster, som hører naturlig hjemme sør i Europa og deler av Asia og Nord-Amerika. Skogskjegg er en populær hagestaude som har vært dyrka i norske hager i ca 200 år. Arten er nå etablert i alle fylker nord til og med Troms, og fyller nesten sitt potensielle areal, men med stort potensial for videre fortetting. Den naturaliseres i stort omfang i nesten alle friske til fuktige, middels til meget næringsrike skogtyper og er meget ekspansiv, med effektiv fortrengning av stedegne arter. Kilde: Artsdatabanken.

BB 14 0005

En elbill drives av en elektrisk motor, der energien til framdrift lagres i batterier eller hentes fra en brenselcelle. Siden elbiler går på strøm regnes de som mer miljøvennlige enn bensin- og diseldrevne biler, som går på fosile drivstoff og skilller ut klimagasser. Forøvrig er de mye mer stillegående, og lager således ikke støy. Bildet viser parkert elbil som lader.

KA_100818_5683 / Hydnum rufescens / Rødgul piggsopp

Rødgul piggsopp er en av våre beste matsopper og finnes i bar- og løvskog.

BB_20180421_1046 / Anas acuta / Stjertand

Stjertanda er en forholdsvis sjelden hekkefugl i Norge. Den foretrekker grunne og næringsrike vann med rik strandvegetasjon, samt sakteflytende elver og myrdammer. Stjertanda er en trekkfugl. Bildet viser en stjertand hunn.

KA_220608_66 / Prunus spinosa / Slåpetorn

Slåpetorn er en busk med store og spisse torner. Den er lite ettertraktet av beitedyr og kan fort bli et problem i kulturlandskapet der fort ekspanderer ut. Manuell rydding må oftest til for å holde den i sjakk. Her fra Moutmarka i Færder nasjonalpark.

KA_140608_1887 / Lagopus muta hyperborea / Svalbardrype

KA_100814_6571 / Lactarius lignyotus / Sotriske

Sotriske er en mindre vanlig art som vokser i kalkfattige bar- og blandingsskoger i store deler av landet. Soppen er flott å se på med stor kontrast mellom de kritthvite skivene og den mørke hatten.

BB_20180724_0635

Bildet viser en av få områder med noenlunder intakt lavlandsregnskog langs Stillehavskysten i Mellom-Amerika. Dette er blant verdens biologisk rikeste naturmiljøer.

BB 08 0050 / Somateria spectabilis / Praktærfugl

Praktærfuglen er en arktisk dykkand i nær slekt med ærfugl. Hunnfuglen er svært lik ærfuglhunnen, mens hanner i praktdrakt har umiskjennelig orrangegul nebbknøl, lillarødt nebb og blålig isse og nakke. Praktærfugl hekker i de høyarktiske delene av Nord-Amerika og Russland, samt mer fåtallig på Grønland og Svalbard. Den er bare funnet hekkende ytterst få ganger i fastlands-Norge, men er relativt vanlig i Nord-Norge om vinteren. Bildet viser en praktærfugl hann sammen med en ærfugl hunn.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
732
733
734
735
736
737
738
739
740
741
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.