Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

KA_110821_4140 / Charadrius morinellus / Boltit

Boltit er en trekkfugl som vi kan finne i høyfjellet i Norge. Best liker boltiten fjellplatå med kort vegetasjon. Boltiten har omvendt kjønnsorden hvor det er hunnen som har de flotteste fargene og hannen tar det meste av ungepasset. Den kan være svært tillitsfull på hekkeplassene. DEn vil trolig få begrenset sitt utbredelsesområde etter hvert som klimaendringene gjør seg gjeldende.

KA_150730_102 / Equus caballus / Hest

Familien Høstberger driver en liten gård i Telemark hvor de lever mest mulig selvforsynt. Maten dyrker de stort sett selv, samt at de slår høy på gamlemåten for å skaffe fôr til dyra gjennom vinteren. Bildet er fra en liten slåtteteig i Dalen i Telemark som er slått. Hesten bistår i det manuelle arbeidet ute på enga og redskapen bak hesten er en gammel høyvender.

KA_140820_1476 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed art som sprer seg svært raskt langs vassdrag. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser kjempespringfrø som har fulgt med infiserte fyllmasser og som sprer seg videre langs den lille bekken i grøftekanten.

KA_170920_103

Foss med fosserøyksone i bekkekløft som er omringet av eldre barskog. Slike velutviklede fosserøykskoger er en utforming av boreal regnskog og gir livsgrunnlag for en krevende lavflora. Bildet viser selve barskogen som fosserøyken treffer og den mosekledde marka.

KA_170919_20

En stor hogstflate sett i fugleperspektiv.

BB_20170405_0009

Marin forsøpling er en av våre største miljøproblemer. En god del av søpla kommer av at folk finner det praktisk å kaste søppel over bord. Bildet viser et advarselsskilt.

_SRE9162 / Kavinia alboviridis / Grønnlig narrepiggsopp

Grønnlig narrepiggsopp (Kavinia alboviridis) er en sopp knyttet til eldre løvskog med mye død ved. Arten Finnes også som på bildet på død ved av gran.

KA_08_1_2011

Alm-lindeskog i Ramsåsen naturreservat. Dette er en skogtype med et rikt biologisk mangfold. Alm-lindeskog tilhører naturtypen rik edelauvskog.

KA_211016_28 / Canis lupus familiaris / Hund

Turen opp til den 1020 meter høye Bjønneskortenatten i Sigdal kommunne er blitt en veldig populær tursti. Stien er kalt Madonnastien og i hovedsak bygget opp av steinheller av sherpaer fra Nepal. Arbeidet ble startet sommeren 2016 og ferdigstilt i 2019. På toppen er det plassert ut en plakat som viser hvor de omkringliggende toppene er.

SR0_3237 / Ischnoderma resinosum / Edeltjærekjuke

Edeltjærekjuke er en sørlig, varmekjær art som finnes i gammel edelløvskog, mest i alm-lindeskog og bøkeskog, der den er nedbryter (saprotrof) på læger av særlig alm, lind og bøk. her fra bøkelåg.

BB 13 0014 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser to knølhval med blåst i motlys.

BB 10 0509 / Trifolium aureum / Gullkløver

Bildet viser humle som søker etter nektar på avblomstrede gullkløver-blomster. Gullkløver er en art som vokser på tørre enger, sørberg og vegkanter. Den er forholdsvis vanlig på Østlandet og mer spredt på Vestlandet.

BB 15 0515 / Tadorna tadorna / Gravand

Gravand er stor som en liten gås, har gåselignende fasong og kalles fagergås av mange. Den er fargerik med en mosaikk av hvite, brune og mørkegrønne felter, samt med rødt nebb. Arten hekker langs hele norskekysten. Reiret legges under store steinblokker, båtnaust el.l. eller den graver gang til et reirkammer. Gravand lever av bunndyr som den hovedsakelig filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den er en av de første trekkfuglene som kommer om våren. Bildet viser gravand på en badestrand, der fuglene forstyrres av mennesker.

BB 12 0294 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0294 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp i en artsrik slåtttemark. Ruinene av Margaretakirken i Maridalen sees i bakgrunnen. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

KA_07_1_0957 / Heracleum mantegazzianum / Kjempebjørnekjeks

Her har en liten fugl bygd seg et reir i en kjempebjørnekjeks. Plantene kan bli svært store og kraftige, og danne tette bestander. Reiret ble funnet etter at det hadde blitt gennomført slått av et stort bestand med kjempebjørnekjeks.

KA_110817_4207 / Lobaria pulmonaria / Lungenever

Dølaelva naturreservat ble vernet i 1992 og er en av våre boreale kystregnskoger og den huser flere sjeldne og utryddingstruede lavarter. Naturtypen finnes kun i kyststrøkene i Trøndelag og sør i Nordland og er internasjonalt truet. Lungenever som vokser på gran er ett av kjennetegnene på boreal regnskog.

KA_05_1_6104 / Frullania bolanderi / Pelsblæremose

Pelsblæremose (Frullania bolanderi) er en sjelden moseart som står oppført på den norske rødlista. Den er i Norge kun funnet i Oslo, Bærum, Asker og Lier. Den er knyttet til fuktige bekkedaler og vokser på gråor.

BB 12 0434

Sporing av jerv på høyfjellet, med poteavtrykk i forgrunnen. Jerv er Skandinavias største mårdyr. I Norge er jerven først og fremst et høyfjelldyr, som i stor grad livnærer seg av kadaver av rein. I Finland er jerven et utpreget skogsdyr som har en mer variert kost. Jerven trues av jakt og ulovlig etterstrebelse og oppdeling av leveområder.

BB 14 0006

En elbill drives av en elektrisk motor, der energien til framdrift lagres i batterier eller hentes fra en brenselcelle. Siden elbiler går på strøm regnes de som mer miljøvennlige enn bensin- og diseldrevne biler, som går på fosile drivstoff og skilller ut klimagasser. Forøvrig er de mye mer stillegående, og lager således ikke støy. Bildet viser en elbil som kjører.

BB 11 0008 / Bison bonasus / Visent

Visenten (Bison bonasus) er det tyngste landdyret i Europa. En voksen visent er normalt ca. 1,8 meter høy og veier mellom 300 og 900 kg. Den er vanligvis noe mindre enn amerikansk bison, som den er nært beslektet med. Arten finnes i dag naturreservater i flere land i Øst-Europa og i Russland. For 2000 år var visenten utbredt over mesteparten av Europa nord til Sør-Sverige, vestlige deler av russland og kaukasus. I løpet av de siste 1000 årene ble viscenten skutt ut over hele sitt utbredelsesområde, inntil arten til slutt ble utryddet i vill tilstand etter første verdenskrig. Etter avlsarbeid i en rekke dyrehager ble arten reintrodusert i nasjonalparken Bialowieza. Pr. 2010 var det ca. 400 visenter i den polske delen av skogen, 400 visenter på den hviterussiske delen av skogen og om lag 1000 viltlevende dyr andre steder. Dyrene holder til i skogen om sommeren, mens endel individer trekker ut i omkringliggende jordbrukslandskap om vinteren.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
700
701
702
703
704
705
706
707
708
709
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.