Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

bb359 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp

Oksetungesopp (Fistulina hepatica) vokser på en gammel eikestamme.

_A230026 / Phellinus pini / Furustokkjuke

Furu angrepet av furustokkjuke. Soppen skaper råte i kjernen på treet og gjør treet attraktivt for spetter. På den måten er furustokkjuke en viktig ingeniør i skogen.

_SRE7709 / Syringa vulgaris / Syrin

Syrin som på bildet skygger ut artsrike strandberg med flere rødlistede lavarter. Syrin er en innført art, vanlig hageplante, som kan naturalisere seg og føre til negativ virkning på naturlig flora, også i naturreservater som på bildet.

BB 05 0322

Speilinger av båt i vann en tidlig morgen langs Oslos havnebasseng.

_9130382

Gammel dødvedrik og brannpåvirket fururskog fra søndre del av Flaaten NR. Arealet er en del av Follsjå landskapet.

BB_20180513_2180 / Numenius arquata / Storspove

Storspove er en meget stor vadefugl, med et karakteristisk langt nedoverbøyd nebb. Den hekker spredt i tilknytning til våtmarker og enger over mesteparten av landet, men mest langs kysten. Storspove overvinter hovedsakelig i Vest- og Sør-Europa.

BB 14 0061

Klemetsrudanlegget gjenvinner husholdnings- og næringsavfall fra Oslo, nabokommuner og andre avfallsbesittere. Varmeenergien fra forbrenning av avfall brukes til å produsere varmtvann, som utnyttes i Oslos fjernvarmeanlegg og til produksjon av strøm. Klemetsrudanlegget er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter og bidrar med et stort punktutslipp av CO2.

KA_110831_4511 / Passer domesticus / Gråspurv

Gråspurven er en kraftig spurv, med stort hode og kraftig, kjegleformede nebb. Hannen har sjokoladebrun nakke/hodesider, og mørk strupe/hakelapp, mens hunnen er farget jevnt gråbrun. Gråspurven ligner den nær beslektede pilfinken, der begge kjønn har en svart flekk på kinnet. Gråspurven er en selskapelig fugl som holder til i flokker nær menesker i byer og tettsteder. Den er vanlig og regnes som verdens mest utbredte fugl. Bildet viser en hunn.

KA_100514_2644 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv

Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Her er den fotografert like etter at den har vært å dykket etter mat. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen. Her er det to i flukt og med en lunde i bakgrunnen.

BB 15 0237 / Bombus jonellus / Lynghumle <br /> Bombus pratorum / Markhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 15 0237 / Bombus jonellus / Lynghumle
Bombus pratorum / Markhumle
Knautia arvensis / Rødknapp

To av våre vanligeste humlearter, lynghumle og markhumle, som sanker nektar på rødknapp. Rødknapp er en verdifull næringsplante for humler og mange andre insekter. Lynghumle er en forholdsvis liten humle som er utbredt og vanlig i områder med mye røsslyng fra kysten og opp til fjellet. Den har fargetegninger som hagehumle, men skiller seg fra denne på kort og bredt ansikt og kortere tunge. Markhumle er en liten humle som er svært vanlig i hele landet. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

BB 10 0500 / Gadus morhua / Torsk

Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.

BB 15 0387 / Asperula tinctoria / Fargemyske

Fargemyske er en Øst-Europeisk og Vest-Sibirsk plante i maurefamilien, som vokser i lysåpne tørrbakker, kalkberg og hei. Arten var tidligere bare kjent viltvoksende ved Østensjøvannet i Oslo. Det ble imidlertid ikke gjenfunnet her etter 1937. Man regnet arten lenge som utryddet fra Norge, inntil noen få individer ble funnet på Jeløya i 2005. Dette er i dag eneste kjente voksested for arten i Norge.

KA_220405_13 / Viscum album / Misteltein

Misteltein lever som parasitt på løvtrær. Arten er uvanlig i Norge og vokser hos oss bare i tilknytning til indre Oslofjord. Planten er vintergrønn. De hvite bærene spres med fugler som spiser dem. Mistelteinen og dens vertstre er fredet og kan derfor ikke felles eller skades. Det er mye tradisjon og mytologi forbundet med misteltein. Her er den fotografert i Mølen naturreservat. En øy med svært mye misteltein.

KA_140617_5561

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her taubane med taubanebukk. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og endrer dyreliv og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

KA_200920_6 / Calidris alpina / Myrsnipe

Myrsnipe hekker i fjellet og i arktis og overvintrer langs kysten fra Nederland og sørover. Bildet viser en enslig myrsnipe på næringssøk på en rullesteinsstrand med tangvoll.

KA_130819_4307 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngåsa hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Her er den fotografert i hekkeområder i Adventdalen på Svalbard.

SIG_2345

Solnegang over Narvikfjella en høstdag.

BB_20160318_0008

Bildet viser et større utbyggingsprosjekt med flere kraner. Utbygging er en av de største truslene mot biologisk mangfold, særlig i tilknytning til tettbebyggelse.

KA_220608_23 / Chara polyacantha / Hårpiggkrans

Kransalger foretrekker innsjøer og tjern med rent og kalkrikt vann. Bildet viser den krevende arten hårpiggkrans i en dam i Moutmarka, Færder nasjonalpark.

KA_100926_7961 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser noen dyr som tatt seg en hvil.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
676
677
678
679
680
681
682
683
684
685
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.