Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

KA_100711_6691

Vindkraft er en viktig energikilde. Bildet viser en vindmøllepark på Vågsøy i Sogn og Fjordane. Her kan de effektivt utnytte de sterke havvindene. Samtidig kan bygging av vindmøller på slike steder medføre inngrep i verdifulle våtmarksområder og kollisjoner med de mange fugler som følger kysten. Vindmølleparken er under utvidelse og flere vindmøller holder på å monteres.

BB 10 0499 / Gadus morhua / Torsk

Torsk er en av de vanligste og økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er også en ettertraktet sportsfisk og ugjør en viktig del av næringskjeden i havet. Fisken har en langstrakt og ofte tykkmaget kropp og en tydelig skjeggtråd under haken. Torsken har til tider vært utsatt for hard beskatning og bestander av kysttorsk har gått sterkt tilbake. For at torsken skal bli stor nok til å formere seg er det minstemål for fangst av torsk sør for 62°N på 40 cm lengde og nord for 62°N på 44 cm lengde.

bb351 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko (Cypripedium calceolus) som er i ferd med å blomstre. Dette er en orkide som fortrinnsvis vokser i kalkrike, skyggefulle skoger.

BB 11 0450

Bergsalamander er en liten salamander med mørke kroppsider og ensfarget teglstensrød (hann) eller orange (hunn) underside. Arten er vanlig i fjellområdene i Sentral-Europa, med spredte forekomster nord til det sørlige Jylland. Bergsalamander yngler hovedsakelig i kjølige dammer omkranset av skyggefull løvskog.

BB 06 0123

Tidlig vår og issmelding i Nordre Øyeren naturreservat. Det store deltaområdet med meadrerende elveløp og bekker, utallige evjer, flomdammer og kroksjøer danner ett nesten inntakt økosystem av internasjonal verneverdi. Dette er bl.a. svært viktige miljøer for mange rastende og hekkende våtmarksfugler, amfibier, elvemuslinger, insekter og vannplanter. Bevaring av verneverdiene er avhenig av tradisjonell kulturlandskapsskjøtsel og en vannregulering som etterligner de naturlige forholdene.

KA_220818_2

Nordlaks sin havfarmen er en flytende stålkonstruksjon som er 385 meter land og 60 meter bred. Havfarmen holder mer enn 400,000 kubikkmeter vann, og har derfor kapasitet til å huse 10,000 tonn laks. Havfarmen gir muligheter til å drive lakseoppdrett i nye og eksponerte områder som ikke er passende for tradisjonelle oppdrettsanlegg. Kilde: https://www.nordlaks.no/havfarmen-jostein-albert/

BB_20160717_0360 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html

KA_210425_3 / Corvus cornix / Kråke

En kråke som søker etter mat i en tangvoll.

KA_191230_4 / Pinicola enucleator / Konglebit

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler.

BB 13 0108

Fisking ved bruk av oter i et fjellvann. En oter består av ei "harpe", som man harotersnøret på, og en oterfjøl som festes i enden av otersnøret. Oterfiske kan være svært effektivt.

KA_130819_4209 / Branta leucopsis / Hvitkinngås

Hvitkinngåsa hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Her er den fotografert i hekkeområder i Adventdalen på Svalbard.

KA_210525_17 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

KA_100920_7223 / Phaeoceros carolinianus / Gulnål

Gulnål er en sjelden mose som vokser på leire. Den kan finnes i åkerkanter, elvekanter og andre fuktige områder med leire. Her er den fotografert i en åkerkant ved Leira i Skedsmo kommune.

bb295 / Pannaria conoplea / Grynfiltlav

Grynfiltlav (Pannaria conoplea) på en mosedekt løvtrestamme. Arten vokser på ulike rikbarkstrær, fortrinnsvis i oseaniske løvskoger.

KA_230930_6 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. En meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell.

KA_210628_1

Oljeindustrien har mange ulike aktører som er avhengig av høy aktivitet i Nordsjøen. I bergen havn for eksempel igger det flere båter som har som hovedoppgave å flytte oljeplattformer i Nordsjøen, ankre de opp, flytte de fra en lokasjon til en annen og prelegging.

KA_100613_3815 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord.

KA_130816_3058 / Balaenoptera musculus / Blåhval

Blåhvalene ble nesten utryddet som følge av kommersiell hvalfangst, og over 10 000 dyr ble tatt bare i det nordlige Atlanterhavet, og hundretusener i Sørishavet. Den ble fredet over hele verden i 1966. Blåhvalen er det største dyret som noen gang har levd på jorda og kan bli 24-28 meter lange på den nordlige halvkule. Lenger sør kan de bli opp til 30 meter. Den kan veie opp til 200 tonn. Den finnes i alle verdenshav, men er relativt sjelden i det nordlige Atlanterhavet, bortsett fra ved Azorene og Island. Ved Svalbard sees den en sjelden gang iblandt. De vandrer nordover om sommeren og sørover til mer tempererte områder om vinteren. Man regner med at det finnes rundt 6000 dyr totalt og at det er mellom 600 og 1500 i det nordlige Atlanterhavet. Krill er hovedbyttedyret til blåhvalene. Kilde: Norsk Polarinstitutt http://www.npolar.no/no/arter/blahval.html

KA_110923_3743 / Cortinarius terribilis

Cortinarius terribilis er en av villsvinslørsoppene og danner mykorrhiza med lind, hassel, eik og bøk. Arten er en av flere sjeldne spesialiserte kalklindeskogsarter.

KA_210525_9 / Ovis aries / Sau

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
667
668
669
670
671
672
673
674
675
676
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.