Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 15422
BB_20170407_0269 / Chroicocephalus ridibundus / Hettemåke
Hettemåke i sommerdrakt og reflekser fra en bygning. Hettemåkene hekker i kolonier ved sjøen og i ferskvann, gjerne i tilknytning til byer. De fleste trekker sørover om vinteren.
_7080365 / Ononis arvensis / Bukkebeinurt
Bukkebeinurt Ononis arvensis er en flerårig urt med frøreproduksjon. Arten er knyttet til beitemark i låglandet, til kantsoner og til beitete havstrandsamfunn, alle tre for tida under gjengroing. Den er blitt påtagelig mer sjelden de siste tiårene.
KA_120323_0714 / Strix nebulosa / Lappugle
Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du en lappugle som har stupt ned i snøen for å fange en mus.
BB_20160729_0133
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Bildet viser gruve 3 på nedsiden av Platåberget, der det er store slagghauger Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
BB 06 0147
Strandeng i mudderbukt dominert av planten fjæresalturt. Dette er en uvanlig og bevaringsverdig naturtype. Slike bukter har i betydelig grad vært utsatt for ulike inngrep, som for mudring, anleggelse av småbåthavner og sandstrender. Fjæresalturt er en mindre vanlig karplante, som vokser spredt langs kysten fra Fredrikstad til Kristiansand.
KA_250624_41
En laksefisker står og fisker etter laks i Holmfoss i Numedalslågen. Holmfoss er en av de mer populære fiskeplassene i Numedalslågen.
BB_20210810_0334 / Cygnus olor / Knoppsvane
Bildet viser knoppsvanepar i skjærgården. Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Arten lever mest av alger og vannplanter som beites ned til en meters dyp. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Kilde: Artsdatabanken
KA 99 02 0082
Teltleir i enden av Rondvatnet i Rondane Nasjonalpark. I bakgrunnen kan en se fjelltoppene Svartnuten, Vinjeronden og Storronden.
KA_08_1_1408 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe
Ononis arvensis / Bukkebeinurt
Sivgresshoppe er knyttet til fuktige lokaliteter i forbindelse med saltvann, gjerne havstrender med takrør og siv. Det er en art som tidligere trolig har vært oversett da det i de siste årene er påvist endel nye funn av arten. Den tilhører familien løvgresshopper. Her er den fotografert i Asker kommune i Akershus hvor den sitter på karplanten bukkebeinurt. Bukkebeinurt er knyttet til strandenger, beitemark, kalkrike enger og tørrbakker i Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag. Mange av disse voksestedene har vist en kraftig tilbakegang.
KA_120323_0502 / Strix nebulosa / Lappugle
Lappugle er en av våre største ugler, nesten like stor som en hubro men bare halve vekten. Den er gråbrun spraglete, med markerte ansiktstegninger bestående av konsentriske mørke ringer rundt øynene. Lappugle er utbredt i nordlige barskoger fra Finnmark, gjennom Sibir til Nord-Amerika. Arten har nytlig etablert seg som hekkefugl øst i Hedmark. Antallet hekkende par varierer fra år til år, avhengig av smågnagertilgangen. På bildet ser du lappugla som lander på en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.
BB_20160225_0093
Internasjonal handel med ville dyr og planter truer mange arter (bl.a. papegøyer), kan medføre etablering av fremmede arter i norsk natur og er i mange tilfeller etisk problematisk. Her en blågulara i et bur. Dette er en fugl som kommer fra skogområder i Sør-Amerika. Handel har hatt negativ innviorkning på enkelte bestander av arten og blågulara har blitt borte fra deler av tidligere utbredelsesområdet. Alle papegøyearter står oppført på CITES-listene, som regulerer internasjonal handel med ville dyr og planter, og krever CITES tillatelser ved eksport. Unntak fra denne regelen gjelder for undulat, rosenhodet dvergpapegøye, halsbåndparakitt og nymfeparakitt. Illustrasjonsfoto.
SIR_6850 / Clavulinopsis laeticolor / Rødgul småkøllesopp
Den lille men fargerike rødgul småkøllesopp er regnet som en beitemarksopp tilknyttet naturbeitemark og annen grasmark. Her fra en slåtteng.
BB_20170312_0147
Små biter gummi (granulat) brukes på kunstgressbaner for å gjøre gjør underlaget mykt å spille på. Gummigranulat spres i stor grad til omgivelsene og mye ender i vann, vassdrag og marine miljøer. Det er imidlertid mangelfull kunnskap om hvilke miljøeffekter gummigranulaten har på omgivelsene. Gummigranulat brytes langsomt ned i naturen, kan opptas i næringskjeden og granulat som produseres av resirkulerte dekk inneholder en rekke helse- og miljøfarlige kjemikalier som kan avgis til omgivelsene. Bildet viser snø med gummigranulat som er måket av en kunstgressbane og som kan komme på avveie.
BB_20170822_0274 / Inonotus dryadeus / Tårekjuke
Fruktlegemet av tårekjuke er ganske stort og ettårig. Som fersk har den lys brun til kremgul farve og utskiller en lys brun væske. Tårekjuke er en av mange arter som først og fremst lever på gamle og grove eiker, ett miljø som har blitt sjeldent i dagens skog- og kulturlandskap. Arten snylter på røttene til gamle eiketrær, og forårsaker hvitråte hos vertstreet. Tårekjuke er svært sjelden forekommende i Sør-Norge, men noe mer vanlig sørover i Europa.
KA_131102_5266
Rypejakt på Blefjell en sen høstdag.
BB_20221125_0042
Reperasjon av sykler bidrar til en sirkulær økonomi og reduserte klimagassutslipp. Bildet er tatt under ombruksuka i Oslo, der mange sykler ble reparert.
BB 15 0676 / Riparia riparia / Sandsvale
Sandsvala kan du finne i store deler av Norge i lavlandet med unntak av kyststrøkene i Troms og Finnmark. Sandsvala er en kolonihekker og graver reirganger inn i elvebakker, sandtak og vegskjæringer. Her er den fotografert i en sanddyne. Bildet viser en ung sandsvale som blir matet like utenfor reirgangen.
SR0_5251 / Enchylium bachmanianum / Tannjordglye
En relativt sjelden art som forekommer på kalkrik jord og sand spredt over store deler av landet. Forekomstene antas å være sårbare for tråkk og utbygging. Her er den fotografert i et kalkrikt sauebeite.
SIR_1398
Stokkevannet i Bamble, et kalkrikt område viktig område for mange rødlistearter. Det er påvist en rekke krevende arter i både sumpene, kalkfjellene og skogen rundt vannet.
KA_191230_9 / Pinicola enucleator / Konglebit
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
647
648
649
650
651
652
653
654
655
656
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.