Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

KA_090727_1937 / Morus bassanus / Havsule

Havsule er en stor sjøfugl med et vingespenn opp mot ca 180 cm. Den hekker i bratte kystfjell i store kolonier. Det er en dyktig stupdykker og kan komme opp i 100km/t i disse stupene. Dette bildet er fra fugleøya Runde rett sør for Ålesund.

DSC_6622

Godt kamuflert larve av en Libelle, Øyenstiiker av ukjent art.

P5183418

Brannflate rett etter en skogbrann. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Bildet viser et malaisetelt, en insektsfelle til å fange flyvende insekter som blir tiltrukket brannflaten.

BB_20180121_0111 / Falco peregrinus / Vandrefalk

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en voksen vandrefalk som speider etter bytte fra en pipe.

KA_140927_2798 / Rangifer tarandus / Rein

En reinsjeger med dagens fangst fra Norefjellsstammen.

KA_210815_32 / Ovis aries / Sau

En liten flokk med vær som beiter i kystlandskapet på Værlandet.

KA_140927_2752 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser rein fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette. Bildet viser rein som prøver å krysse fylkesveg 211, men snur i forsøket på grunn av trafikk.

BB_20180509_0214

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser forsøpling med plast fra en Nesoddferga, og advarselsskilt som sier "Ikke kast søppel over bord". En god del av søpla kommer av at folk finner det praktisk å kaste søppel over bord. Bildet er arrangert.

KA_220608_54 / Dactylorhiza incarnata / Engmarihand

Engmarihand er en sjelden orkide som vokser på fuktig-våt og oftest kalkholdig slåtte- og beitemark, myr og strandeng. Finnes også i bekkedrag. Går raskt ut ved gjødsling, og vanligvis også ved forsommerbeite. Her er den fotografert i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Kilde: www.artsdatabanken.no

SIR_3261 / Geoglossum umbratile / Brunsvart jordtunge

Brunsvart jordtunge er en liten klubbeformet sopp helst knyttet til gamle ugjødslete beiter.

BB 09 0098 / Anas clypeata / Skjeand

Skjeand er en sjelden norsk hekkefugl, som helst sees i næringsrike innsjøer i lavlandet. Her en hann som slår med vingene. Merk det karakteristiske brede nebbet, de rødbrune kroppsidene og det grønne hodet.

KA_220227_35

Kiting på vinteren har blitt en veldig populær aktivitet for mange. Muligheten for å forflytte seg raskt og langt kun ved hjelp av vind har gjort mange fjellområder langt mer tilgjengelig enn tidligere og det har også sine negative konsekvenser. Konflikten mellom kitere og reinsdyr er reell. Hardangervidda er ett av områdene som er populært for kiting og da spesielt langs riksveg 7 nord på vidda.

SIG_6730 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og småbiotoper i kulturlandskapet og er truet av gjengroing og utbygging. På bilde fra en åkerholme.

BB_20170806_0470 / Balaenoptera acutorostrata / Vågehval

Vågehval er den mest tallrike og minste bardehvalene i norske farvann, med en lengde på opptil 10 meter. Den har samme slanke, strømlinjeformede kropp som de andre artene i denne familien, og også samme generelle fargemønsteret, med gråsvart ryggside og lysere underside. Ryggfinnen er sigdformet. Vågehvalene som finnes i det nordlige Atlanterhavet om sommeren tilbringer vinteren i sørlige deler. Det er drevet kommersiell fangst på vågehval siden begynnelsen av 1900-tallet og frem til hvalfangstforbudet kom i 1985, men ikke like omfattende som overfor de større bardehvalene. Island, Japan og Norge driver fortsatt noe fangst av vågehval. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB_20160718_0500

Monaccobreen og Seligerbreen innerst i Liefdefjorden på Svalbard er et mektig skue. MV Sea Adventurer er en isgående ekspedisjonsfartøy og turistbåt som opererer i polare områder.

BB 09 0111 / Podiceps auritus / Horndykker

Horndykker er en sparsom hekkefugl i vegetasjonsrike dammer og tjern, gjerne sammen med hettemåke. Her et par.

BB 11 0346 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en lys "hvitrev"-hvalp.

SIG_3679 / Tilia cordata / Lind

Tidligere lauvet/styvet lind av enormt format. Slike hule/gamle trær er viktig for en rekke arter.

SIG_2855 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø

Legesteinfrø Lithospermum officinale vurderes som nær truet (NT) fordi den har et begrenset antall forekomster og en trolig fragmentert utbredelse i kombinasjon med tilbakegang. De fleste forekomstene er isolerte og virker relikte, kanskje fra postglasial varmetid, mens spredningsevnen og spredningsdistansen ikke vurderes å være svært stor. Den er knyttet til rik lauvskog og barskog, med noen forekomster i skogkanter og noen få på skrotemark i tettbygde strøk.

KA_130204_0627 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser en knølhval som holder på å jakte sild.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
620
621
622
623
624
625
626
627
628
629
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.