Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 15422
BB_20170529_0048 / Pelophylax lessonae / Damfrosk
Damfrosk tilhører de såkalte ”grønnfroskene” og kan skilles fra ”brunfroskene” (buttsnutefrosk og spissnutefrosk m.fl.) på manglende mørk ”maske”, tettsittende øynene, hannens to utvendige kvekkeposer og en smal, lys midtstripe langsetter ryggen. Arten er utpreget akvatisk, varmekrevende og gyter i små og isolerte solrike tjern og dammer. Damfrosk ble oppdaget ny for Norge i 1986. Den regnes som naturlig hjemmehørende i noen få små myrtjern i Aust- Agder, der populasjonen teller under 50 reproduserende individer. Vellykket formering forekommer bare i gode sommere, og populasjonen fluktuerer betydelig. Kilde Artsdatabanken.
BB 09 0141 / Solidago canadensis / Kanadagullris
Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensialet. Arten danner ofte tette forkoekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått og rydding av planterester for å hindre frøsetting. Kilde: www.sabima.no
BB 15 0617 / Orcinus orca / Spekkhogger
Spekkhogger er en stor tannhval i delfinfamilien, med en lengde på opptil 9 meter og en vekt på opptil 5,5 tonn. Hannen blir størst. Kroppen er karakteristisk svart med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har en trekantet (hann) eller sigdformet (hunn) ryggfinne som kan bli opptil 2 m lang hos hannen. Spekkhoggerne er kraftige og hurtige flokkdyr som samarbeider når de jakter. Stimfisk og sjøpattedyr er viktigste byttedyr. Spekkhoggere finnes i alle verdens hav og er vanlige i norske fystfarvann. Bildet viser spekkhogger som slår med halen.
KA_160624_348 / Ursus arctos / Brunbjørn
Bjørn fotografert i vill tilstand i skoglandskap på grensen mellom Finland og Russland. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfattende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Pasvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Russland. Bildet er tatt ved utlagt åte. Bildet viser en stor hannbjørn.
KA_120908_6020
Vindmøller til havs har blitt pekt på som en av mange løsninger for å skape miljøvennlig energi, men det er også forbundet med mye usikkerhet knyttet til bl.a. påvirkningen på fuglelivet. Her er det bilde av vindmølleparken ved Øresund.
BB 15 0452 / Cepphus grylle / Teist
Bildet viser teist på hekkeplass. Teist er en kystbundet alkefugl, som for det meste hekker i enkeltpar og små kolonier langs kysten. Om sommeren er den svart med hvite felt på vingene og røde bein. Om vinteren har den mye lysere fjærdrakt, der hodet og undersiden er hvit.
SIG_4031 / Cephalanthera longifolia / Hvit skogfrue
Hvit skogfrue er en vakker orkide som vokser i edellauvskog og blandingsskog på varme steder og baserik grunn. Her fra kalkskog i bratte lier mot Bandak.
KA_140617_5567
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her taubane med taubanebukk. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser jordmonn, vegetasjon og endrer dyreliv og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
KA_08_1_2339 / Letharia vulpina / Ulvelav
Ulvelav (Letharia vulpina) er en lavart som trives i kontinentale strøk og vokser på steder hvor det er god tilgang på død furuved. I tidligere tider ble laven brukt til å drepe ulv ved å forgifte åte med ulvelav. Her er den fotografert øverst i Raumavassdraget.
BB 15 0228
En jordhumle på svartknoppurt, en plante som vokser relativt vanlig langs kysten fra Vest-Agder til Møre og Romsdal. Knoppurt er viktige næringsplanter for humler. I Norge er det fire arter av jordhumle, som er vanskelige å skille fra hverandre.
SIG_3567
Brannflate i middelaldrende skog fem år etter en skogbrann. Gran og noen furu trær er døde, men de fleste furutrær har overlevd. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller.
bb081 / Phalaropus fulicarius / Polarsvømmesnipe
Polarsvømmesnipe (Phalaropus fulicarius) er en arktisk fugl som lever i næringsrike dammer.
BB 05 0110 / Saxifraga osloënsis / Oslosildre
Oslosildre (Saxifraga osloensis) er en sjelden plante knyttet til kulturlandskap og strandenger som Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ta vare på. I Norge finnes arten bare i indre Oslofjord. Arten er knyttet til kalkrike strandberg og tørrenger. Arten er sterkt utsatt for gjengroing, og har trolig gått tilbake som følge av opphør av skjøtsel og gjengroing av enger. Her en pen forekomst som blomster.
BB_20221125_0129
Kjøp og salg av brukte klær bidrar til en sirkulær økonomi og reduserte klimagassutslipp. Bildet er tatt under ombruksuka i Oslo, der store mengder klær ble solgt og kjøpt.
BB_20170630_0893 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin
Bildet viser en store bestander med sandpupin i kanten av et hyttefelt i fjellbjørkeskogen. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.
BB 11 0190
Brettseiler som benytter seg av kraftig vind i indre Oslofjord. Her har en seiler krysset fjorden mellom Fornebu/Snarøya i bakgrunnen og Nesoddlandet. Brettseiling er en populær vannsport og friluftsaktivitet som kombinerer elementer fra surfing og seiling. For å drive brettseiling trenger man et seilbrett og en rigg, bestående av seil, mast og bom.
KA_100424_1131 / Coronella austriaca / Slettsnok
Slettsnoken er den mest varmekjære av 'ormene' våre. Den liker seg best i sørvendte lier, og er den eneste slangearten som liker å klatre i trær og i fjell. Slettsnoken er ikke giftig, men er en mini kvelerslange med sterk muskulatur. Den dreper byttet sitt ved kveling. Den har et karakteristisk mønsteret på ryggen.
BB 09 0207 / Gallinula chloropus / Sivhøne
Lissotriton vulgaris / Småsalamander
Sivhøne som har fanget småsalamander. Sivhøne er en riksefugl som hekker i vegetasjonsrike vann og dammer i Sør-Norge.
KA_221212_8 / Sus scrofa / Villsvin
Villsvin er en fremmed art i Norge og den har de siste årene økt i antall i grensetraktene mot Sverige. Villsvin er altentende, men mesteparten er planteføde. Her har villsvinet endevendt skogbunnen på jakt etter bl.a. røtter. Rotingen i skogbunnen kan også gi skader på røttene til trærne, noe som igjen kan føre til råteskader på trærne.
BB_20230827_0737 / Solidago canadensis / Kanadagullris
Anleggsvirsomhet bidrar ofte til spredning av fremmede arter gjennom forflytning av masser og blottlegging av jord. Bildet viser et pukkverk med store menger kanadagullris i forgrunnen som vil sprer sine frø i anlegget. Salg og påfølgende forflytning av slike masser bidrar sannsynligvis til omfattende spredning av kanadagullris regionalt, med påfølgende negative konsekvenser. Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten spres effektivt med vinden, noe som gjør at den har et stort spredningspotensialet. Arten danner ofte tette forkoekomster som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått, luking og rydding av planterester for å hindre frøsetting.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
583
584
585
586
587
588
589
590
591
592
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22585
bilder i databasen.