Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

BB 12 0381 / Epipogium aphyllum / Huldreblom

Huldreblomst er en sjelden orkidé som først og fremst lever i gamle, moserike og fuktige granskoger på kalkrik grunn. Planten har ikke klorofyll, men lever av nedbrutte plantedeler og er helt avhenig av sopprot (mycorrhiza). Planten lever et underjordisk liv og viser seg bare når den blomstrer, noe som ikke skjer hvert år.

BB_20170630_0863 / Lupinus nootkatensis / Sandlupin

Bildet viser en gruppe med sandpupin ved et hyttefelt. Sandlupin er en fremmed flerårig ca. 0,5 m høy staude som danner klynger med korte, krypende jordstengler. Den kan danne store bestander som fortrenge hjemlige arter. Tilstedeværelsen av sandlupin fører til endret næringsstatus, jordstruktur og derigjennom endret artssammensetning siden platen har nitrogenfikserende knoller på røttene. Sandlupin kommer fra nordvestlige Nord-Amerika. Arten ble innsådd for å binde skråningene langs den nyanlagte Jærbanen på slutten av 1800-tallet og synes å ha blitt brukt langs jernbanen mange steder. Den er hardfør og har stort potensial for spredning i alle litt kjøligere deler av Norge. Kilde: Artsdatabanken.

KA_170323_12

De siste årene har det vært mulig å kjøpe matter med bergknapp (sedummatter) som en bl.a. kan bruke på taket av hus, noe som i mange tilfeller er et godt miljøtiltak. Dette bildet viser imidlertid sedummatter lagt ut på det som tidligere var en artsrik åpen grunnlendt kalkmark. En nedbygging av viktig natur.

bb810 / Geastrum fimbriatum / Brun jordstjerne

Brun jordstjerne er en røyksopp som en kan treffe på i løv- og barskog på kalkrik berggrunn.

BB 15 0255 / Apis mellifera / Honningbie

Honningie som sanker nektar i blomsten på en løvetann og som har mye pollen i pelsen. Løvetann er en verdifull næringsplante for mange insekter om våren, før de fleste planter har beynt å å blomstre. Honningbien er en viktig pollinator av mange jordbruksvekster i Norge, og pollinerer også endel ville blomster. Underarten Apis mellifera mellifera er naturlig hjemmehørende i Vest-Europa og har trolig hatt en vid utbredelse før den ble domestisert. Det er sannsynlig at den også hadde naturlige populasjoner i klimatisk gunstige områder i Sør-Norge i varmere perioder etter siste istid. I Norge begynte vi å domestisere arten på 1700-tallet. Alle honningbier i Norge kommer derfor fra domestiserte bestander, selv om svermer også i dag kan etablere seg i naturen for kortere perioder. Kilde: Artsdatabanken.

BB 15 0107 / Rubus chamaemorus / Molte

For mange familier er bærplukking en viktig friluftsaktivitet. Gjennom sylting og safting har husholdningene tilgang på syltetøy, dessert og saft gjennom hele eller store deler av året. Bærene bidrar med viktige vitaminer og mineraler til kostholdet. Her utsnitt av en bøtte full med modne molter.

KA_101011_6390

Flyfoto over Bygdøy i Indre Oslofjord. Bygdøy har mye bebyggelse samtidig som naturverdiene og kulturverdiene er store. Bygdøy fremstår som en av Norges rikeste områder på storsopp pg karplanter og NINA har det er gjennom en rapport lagd av NINA i 2005 funnet ut at det er registrert 796 ulike karplanter og 747 ulike storsopp på halvøya. Spesielt viktig er de ulike områdene med kalklindeskog.

BB 08 0173 / Impatiens glandulifera / Kjempespringfrø

Kjempespringfrø er en fremmed hageplante som sprer seg svært raskt langs vassdrag og veier. Flytting av fyllmasser fra steder med springfrø er også en veldig vanlig spredningsmåte. Hvis ikke arten bekjempes vil den danne tette bestander der annen vegetasjon konkurreres ut. Bildet viser kjempespringfrø i en hage, som lett kan spre seg over gjerdet og ut i naturen inntil.

bb082 / Fratercula arctica / Lunde

Lunde (Fratercula arctica) er Norges tallrikeste sjøfugl. Mange bestander har imidlertid opplevd en kraftig bestandsnedgang på grunn av redusert næringstilgang, oljeforurensing mm.

_7041168 / Phyteuma spicatum / Vadderot <br /> Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

_7041168 / Phyteuma spicatum / Vadderot
Phyteuma spicatum spicatum / Skogvadderot

Vadderot/skogvadderot er knyttet til høgstaudeskog med bjørk eller gran, eller blandingsskog. Den finnes også i enger som på bildet, noe som kan tyde på en viss tilknytning til kulturbetinget vegetasjon. Arten er begrenset til et ca. 1000 km² stort fjellskogområde i nordre og nordvestre deler av Telemark

KA_211030_25

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser en taretråler på vei ut til trålefeltene utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk).

_5250455

Grov, hul eik i parklandskap. Slike trekjemper er viktig for en rekke sjeldne og rødlistede arter av insekter, sopp og lav.

BB_20170415_0007

En fullastet lastbærer er klar til uttransport av tømmer til velteplass for mellomlaging.

KA_220816_64 / Mertensia maritima / østersurt

Østersurt er en krypende plante som har vært å finne langs store deler av kysten vår, men den har siden 1960 tallet forsvunnet fra mange av de sørlige områdene. Tilbakegangen skyldes mest sannsynlig temeraturøkninger på grunn av klimaendringene. Den trives på sand- og grusstrand og i tangvoller.

BB 14 0186

Kajakkpadling er en yndet friluftsaktivitet i indre Oslofjord. Her alene en vindstille dag.

BB_20250903_0131

Ved de nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, lever mange lavarter som er knyttet til berg med høyt innhold av tungmetaller som jern, sink, kobber, nikkel, bly og kobolt. De kalles gjerne «heavy metal lav». Mange av artene er sjeldne og noen er truet. DNA-teknikker har vist at det også finnes et stort, helt ubeskrevet artsmangfold her. Bildet viser st stort dagdeponi med stein ved Muggruva, med en biolog som kartlegger tungmetall-lav i forgrunnen.

DSC_5168

Moserik kilde. Kilder er stabile miljøer med spesiell hydrologi og vannkjemi. Ofte har kilder en spesiell og artsrik moseflora.

KA_170402_52

Kajakpadling i Oslofjorden vinterstid kan by på mange flotte naturopplevelser. Her fra en februartur ved Håøya. Tåkedisen ligger tett.

_5050079

Keloelement med brannspor i gammel furuskog. Dette er død ved som har stått i hundrevis av år. Slik død ved er sjeldent forekommende i dagens skoger, spesielt i lavlandet, og er viktig bl.a. for en rekke rødlistede og spesialiserte lav.

KA_120908_6088

Polarsnipe hekker i arkisk og overvintrer langs kysten av Vest-Europa og Vest-Afrika. Ringmeringsdata tyder på at mange av polarsnipene som raster i Norge hekker på Grønland og i Canada. Bildet viser en flokk med polarsniper som flyr over en strand under høsttrekket.I bakgrunnen sees to myrsniper.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
543
544
545
546
547
548
549
550
551
552
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.