Søkeresultat

Antall bilder funnet: 15422

BB 07 0158 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne.

KA_120907_5989 / Calidris alba / Sandløper <br /> Calidris alpina / Myrsnipe <br /> Calidris canutus / Polarsnipe

KA_120907_5989 / Calidris alba / Sandløper
Calidris alpina / Myrsnipe
Calidris canutus / Polarsnipe

En blandet flokk med polarsniper, myrsniper og sandløpere under høsttrekket.

BB 11 0250

Tropisk tåkeregnskog og bilvei i Tully Falls National Park, som er en del av Wet Tropics World Heritage Area lengst nordøst i Australia. Wet Tropic regnes som verdens eldste regnskog. Dette er den mest artsrike skogtypen i Australia, med med flere primitive planter som ikke finnes andre steder i verden. Denne bilveien som går i kanten av regnskogen ved Ravenshoe har innvirkning på skogsmiljøet ved at den øker dødligheten til dyrearter som er utsatt for å bli påkjørt. Forøvrig er veibygging i områder som ikke er vernet ofte en inngangsport for fremmede arter og fører til videre utnyttelse, ødeleggelse og oppsplitting av regnskogen.

SIR_2698 / Hydnellum gracilipes / Skyggebrunpigg

Hydnellum gracilipes er en meget sjelden piggsopp trolig knyttet til brannpåvirket furuskog eller rike sandfuruskoger. Her er den funnet på en morken furulåg i mineralrik sandfuruskog i bratte, varme, søvendte skrenter.

BB_20160714_0131 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne

Rødnebbterne er en trekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord Amerika. Den trekker over ekstreme avstander og er antageligvis den fuglen som gjennomfører det lengste trekket da den reiser helt ned til antarktiske farvann. I Norge hekker den langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard. Rødnebbterna er en kolonihekker og har reir i en grunn grop på bakken.

BB_20180121_0074 / Falco peregrinus / Vandrefalk

Vandrefalk hekker i lavlandet og ut ut mot kysten langs store deler av Norge. Den gikk tidligere sterkt tilbake på grunn av forfølgelse og spredning av miljøgifter. De siste 10-20 årene har bestanden tatt seg merkbart opp igjen. Vandrefalken regnes som det raskeste dyret på jorda. Bildet viser en voksen vandrefalk som speider etter bytte fra en pipe.

DSC_0911 / Diplomitoporus crustulinus / Sprekkjuke

Sprekkjuke (Diplomitoporus crustulinus) vokser gjerne på tynne læger av gran på lokaliteter med god kontinuitet i død ved. Arten har en østlig utbredelse.

KA_170423_131 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er.

_4120062

Kystnær furunaturskog med død ved på en mager kolle. Slike rester sjeldne i dagens skoglandskap og er viktige for bl.a. mange varmekjære insekter.

KA_07_1_0438 / Hepatica nobilis / Blåveis

Vår i skogen med mye blåveis. Blåveis er en god indikator på rikt jordsmonn.

KA_100807_5021

Matlaging på tur. En enkel gassbrenner og et par kjeler.

BB_20240806_0410-Forbedret-NR / Physeter catodon / Spermhval

Spermhval, også kalt spermasetthval og kaskelott, er den største av alle tannhvalene. Hannene kan bli 16 meter lange og veie 45 tonn, mens hunnene bare blir 12 meter lange og kan veie opptil 15 tonn. Spermhval finnes i alle verdenshav og forekommer i størst tetthet i dype havområder med høy produksjon, inkludert langs deler av Norskekysten, Barenthavet og vestsiden av Svalbard. Det mest karakteristiske trekket til denne hvalen er det store, butte hodet som kan utgjøre en tredjedel av kroppsstørrelsen. Spermhvalene er ekstremt gode dykkere og finner det meste av maten nær bunnen. Rutinemessige dykk går ned til 400 meter og varer i en halv time, men de kan dykke i hvert fall ned til 3000 meter og være under i over en time. De spiser hovedsakelig blekkspruter, med innslag av ulike arter dypvannsfisk. Før spermhvalene dykker viser de halefinnen sin som har en mørk underside. Kilde: Norsk Polarinstitutt. Bildet viser en spermhval som dykker like etter solnedgang.

_SRE0240 / Lobaria amplissima / Sølvnever

Frodig gråor-heggeskog med sølvnever (Lobaria amplissima) på gråorstammer. Dette er en god indikator på fuktige skogtyper som kan huse flere sjeldne og utryddingstruede arter.

BB 13 0156 / Vulpes lagopus / Fjellrev

Fjellreven var rundt århundreskiftet ganske vanlig i den norske fjellheimen, men på grunn av jakt er den nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. i 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Bildet viser en ung "blårev".

BB_20160304_0374 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk <br /> Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

BB_20160304_0374 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larver av fjellbjørkemålere på et bjørkeblad.

BB_20200913_0011

Hogst av gammel skog med mye død ved og trær i sen livsfase kan gjøre at viktige miljøer for truede arter og biologisk mangfold går tapt. Her er en del av en tømmerlunne med hule trær etter hogst av et biologisk verdifullt skogmiljø..

BB_20160304_0400 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk <br /> Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

BB_20160304_0400 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

BB_20181202_0043 / Anas platyrhynchos / Stokkand <br /> Mytilus edulis / Blåskjell

BB_20181202_0043 / Anas platyrhynchos / Stokkand
Mytilus edulis / Blåskjell

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser stokkand som søker næring blandt plastsøppel, annen søppel, blader og pinner ved Rådhusbrygga i Oslo.

KA_140614_4715 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en ung isbjørn som ruller rundt på isen for å vaske seg etter å ha spist. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html

SIG_8858 / Fraxinus excelsior / Ask

Urterike kalktørrenger med lang kontinuitet med vårbrenning for å bedre beite. Brann som skjøtsel er gunstig for flere krevende arter, men er i dag lite brukt. Her ses en brannskadet ask i kant av enga.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
514
515
516
517
518
519
520
521
522
523
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22585 bilder i databasen.