Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 22499
KA_130816_3158
På vei inn Liefdefjorden på Svalbard. Tåka henger tungt rundt fjellene.
KA_161001_21
Kveldspadling med kajakk utenfor Eidene og Mostranda. Skjærgården i Tjøme har mange fine områder å padle.
BB_20190929_0308
Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Bildet viser et korallrev i Rødehavet med fisker og et stort mangfold av koraller.
bb085
Alpine fjell og isebre i arktis.
BB_20210724_0242
Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.
KA_110614_1572
Øya Hvaløy er en del av det utvalgte kulturlanskapet i Vestfold og tilhører området kalt skjærgården øst for Tjøme og Nøtterøy. Sør på øya er det en flott naturbeitemark av typen frisk fattigmark.
SR0_7640
Gamle seterbygninger og seterlandskap i gjengroing i Måråstadalen i Brattefjell-Vindeggen.
KA_130410_0886
Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.
KA_100306_0932
Ettermiddagslyset byr på spennende lys etter hvert som sola forsvainner bak et tynt slør av skyer.
KA_140720_0728
En dykkermaske og snorkel gir barna muligheten til å utforske en ny og spennende verden under vann.
BB 15 0424
Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel og strandrydding under strandryddeaksjon. Området der det ryddes er en biologisk verdifull strandeng i en poll, som både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.
KA_150208_71
Kystlandskap på Senja.
BB_20210724_0243
Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.
BB_20160715_0674
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her en kull, anleggsmaskin som brukes til lossing og en stor kran. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
BB_20170618_0392
Biler som er dumpet i naturen er vanlig og representerer et betydelig forsøplings- og foruresningsproblem.
BB_20170807_0984
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. I flere tiår etter at kulldriften har opphørt og slagghaugene har ligget i ro forurenses vann, jordmonn, og vegetasjon. Undersøkelser foretatt i 2018 viser at denne bekken ved en gruvetipp fremdeles hadde svært dårlig vannkvalitet, som følge av høye konsentrasjoner av kobber, nikkel, sink, aluminium, jern og sulfat.
BB_20250902_0017
De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. Kilde: Miljødirektoratet
KA_130723_2305
Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur for store og små. Denne varme sommerdagen måtte enhver liten bekk brukes for å kjøle ned både hode og kropp.
KA_140611_3096
Lavt skydekke over fjellene ved Magdalenefjorden på Svalbard.
BB_20170630_0959
Pressing og siden metallfragmentering av bilvrak på avfallsanlegg innebærer stor grad av gjenbruk av metaller og er gunstig miljømessig i forhold til primærproduksjon. Tiltaket medfører samtidig noe utslipp.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.