Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

SIG_6758 / Ranunculus polyanthemos / Krattsoleie

Krattsoleie er knyttet til tørr kulturmark og urterike kanter, samt åpen skog, oftest på baserik grunn. Her fra åkerholme på kalkgrunn.

BB 07 0078 / Silene nutans / Nikkesmelle

Nikkesmelle er knyttet til tradisjonelt utnyttete tørre, baserike beitebakker. Den er gått tilbake i kulturlandskapet på grunn av omlegging i bruksmåter. (Kilde www.artsdatabanken.no).

KA_100926_7877 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en av de mindre bukkene som sjekker ut en simle.

BB 10 0390 / Cerastium biebersteinii / Sølvarve

Blomstrende sølvarve. Sølvarve er en flerårig, mattedannende prydplante med sterk klonal vekst og med rikelig blomstring og frøsetting. Den hører naturlig hjemme på Krim. Sølvarve har potensiale til å etablere seg over store deler av Norge og er kanskje bare i begynnelsen av sin ekspansjon i norsk natur. Arten er meget invasiv på svaberg og grunnlendt mark, særlig på kalkmark i boreonemoral sone, der de kan danne store matter og fortrenge både vanlige og sjeldne/sårbare arter. Sølvarve har omfattende introgressiv hybridisering med storarve Cerastium arvense. Kilde: Artsdatabanken.

KA_210525_24 / Ovis aries / Sau

Sau på beite i Moutmarka i Færder nasjonalpark. Her går de på beite med nofence klaver. De gjør det mulig å styre dyra til bestemte beiteområder uten bruk av gjerder. Klaven har en innebygget gps som sier ifra når dyra begynner å nærme seg grensen for beiteområdet som dyreeieren har satt. Først får dyra et varselsignal i form av lyd når de nærmer seg grensa. Hvis de ignorerer lyden får de et kort støt gjennom klaven. Praksisen har vist at dyra fort lærer seg dette og at de holder seg innenfor de grensene som dyreeieren har satt.

_5090151 / Plasteurhynchium striatulum / Bergmoldmose

Bergmoldmose Plasteurhynchium striatulum har en sørøstlig utbredelse i Norge. Arten er nå kjent fra 14 lokaliteter på strekningen Bamble i Telemark til Ringerike. Arten vokser på lave bergvegger og knauser i ulike typer skoger på kalkrik berggrunn. Den ser ikke ut til å tolerere åpne miljøer og alle kjente lokaliteter har et nokså dekkende kronesjikt.

KA_150805_23 / Lobaria hallii / Fossenever <br /> Lobaria pulmonaria / Lungenever

KA_150805_23 / Lobaria hallii / Fossenever
Lobaria pulmonaria / Lungenever

Bildet viser blant annet fossenever og lungenever på gran i en fossesprutsone. Fossenever er en sjelden lavart som er knyttet til lokaliteter med høy luftfuktighet. Arten har sin hovedutbredelse langs kysten fra Trøndelag til Troms, men finnes også i enkelte fuktige bekkekløfter på Østlandet. I bekkekløftene på Østlandet kan vi finne fossenever i velutviklede fossesprøytsoner, og disse er en utforming av boreal regnskog og har flere arter felles med de boreale regnskogene i Midt-Norge. Lungenever er en signalart for disse miljøene. I bakgrunnen kan fossen sees.

KA_110817_4221 / Cantharellus cibarius / Kantarell

Kantarellen er en av våre beste og mest kjente matsopper. Den dukker opp fra slutten av juni og utover høsten.

KA_08_1_1773 / Solidago canadensis / Kanadagullris

Kanadagullris er en karplante som opprinnelig kommer fra Nord Amerika. Planten produserer opptil 10000 frø som spres med vinden, det gjør at spredningspotensialet er svært stort. Arten danner ofte tette kjerr som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota. Disse faktorene øker plantens konkurranseevne ved at den hindrer andre planter å vokse der. Resultatet blir at kanadagullris danner monokulturer, og påvirker biomangfoldet negativt. Kanadagullris blir bekjempet med slått og rydding av planterester for å hindre frøsetting. Kilde: www.sabima.no

bb549 / Lagopus muta / Fjellrype

Fjellrype (Lagopus muta) lever på snaufjellet.

bb578 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Orrhaner som utfordrer hverandre på leik.

KA_140614_4804 / Uria lomvia / Polarlomvi

Polarlomvi er en typisk alkefugl med svart og hvit fjærdrakt. Den ligner på lomvi, men har litt kortere og kraftigere nebb med en smal hvit stripe langs kanten av overnebbet. Polarlomvien er en arktisk art som på fastlandsnorge kun hekker i meget små antall i noen få fuglefjell i Finnmark. Den er imidlertid en tallrik hekkefugl i fuglefjell på Bjørnøya og Spitsbergen og ellers sirkumpolart gjennom hele Arktis. Den hekker i tette kolonier på smale hyller i bratte klippevegger, ofte flere tusen par sammen. Bildet viser en gruppe med polarlomvi på et isflak innerst i Lilliehöökfjorden nordvest på Spitsbergen.

KA_06_1_1328 / Cortinarius meinhardii / Kanarigul slørsopp

Kanarigul slørsopp danner mykorrhiza med gran og iblant furu, i ekstremrik kalkskog. Kun kjent fra gammel barskog og har kjerneutbredelse i Asker-Bærum og Grenland.

BB 10 0114 / Ursus arctos / Brunbjørn

Bjørnehi graves gjerne ut i en gammel maurtue. Brunbjørnen ble utryddet som ynglende art i Norge og den lille bestanden som finnes i dag er ikke levedyktig pga. omfatende skadefellinger. Det finnes små forekomster av brunbjørn i Hedmark, Trøndelag og Passvik som er et resultat av innvandring fra relativt store bestander i Sverige, Finland og Rusland.

DSC_0427 / Cortinarius calochrous

Rosaskiveslørsopp (Cortinarius calochrous) er en mykorrhizasopp knyttet til gran i rike kalkskoger.

BB_20181014_0098 / Alnus incana / Gråor

Bildet viser karakteristiske symptomer etter Phytophthora på barken av gråor, bestående av tjærefargete flekker og sprekker. Slektsnavnet Phytophthora kommer fra gresk og betyr planteødelegger. De hører til et eget rike (Stramenophila) på linje med sopp-, dyre- og planteriket. På verdensbasis er det påvist ca. 150 arter av Phytophthora, der noen er blant de verste skadegjørere som finnes på treaktige vekster. De fleste Phytophthora-arter er jordboende, men sporene sprer seg effektivt med vann.

BB 09 0369 / Mergellus albellus / Lappfiskand

Lappfiskand er en ganske sjelden dykkand, som hekker i klare sjøer og stille vassdrag i nordlige taigabeltet. I Norge hekker den bare regelmessig i Øst-Finnmark. Arten sees fåtallig under trekket lenger sør i Norge, på vei til og fra overvintringsområdene i Mellom-Europa. Noen få fugler overvintrer lengst syd i landet. Her en lappfiskand hunn.

_SRE5674 / Anomoporia bombycina / Huldrekjuke

Huldrekjuke er en sjelden kjuke som er knyttet til rike lavlandsskoger med mye død ved. Her på furulåg i kalkrik furuskog.

KA_08_1_1378 / Bunias orientalis / Russekål

Russekål kommer fra Vest-Asia og Øst-Europa. Den kom til Norge på starten av 1800-tallet og står nå på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i Norge. Der er den vurdert til høy risiko. Ettersom den er såpass stor og dominerende trenger den til side og skygger for den naturlige floraen. Den har også et velutviklet rotsystem som gjør den vanskelig å fjerne, og den sprer seg rakst.

KA_100819_5714 / Fistulina hepatica / Oksetungesopp

Oksetungesopp (Fistulina hepatica) er en sopp som skaper kraftig brunråte på eik. Du finner den helst på ordentlig gamle eiketrær både i kulturlandskapet og i skogen. Den vokser ofte langt nede på basis av levende trær eller døde trær.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1051
1052
1053
1054
1055
1056
1057
1058
1059
1060
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.