Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

KA_170423_46 / Tetrao tetrix / Orrfugl

Senvinter og vår er en viktig tid for orrfuglen. Det er da hannene samles på de tradisjonelle spillplassene og kjemper om hunnenes gunst. Spillplassen er gjerne en åpen myr, men kan også være et islagt vann eller åpne koller i fjellskoggrensa. Kampene kan være harde da det stort sett bare er de tøffeste som får mulighet til å parre seg med orrhønene. Orrhønene kommer inn på leiken i slutten av april til starten av mai litt avhengig av hvor høyt over havet, og hvor i landet leiken er. På bildet spankulerer høna mellom hanene på leiken.

BB_20240713_0027 / Butomus umbellatus / Brudelys

Brudelys er en flerårig vannplante med krypende jordstengel og som vokser i matter. Hoveddelen av europeiske planter er trolig ikke frøreproduserende, men de formerer seg effektivt vegetativt og spres trolig med fugl. Brudelys vokser på grunt vatn i tjern og elver og er vidt utbredt i Europa nord til deler av Sverige og Finland. I Norge er den kjent fra to områder, hhv. øst i Akershus og i Finmark. Bildet viser forekomst som har vært plantet ut. Kilde: Artsdatabanken

_SRE0655 / Fuscopannaria confusa / Fossefiltlav <br /> Lobaria scrobiculata / Skrubbenever

_SRE0655 / Fuscopannaria confusa / Fossefiltlav
Lobaria scrobiculata / Skrubbenever

Skrubbenever (Lobaria scrobiculata) med den småvokste fossefiltlav (Fuscopannaria confusa) i underkant. På tynne einerkvister i utkanten av fuktig sumpskog. Fossefiltlav er utelukkende knyttet til lokaliteter med svært høy luftfuktighet.

SIG_3236 / Cladonia parasitica / Furuskjell

Laven furuskjell vokser på godt nedbrutte, men harde, gamle dødvedstokker av furu.

BB_20160714_0134 / Sterna paradisaea / Rødnebbterne

Rødnebbterne er en trekkfugl som hekker på kysten i arktiske og subarktiske strøk av Europa, Asia og Nord Amerika. Den trekker over ekstreme avstander og er antageligvis den fuglen som gjennomfører det lengste trekket da den reiser helt ned til antarktiske farvann. I Norge hekker den langs det meste av norskekysten samt ved ferskvann i innlandet i Nord-Norge og flere steder i sørnorske fjelltrakter. Den er en vanlig hekkefugl langs kysten av Svalbard. Rødnebbterna er en kolonihekker og har reir i en grunn grop på bakken.

BB 15 0604 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Kystvakten er en avdeling i det norske Sjøforsvaret. Kystvaktens oppgaver er suverenitetshevdelse i norske farvann, fiskeri-, toll- og miljøoppsyn, anløpskontroll, redningstjeneste og bistand til havs. Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser knølhval som dykker og et kystvaktskip.

_8280321 / Camarophyllopsis schulzeri / Gulbrun narrevokssopp

Gulbrun narrevokssopp Camarophyllopsis schulzeri forekommer i semi-naturlig eng og andre åpne grasmarker, men er også funnet i edellauvskog og beitet skog. Den er funnet i de fleste fylker i Sør-Norge, spredt i Trøndelag.

BB_20191106_0028 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191106_0028 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.

KA_140614_4771 / Fulmarus glacialis / Havhest

Havhest hekker vanligvis i løse kolonier på avsatser i bratte kystklipper eller i jordhull på utilgjengelige skråninger. Havhest er en stormfugl som er i nær slekt med albatrossene. Her er den fotografert på Svalbard i lav flukt over isen.

BB_20160319_0159 / Corylus avellana / Hassel

Hannrakkel av hassel tidlig om våren. Mange er allergiske mot pollen fra hassel.

_5126451 / Oxalis acetosella / Gjøkesyre

Liten hulhet med oppsamlet vann og næringstoffer kan utgjøre et viktig mikrohabitat for andre planter. Som på bilde der gjøkesyre vokser i hulhet på en gammel rogn.

BB_20170315_0024 / Aegithalos caudatus / Stjertmeis

Stjertmeis er en liten, rund meis som kjennetegnes av lang stjert, snøhvitt hode og rosa skuldrer og kroppssider. Fuglen lever hovedsakelig av insekter og andre smådyr. Den hekker sparsomt i løv og blandingsskoger over store deler av Norge, men er vanligst nord til Trøndelag. Om vinteren farter rastløst rundt i mindre grupper, ofte sammen med andre meiser

KA_120628_2639 / Platanthera montana / Grov nattfiol

Grov nattfiol er knytta til beite- og slåtteenger, samt lysåpen skog, for det meste på baserik grunn.

_5250447 / Sorbus meinichii / Fagerrogn

Fagerrogn vokser i kratt, skogkanter og lysåpen lauv- og blandingsskog, ofte på grunnlendt, noe baserik mark langs kysten.

KA_120324_0828 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. På bildet ser du snøugla sittende på en høyspentmast. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

BB 12 0362 / Polysticta stelleri / Stellerand

Stellerand hann. Stelleranda er en liten arktisk dykkand, med ganske lang stjert, flat isse og kantete hodeform. Hannen har karakteristisk fargerik praktdrakt, mens hunnen er mørkebrun. Den hekker på den russiske tundraen og har Øst-Finnmark som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Øst-Finnmark. Noen overvintrer også i Østersjøen. Kilde: Artsdatabanken

KA_140614_4700 / Ursus maritimus / Isbjørn

Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en ung isbjørn ved Raudfjorden på Svalbard. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html

KA_140928_2896 / Rangifer tarandus / Rein

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser rein fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette. Bildet viser en bukk som passer på en simle.

KA_180904_chlorella_mm / Chaenotheca chlorella / Vortenål

Vortenål vokser oftest i moderat skyggefulle områder i noe fuktig skog. Den forekommer oftest på høgstubber av bartrær, men er også registrert på ulike løvtrær.

BB_20180621_1730 / Eremophila alpestris / Fjellerke

Fjellerke har karakteristiske, markerte hodetegninger i svart og gult tegninger på hode, hals og bryst. Hannen har to små, svarte "fjærhorn" på hodet. Arten er utbredt i mange fjellområder på den nordlige halvkule. I Norge er den en sparsomt forekommende over tregrensa, fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. I Sør-Norge opptrer den bare i karrige områder i høyfjellet. Det forventes at klimaendringer vil føre til at bestanden av fjellerke går tilbake, som følge av at skog- og viervegetasjon sprer seg nordover og høyere til fjells når temperaturen øker. Fuglen vil forsvinne fra mange områder der den lever i dag når vegetasjonen som lerka er avhengig av endres.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
976
977
978
979
980
981
982
983
984
985
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.