Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

P8140067

Bildet viser tydelig forskjell i vegetasjonen på beitet areal (høyre side av gjerde) og ubeitet areal. Åpne beitede skoger er viktig for en rekke varmekjære og konkurransesvake arter.

BB 14 0056

Bruk av solcellepanel kan redusere strømforbruket. Bildet viser solcellepanel på hytte.

SR0_5915

Oslomarka på sitt beste, nypreppede løyper, gode skiforhold og sol.

DSC_9456

Leirskråning ned mot Vorma med den sjeldene vegetasjonstypen alm-oreskog.

KA_130817_3447

Utsikt over deler av Kongsfjorden fra Ossian Sars naturreservat. I bakgrunnen ligger Blomstrandhalvøya og Blomstrandbreen. Fargeskillet i vannet kommer av sandholdig brevann fra Kongsbreen som blander seg med brevann fra de andre breene som ikke har så mye sand.

SIR_9400

Sandstrand på Jomfruland.

SR0_5920

Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.

KA_130820_4458

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her fra grive 2b i Gruvefjellet på oversiden av Longyearbyen. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Store mengder stein som er tatt ut av gruvegangene påvirker landskapet. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

BB_20170806_0281_

Avtrykk av blader på sten viser at det var skog med mye varmere klima på Svalbard for ca. 50 millioner år siden.

BB_20220412_0738

Kulldriften på Svalbard setter sine tydelige spor. Snøen rundt kullhavna i Longyearbyen inneholder tydeligvis mye kull. Gruvevirksomhet forurenser ikke bare snø, men også jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

_B141317

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved som er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

BB_20210715_0005

Bildet viser nylig utført boligbygging og tilhørende veibygging og terrengendinger i en bratt skråning. Slik utbygging i bratt terreng kan medføre omfattende inngrep, inngrep som er synlig på lang avstand.

KA_170927_7

Aurstadmåsan naturreservat består av en velutviklet konsentrisk høymyr. Strukturene kommer godt til syne i fugleperspektivet.

bb 06 0024

Åpent kulturlandskap med store gamle trær, og nedsnødd vedhaug etter rydding av gammel havnehage. Rydding av yngre trær bidrar til å holde det åpent rundt de gamle eiketrærne, slik at disse ikke konkurreres ut.

BB 12 0541

Utsikt fra Kolsås over bebyggelsen og skjærgården i Bærum. En stor del av trevegetasjonen i bebyggelsen er ivaretatt og gir området ett grønt preg.

BB 15 0324

Insekthotell som er satt opp i et bymiljø for å øke det biologiske mangfoldet og bedre forholdene for pollinerende insekter. Insekthotell er en kunstig skapt bolig for hullrugere insekter og andre småkryp. Her er det benyttet flere ulike døde plantematerialer for å tiltrekke seg ulike insekter.

_8020022

Skade i den tynne rødbarken høyt opp i furutreet etter skogbrann. Slike skader oppstår høyt i levende trær når varm røyk og flammer slikker opp i trekronene ved skogbrann. Dette er den vanligste type brannspor i lavlandsskogene i Follsjå.