Søkeresultat

Antall bilder funnet: 22499

SR0_4439

Turister på vei til Gaustatoppen eller Gausta (1883 moh.). Gaustadtoppen ligger ovenfor Rjukan i Tinn kommune og delvis i Tuddal i Hjartdal kommune i Telemark og er fylkets høyeste fjell. Fra Gaustatoppen har man Norges største utsikt, målt etter areal. Under ideelle forhold har en utsikt over et område på 60 000 km², noe som tilsvarer nesten en sjettedel av fastlands-Norges areal. Toppen er en populær turistattraksjon og på fine dager som dette kan det være mange besøkende.

BB_20210724_0229

Gammel granskog som er innhyllet i tåke kan gi en trolsk stemning.

KA_170709_51

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en som snorkler på Great Barrier Reef.

KA_130816_3158-sh

På vei inn Liefdefjorden på Svalbard. Tåka henger tungt rundt fjellene.

BB_20210912_0510

Egretthegre er stor, ensfarget, hvit hegre. I Norge observeres egretthegren regelmessig og i økende grad, men er enda ikke påvist hekkende. Egretthegrer lever primært av fisk, amfibier og krepsdyr de fanger under vading på grunt vann. Egretthegren er en såkalt kosmopolitisk art, som hekker i alle verdensdeler unntatt Antarktis. Arten ble desimert kraftig frem til starten av 1900-tallet, men har de siste tiårene vært i rask ekspansjon og nylig har den blitt påvist hekkende for første gang i mange land i Vest- og Nord-Europa.

BB 12 0221

Skigåer og trær som bukker på grunn av store mengder snø.

KA_160109_34-2

Vinterstemning i Trysil en tidlig vintermorgen med med snødekte graner.

BB 13 0212

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. Bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger. Her slås gjengroende slåttemark med forekomst av den uvanlige planten smalfrøstjerne, som er knyttet til det gamle jordbrukslandskapet og lever i baserike slåttenger og beitemarker.

KA_140913_p15-20

En flott høstdag på Blefjell. Blefjell byr på mange lett tilgjengelige og flotte fiskevann. Her fra sørøstre deler av Blefjell ved Holmvannet.

SR0_4690

Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.

BB_20170614_0096

Gjenåpnet naturlikt bekkeløp i urbant miljø. Gjenåpning av bekkelløp regulerer avrennningen i nedbørsperioder og kan på den måten dempe flom. Samtidig er de estetisk innbydende og kan være viktige for å ivareta og tilbakeføre biologisk mangfold.

DSC_6933

Naturskog av furu med mange gamle trær. Skogtypen er leveområde for mange sjeldne og rødlistede arter knyttet til gamle trær og død ved.

KA_130410_0898

Lyngheilandskapet er blant våre eldste kulturlandskap og er så gammelt som 4-5000 år. Lyngheiene hadde sin største utbredelse på 1800-tallet og i Norge strakte det seg fra helt i sør og opp til Lofoten i Nord-Norge. I dag har moderne jordbruk, skogplanting og opphørt bruk ført til at lyngheiene er en sterkt truet naturtype. I Norge finner vi verdens nordligste kystlyngheier. De er unike i sin utforming og Norge har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta dem. De er formet gjennom lang tids utnyttelse ved blant annet beiting, lyngbrenning og lyngslått. Bildet viser kystlynghei i kystlandskapet i Flekkefjord landskapsvernområde. Her har det blitt gjennomført lyngbrenning for å ta vare på restene av de gamle kystlyngheiene. Etter mange år med gjengroing har det samlet seg opp mye brennbart materiale slik at brannene kan bli gaske voldsomme.

KA_120908_6128-2

Tur til Skåne for å titte på fugl sammen med Håkon Gregersen, Finn Gregersen, Pål Martin Eid og Finn Gravem.

BB_20200707_0662

Delvis nedsnødd stein, som har form av et hjerte. Steinen er helt dekt av ulike arter skorpelav.

KA_100618_4016

Klokkefrosker er frosker som kan minne om padder. Fra huden skiller de ut et giftig sekret som er sterkt irriterende på angriperens slimhinner. På bildet ser du Bombina variegata som lever sør i Europa. I Sverige og Danmark har vi en slektning som heter klokkefrosk (Bombina bombina) som etter å ha vært utdødd i Sverige nå har blitt reintrodusert i de søndre deler av Sverige. I Danmark er den sjelden og i tilbakegang.

SR0_7348

Båtbrygger og gamle hus i Brevik sommerstid.

BB_20250902_0016

De nedlagte kobbergruvene ved Røros, som står på UNESCOs verdensarvliste, utgjør en alvorlig kilde til forurensning av tungmetaller som kobber, sink, svovel og jern. Tungmetallene fra gruvene ødelegger bl.a. livsgrunnlaget for fisk og annet liv i vassdrag som sokner til gruveområdene. Det er en stor utfordring å gjennomføre tiltak som reduserer forurensningen samtidig som det ikke skader de unike kulturminnene. Samlet transport fra Storwartz gruver var i 2002/2003 anslått til å være 1-2 tonn kobber per år og 3-9 tonn sink per år. Kilde: Miljødirektoratet

KA_130807_1767

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.

SR0_4671

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.