Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Antall bilder funnet: 8415
KA_140614_4683 / Ursus maritimus / Isbjørn
Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en ung isbjørn som ruller rundt på isen for å vaske seg etter å ha spist. Kilde: Norsk polarintitutt. http://www.npolar.no/no/arter/isbjorn.html
KA_140928_2961 / Rangifer tarandus / Rein
Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser rein fra Norefjellstammen, en stamme med gener fra svensk skogsrein. Reinsstammen var tamrein frem til 1968, men har levd fritt etter dette. Bildet viser to bukker som slåss. I bakgrunnen står to mennesker og ser på kampen.
KA_150409_34 / Phalacrocorax aristotelis / Toppskarv
Toppskarven hekker i kolonier langs kysten vår fra Rogaland og til Finnmark. Den foretrekker å hekke i sterkt kupert terreng ytterst mot havet. Skarven har en fjærdrakt som suger vann slik at den minsker problemet med oppdrift under dykkingen. Her er den fotografert på Hornøya i Finnmark.
KA_160816_271 / Haliaeetus albicilla / Havørn
En havørn som nettopp har plukket opp en fisk fra sjøen. Havørn lever stort sett av fisk og sjøfugl, men tar gjerne åtsler også. Havørna er vår største rovfugl og kan ha et vingespenn på opptil 2,65 meter. Etter et lavmål i bestanden på 1970-tallet på ca 400 par har bestanden tatt seg opp igjen og talte i 2000 ca 1900-2000 par. Havørna ble fredet i 1968.
BB 12 0505 / Clangula hyemalis / Havelle
Havelle hann i vinterdrakt. Havelle er en dykkand hekker i fjellsjøer og i dammer på tundraen, og overvintrer langs Norskekysten og langt til havs.
BB_20180327_0018 / Vulpes vulpes / Rødrev
Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet.
BB_20160721_0374 / Ursus maritimus / Isbjørn
Isbjørnen er verdens største bjørneart, og verdens største rovpattedyr. Den er imidlertid truet av den globale oppvarmingen. Oppvarmingen fører til at sjøisen i Arktis er i tilbakegang, spesielt om sommeren, og det er stor sjanse for at vi får et isfritt polhav om sommeren om få år. I og med at isbjørnen er helt avhengig av et isdekt hav for å forflytte seg mellom jakt- og hiområder er situasjonen kritisk for isbjørnen. Verdens isbjørneksperter frykter at dårligere isforhold vil føre til nedgang i isbjørnbestanden. Amerikanske forskere har antatt at verdens isbjørnbestand kan bli redusert til en tredel av dagens antall rundt år 2050. Bildet viser en isbjørn i en steinur, som går en usikker fremtid i møte fordi den har tilhold på en øy langt fra isdekt hav. Kilde: Norsk polarintitutt. Http://www.Npolar.No/no/arter/isbjorn.Html
BB 09 0197 / Coccothraustes coccothraustes / Kjernebiter
Kjernebiter på mosegrodd rot. Kjernebiteren er en fåtallig hekkefugl i edelløvskog i de sørlige og sørøstre delene av Norge. Mange fugler overvintrer hos oss, mens andre trekker til Mellom-Europa. Arten er lett kjennelig på det ekstremt kraftige nebbet, svart hakelapp og svart tøyle mellom nebb og øye. Kjernebiter har hatt en bestandsøkning de siste 15-20 årene, trolig som følge av klimaendringene. Bildet er tatt på foringsplass.
BB_20180327_0042 / Vulpes vulpes / Rødrev
Rødrev er ett vanlig pattedyr i de fleste miljøer og over nesten hele landet.
BB_20180512_9011 / Anas querquedula / Knekkand
Knekkand er en liten gressand. Hannen mangler har brunt hode med hvitt bånd fra over øyet bak i nakken. Hunnen ligner på krikkand hunne, men har helt grått nebb, mer tydelig stripe over kinnet og lys flekk ved nebbroten. Knekand hekker i grunne tjern og næringsrike innsjøer i Mellom- og Øst-Europa og nordover til Skandinavia. Den er en sjelden hekkefugl i Norge. Her portrett av en knekkand hann.
BB_20200520_0805 / Sterna hirundo / Makrellterne
Makrellterne har i voksendrakt orangerødt nebb med sort spiss og en svart hette. Resten av fuglen er lysegrå. Makrellterne er veldig lik rødnebbterne, men kan bla. skilles på lengre nebb og lengre bein. Den er en kystbunden terne. som hekker langs mesteparten norges kyst og enkelte steder i innlandet, dog mindre vanlig lengst i nord.. Makrellterne lever av små fisk, krepsdyr og insekter. Den er en utpreget langdistansetrekkfugl, som overvintrer utenfor kysten av vest- og sørlige deler av Afrika. Arten har gått kraftig tilbake de siste tiårene. Bildet viser en overlevering av fisk mellom hannfuglen og maken.
BB_20200229_0124 / Gavia adamsii / Gulnebblom
Gulnebblom er verdens største lom, som veier mer enn en grågås og har et tykt "dolkenebb". Denne arktiske fuglen er en norsk ansvarsart siden det antas at vi har mer enn 90 % av europeisk vinterbestand langs våre kyster. Bildet viser en fugl i vinterdrakt. I sommerdrakt har gulnebblom helsvart hode og hals og svart, hvitdroplet rygg.
BB_20210319_0229 / Cygnus olor / Knoppsvane
Bildet viser portrett av knoppsvaner. Knoppsvane hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Arten lever mest av alger og vannplanter som beites ned til en meters dyp. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren. Kilde: Artsdatabanken
BB_20191202_0617 / Bombycilla garrulus / Sidensvans
Sorbus aucuparia / Rogn
Sidensvans som spiser rognebær. Sidensvans er en trekkfugl som overvintrer i Midt- og Sør-Norge, men hekker i barskogene i Nord-Skandinavia og nord i Russland.
BB_20190802_0257 / Lagenorhynchus acutus / Kvitskjeving
Kvitskjeving er ein tannkval i delfinfamilien. Voksne dyr blir 1,9 til 2,8 meter lang, er svart oventil, har hvit buk, og karakteristiske hvite og gulaktige felter langs sidene av kroppen. Den kan lett forveksles med den nærstående delfinarten kvitnos. Kvitskjeving er en nordatlantisk art som holder til i tempererte til polare havområder, ofte i store flokker. I norske farvann er den vanligst langs kysten av Vestlandet og nordover til Troms. Sommeren 2019 ble den også sett i ganske store antall i Oslofjorden. Bildet viser en kvitskjeving som hopper.
BB 10 0416 / Vanellus vanellus / Vipe
Vipe er forsatt en av våre vanlige vadefugler, men har gått kraftig tilbake som en følge av intensiveringen av jordbruket. Bildet viser vipe med traner i bakgrunnen.
BB_20200524_0162 / Phylloscopus sibilatrix / Bøksanger
Bøksanger er en bladsanger med gulgrønn overside og lysegul farge på strupen og sidene av hodet. Den kjennes lettest på sin karakteristiske sang, som består av en akselererende trille - lik en mynt som snurrer på et bord. Bøksanger er en insektseter som hekker i store deler av Europa og overvintrer i tropisk Afrika. I Norge er den en vanlig hekkefugl i løvskoger og blandingskoger nord til Nordland.
BB_20191110_0236 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn
Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av rogn.
BB_20170305_0017 / Accipiter gentilis / Hønsehauk
Tetrao tetrix / Orrfugl
Hønsehauk er en relativt stor rovfugl. Den hekker fortrinnsvis i storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til manøvrering i skog. Redet er stort og plassert midt i treet og brukes ofte flere år på rad. Hønsehauk livnærer seg av mindre pattedyr og middels store fugler. Bestanden har gått betydelig tilbake gjennom flere tiår. Bildet viser en 1,5 år gammel hønsehauk med uregelmessige horisontale bånd på bryst, som spiser på en utlagt orrhøne.
KA_160501_20 / Triturus cristatus / Storsalamander
Stor salamander er knyttet til næringsrike dammer og myrtjern. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig. Bildet viser en hann i parringstiden hvor han får en stor rygg- og halekam.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
19473
bilder i databasen.