Hagemark med store og gamle edelløvtrær er viktige miljøer for mange truede arter. Bildet viser en eldgammel lind som tidligere har vært styvet. Beiting, rydding og hogst av uvalgte trær har bidratt til å utforme dette spesielle skogmiljøet.

Gammel, åpen og beitepreget eikeskog i tilknytning til kulturlandskapet på Røer. Dette er en av Europas nordligste eikeskoger. Skogen inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til gamle og hule eiker.

Tradisjonell og vakker norsk vinternatur etter kraftig snøfall. Den gamle barblandingskogen og myrene på Toåsen er administrativt fredet av Nesodden kommune.

Gammel, hul eik i kulturlandskapet rundt Røer gård på Nesodden. Dette er trolig den groveste eika på Nesodden. Treet inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til de mange hule og gamle eiker. I dette treet lever flere rødlistede insektarter.

Hagemark med store og gamle edelløvtrær er viktige miljøer for mange truede arter. Bildet viser en eldgammel lind som tidligere har vært styvet. Beiting, rydding og hogst av uvalgte trær har bidratt til å utforme dette spesielle skogmiljøet.

Kveldsstemning med fullmåne over snøtunge graner på Ringebufjellet.

Trolsk stemning med bål og snøtunge trær i fjellskogen.

Skigåing blandt snøtunge trær i tregrensa mot fjellet.

Allé med gamle trær i et parkmiljø en tåkefull morgen. Slike trær bidrar til et rikt fugleliv og ofte et rikt mangfold av insekter knyttet til gamle trær. Gamle trær i byer gir en fin naturopplevelse og bidrar til å fremme helsen for store befolkningsgrupper.

Tåke gir en trolsk stemning i fjellskogen, men man skal passe seg for å gå se vill. Trærne bøyer seg på grunn av rim og fuktig snø.

Trolsk stemning i fjellskogen. Lyset fra en lykt lyser opp snøtunge trær som bøyer seg i vinternatten.

Gammel, åpen og beitepreget eikeskog i tilknytning til kulturlandskapet på Røer. Dette er en av Europas nordligste eikeskoger. Skogen inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til gamle og hule eiker.

Trolsk stemning med bål og snøtunge trær i fjellskogen.

Gammel og grov styvingsask i åpent kulturlandskap med hul basis.

Mollestadeika er Norges tredje største eik målt i tykkelse og omkrets. Eika er hul, men den vokser fremdeles. Omkretsen på eika 50 cm over bakken er 10,5 meter og hullet i eika har en diameter på ca 130 cm. Slike gamle og grove eiker har mange sjeldne og kravfulle arter med bl.a. insekter, lav, mose og sopp knyttet til seg.

Åpent beitelandskap med gammel, hul ask. Dette er verdifulle livsmiljøer for rødlistede arter.

Skigåing blandt snøtunge trær i tregrensa mot fjellet.

Hagemark med gammel og hul eik. Fra Jomfruland, et nasjonalt utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Hagemark med store og gamle edelløvtrær er viktige miljøer for mange truede arter. Bildet viser en eldgammel lind som tidligere har vært styvet. Beiting, rydding og hogst av uvalgte trær har bidratt til å utforme dette spesielle skogmiljøet.

Bildet viser Magne Flåten som holder en av fem voksne eremittbiller som i 2017 ble satt ut på en ny lokalitet i en beitehage ved Berg kretsfengsel. Formålet er å øke overlevelsesmuligheten til den sjeldne billen som kun har ett kjent levested i Norge. Prosjektet ledes av NINA og er på oppdrag fra Miljødirektoratet via Fylkesmannen. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.