Kalklavene Squamarina cartilaginea (venstre) og den hvite Toninia candida sammen på kalkberg ved Mjøsa.

Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet. Ofte vokser den på kanten av bergene og er i så måte utsatt for tråkk og slitasje. Her fra åpen grunnlendt kalkmark i Grenland.

Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet.

Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet.

Varme kalkberg mot fjorden er viktig levested for en rekk krevende lav og moser. Nedbygging av arealene og tråkkslitasje er en av mange trusler.

Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet. Ofte vokser den på kanten av bergene og er i så måte utsatt for tråkk og slitasje. Her fra åpen grunnlendt kalkmark langs sti i Grenland.

Kalklavene kalkskiferlav (nederst) og kalkbruskskjell (øverst) på solvarm kalkvegg langs Tyrifjorden.

Kalkberg mot Mjøsa med Squamarina cartilaginea på berget nærmest.

Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet. Her fra åpen grunnlendt kalkmark i Grenland.

Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet.

Skorpelaven Squamarina cartilaginea vokser på eksponerte kalkberg på Østlandet.

Den fremmede planten gravbergknapp fjernes for å redde brukkalkskjell (Squamarina cartilaginea). Bruskkalkskjell vokser på sør- til vestvendte, lysåpne, tørkeutsatte kalkberg, ofte nær sjøen eller innsjøer. Arten er truet av utbygging, utvinning, tråkk og slitasje fra turisme og rekreasjon, konkurranse fra fremmede arter, gjengroing og forurensning. Utbredelsen i Norge er begrenset til kambrosiluren i Oslofeltet, fra Bamble i sør til Ringsaker i nord. Globalt har arten en temperert til subtropisk utbredelse, med flest kjente forekomster i Europa og tilgrensende deler av Asia og Afrika. Kilde: Artsdatabanken