Søkeresultat

Antall bilder funnet: 113

SIG_7673 / Centaurium littorale / Tusengylden

Strandeng med tusengylden. Arten er knyttet til lavvokste havstrandenger som enten er beitet, slått eller eksponerte.

BB 15 0424

Marin forsøpling har blitt et stort miljøproblem. For eksempel setter fugler, sjøpattedyr, hummer og andre dyr seg fast i redskaper og skades av plast de spiser. Plast bidrar til forurensing av verdenshavene, tas opp i næringskjeden og blir sannsynligvis til slutt en del av vår mat. Bildet viser plastsøppel og strandrydding under strandryddeaksjon. Området der det ryddes er en biologisk verdifull strandeng i en poll, som både en del av skjærgårdsparken med sikrede friluftsområder i Aust-Agder og inngår i Raet nasjonalpark.

SR0_4627 / Centaurium pulchellum / Dverggylden

Dverggylden er en karplante som er knyttet til strandenger. Den blir fort skygget ut av andre arter og er derfor begunstiget av et aktivt beite.

KA_110615_3705 / Equus caballus / Hest

Hest som beiter på strandenger i Ilene naturreservat.

BB 07 0030 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm (Vipera berus) som soler seg. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB 07 0107 / Calidris ferruginea / Tundrasnipe <br /> Tringa totanus / Rødstilk

BB 07 0107 / Calidris ferruginea / Tundrasnipe
Tringa totanus / Rødstilk

Fødesøkende tundrasiper i vinterdrakt på en strandeng med botanisk verdifulle pusleplantesamfunn. Et nettverk av slike verdifulle rasteplasser med store mengder føde er er avgjørende for at disse vadefuglene skal overleve trekket mellom hekkeområdene i arktis og overvintringsområdene i tropisk Afrika.

$RB6CXPJ / Centaurium littorale / Tusengylden

Strandeng med tusengylden. Arten er knyttet til lavvokste havstrandenger som enten er beitet, slått eller eksponerte.

BB 06 0144

Strandeng i mudderbukt dominert av planten fjæresalturt. Dette er en uvanlig og bevaringsverdig naturtype. Slike bukter har i betydelig grad vært utsatt for ulike inngrep, som for mudring, anleggelse av småbåthavner og sandstrender. Fjæresalturt er en mindre vanlig karplante, som vokser spredt langs kysten fra Fredrikstad til Kristiansand.

BB 07 0031 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm (Vipera berus) som blir studert av en biolog. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

SIG_7639 / Centaurium littorale / Tusengylden

Strandeng med tusengylden. Arten er knyttet til lavvokste havstrandenger som enten er beitet, slått eller eksponerte.

KA_151105_5

KA_151105_2

BB 08 0140

Østerdalselven, som har sine kilder i Femundsmarka, meandrerer over en stor elveslette med vellutviklet våtmarksvegetasjon og bekkeløp. Dette er biologisk rike miljøer som er viktige for en lang rekke arter av vannplaner, ferskvannsinsekter og våtmarksfugl. Flere av artene som er knyttet til slike miljøer er i dag truet av at miljøene blir ødelagt av inngrep, vassdragsregulering eller gror igjen.

KA_100630_4897-Pano / Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og og er bl.a. salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon.

_7070196 / Inula salicina / Krattalant

Krattalant er en flerårig urt som vokser i store, tette matter. Arten er knyttet til berg og tørrbakker samt semi-naturlig eng på baserik grunn på Østlandet. Her fra en kalkrik fukteng langs Steinsfjorden.

KA_06_1_0851

Strandrødtopp er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.

KA_08_1_1517 / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge

Ormetunge er knyttet til to typer habitater som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger og slåtte/beiteenger på baserik grunn. På strandeng har arten fortsatt en del forekomster i Østfold, men ellers få i kystfylkene nord til Møre og Romsdal (flest i Rogaland). På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten praktisk talt forsvunnet i Sør-Norge, men har store og stabile forekomster på Helgelandskysten. Her er den fotografert på en strandeng i Tjøme kommune. (Kilde www.artsdatabanken.no)

_7070316 / Inula salicina / Krattalant

BB_20240811_0049

Langgrunne strandområder langs kysten er biologisk rike områder og viktige for en lang rekke artsgrupper, som karplanter og vannfugl. Slike områder er f.eks. betyndningsfulle for hekkende og rastende vadefugler under trekket. Bildet viser en stor strandeng og mudderbukt med verdifull flora og rikt fugleliv på Andøya. En vei som er bygget gjennom området har forringet lokaliteten. I tillegg til at slike inngrep fører til arealbeslg og oppdeling av naturområder i mindre deler, fører de ofte også til hydrologiske endringer (f.eks. uttørking, drenering og endringer i tidevannets påvirkning), endringer i vekstvilkår, etablering og spredning av fremmede arter og forstyrrelse.

BB_20240811_0045 / Chamerion angustifolium / Geitrams

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22299 bilder i databasen.