Søkeresultat

Antall bilder funnet: 470

_5126290 / Ulmus glabra / Alm

Gammel høstingsskog i bratte steinete lier på Vestlandet. Lauv var en viktig forressurs i gamle dager. De gamle lauvingstrærne med hulheter og grov bark er i dag viktige for biologisk mangfold.

_5126256 / Hymenochaete ulmicola / Almebroddsopp <br /> Ulmus glabra / Alm

_5126256 / Hymenochaete ulmicola / Almebroddsopp
Ulmus glabra / Alm

Almebroddsopp finnes i rik edelløvskog med alm, særlig i frodige miljøer. Lever på barken av gamle, store, grovbarkete levende almetrær, særlig i nedkant av grove barkflak. Varmekjær art, knyttet til lokalklimatisk gunstige steder.

BB_20171030_0012 / Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel

Bildet viser store mengder sprikemispel i høstfarger (både i forgrunnen og bakgrunnen), som har spredd seg i kantkratt og artsrik, grunnlendt, åpen kalkmark i Oslofjorden. Sprikemispel er en langlevd flerårig busk på rundt 2 meters høyde som stammer fra Kina. Den har rikelig frøformering. Fruktene spres med fugl. Arten ble innført som hagebusk på 1900-tallet, med meget rask ekspansjon fra slutten av 1900-tallet, Den invaderer en lang rekke skogtyper, skogkanter, kratt og åpen, grunnlendt mark. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Kilde: Artsdatabanken.

BB_20191103_0265 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus intermedia / Svensk asal

BB_20191103_0265 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus intermedia / Svensk asal

Konglebit er vår største fink. Det er en utpreget taigaart, knyttet til det nordlige barskogsbeltet fra Øst-Finmark og østover. Noen få par hekker i høyereliggende barskoger i Hedmark og Oppland. Arten lever først og fremst i eldre barskoger, men kan enkelte høster opptre invasjonsartet og trekker da sørover og mot tettbebyggelse. Der livnærer den seg av bær av rogn og asaler. Bildet viser en voksen hann som spiser bær av svensk asal.

BB_20170915_0040

Geitved er en 2-4 m høy, bladfellende busk eller lite tre med en kraftig og ofte kroket stamme og korte, tykke og stive greiner. De blanke bladene er 3-7 cm lange, ovale og lette å kjenne igjen på den sagtannete kanten og de tydelige bueformede nervene. Geitved har en sørøstlig utbredelse og finnes spredt på Østlandet og langs Sørlandskysten. Geitved vokser helst på solåpne, tørre og steinete steder i skog, skogbryn, kratt og hager, og planten foretrekker kalkholdig jord. Kilde: Urtekildens planteleksikon

BB 15 0377 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Prunus domestica / Plomme

BB 15 0377 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Prunus domestica / Plomme

Åkerhumle som sanker nektar på blomstrende plommetre. Åkerhumle er en av våre aller vanligste humler og finnes nesten overalt, men er ikke vanlig i fjellet. Det er en hardfør art som kan være aktiv både i overskyet vær og langt utover høsten. Arten opptrer med tre ulike underarter i Norge, og den den typiske formen er brunoransje med et bredt svart bånd på bakkroppen. Kilde: Artsdatabanken.

KA_160509_32 / Drymocallis rupestris / Hvitmure

Hvitmure finnes i Norge bare noen få steder innerst i Oslofjorden. Her vokser den på strandenger, strandberg og kalkrike enger. Bildet viser et eksemplar fotografert i Italia.

SIR_5556 / Ulmus glabra / Alm

Lauveng med en nystyvet alm. Nystyving/nylauving er viktig for å opprettholde kontinuiteten etter hvert som de gamle trærne dør. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. Etterhvert som almene blir gamle utgjør de viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

SIG_7616 / Rubus chamaemorus / Molte

Moltekart i fattig sumpskog.

bb571 / Rubus chamaemorus / Molte

Høsting av multer (Rubus chamaemorus).

BB 12 0400 / Hesperis matronalis / Dagfiol <br /> Rosa rugosa / Rynkerose

BB 12 0400 / Hesperis matronalis / Dagfiol
Rosa rugosa / Rynkerose

Rynkerose er opprinnelig fra Øst-Asia, men ble på 1800-tallet innført til Europa. I Norge er den i dag vanlig i kyst og fjordstrøk i Sør- og Midt-Norge nord til Lofoten. Rynkerose er lite kravstor til levested og er salttolerant. Langs strender kan den derfor danne tette bestander og utkonkurrere annen vegetasjon. Her vokse den sammen med dagfiol, som sees med fiolette blomster oppe til høyre i bildet. Dagfiol er fremmed prydplante i Norge, som naturlig hører hjemme i Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. Den har trolig kommet inn som hagestaude før midten av 1800-tallet og forekommer i dag i store deler av Norge. Dagfiol har rikelig frøformering og evne til å fortrenge stedegen vegetasjon. Den kan opptre i store mengder i veikanter, jernbanekanter, industritomter og annen skrotemark i vid betydning, samt i gjengroende grasmark og eng. Noen steder i indre Oslofjord, slik som her på Nakholmen, invaderer den strandenger og strandberg med biologisk verdfiull naturlig vegetasjon.

P7071914 / Rubus caesius / Blåbringebær

Blåbringebær er knyttet til kantsoner, både på berg og mot elve- og sjøkanter. Her fra åpen kalkmark i stransone mot Tyrifjorden.

_SRE8145 / Ulmus glabra / Alm

Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

BB_20171030_0005 / Cotoneaster divaricatus / Sprikemispel

Bildet viser store mengder sprikemispel i høstfarger, som har spredd seg i kantkratt og artsrik, grunnlendt, åpen kalkmark i Oslofjorden, med bl.a. store mengder smaltimotei i forgrunnen. Sprikemispel er en langlevd flerårig busk på rundt 2 meters høyde som stammer fra Kina. Den har rikelig frøformering. Fruktene spres med fugl. Arten ble innført som hagebusk på 1900-tallet, med meget rask ekspansjon fra slutten av 1900-tallet, Den invaderer en lang rekke skogtyper, skogkanter, kratt og åpen, grunnlendt mark. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt i skogtyper som ikke har et naturlig slikt, og kan forstyrre balansen mellom busker med saftige frukter og de fuglene som utnytter og sprer disse. Kilde: Artsdatabanken.

BB 13 0500 / Amelanchier spicata / Blåhegg <br /> Columba palumbus / Ringdue

BB 13 0500 / Amelanchier spicata / Blåhegg
Columba palumbus / Ringdue

Ringdue som spiser bær av blåhegg, og bidrar til spredning av arten ved at den flyr til nye steder der frøene faller ned via avføringen. Blåhegg Amelanchier spicata er en relativt langlevd busk fra nordøstlige Nord-Amerika med meget effektiv frøreproduksjon. Planten er innført til Norge som prydbusk og har spredt seg ut i norsk natur fra begynnelsen av 1900-tallet. Den finnes i dag godt etablert nord til Nord-Trøndelag. Den fortrenger hjemlige arter og kan danne et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har et slikt. Arten er angitt som invaderende i flere land, spesielt i Nord-Europa. Kilde Artsdatabanken

BB 13 0501 / Amelanchier spicata / Blåhegg <br /> Columba palumbus / Ringdue

BB 13 0501 / Amelanchier spicata / Blåhegg
Columba palumbus / Ringdue

BB 08 0183 / Sorbus aucuparia / Rogn

Kystmiljø i indre Oslofjord, med rogn som har masse rognebær i forgrunnen. Rogn (Sorbus aucuparia) er et av våre vanlige treslag som er utbredt over hele landet. Det har karakteristiske store blader som er oppdelt i parvise, frie småblad.

SIG_6881 / Sanguisorba minor / Pimpernell

Pimpernell er en sjelden art knyttet til tørbbakker. Arten er trolig innført som medisin/krydderplante og noen steder forvillet seg.

BB_20191106_0015 / Pinicola enucleator / Konglebit <br /> Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20191106_0015 / Pinicola enucleator / Konglebit
Sorbus aucuparia / Rogn

BB_20230719_0014 / Alchemilla mollis / Praktmarikåpe

Praktmarikåpe (Alchemilla mollis) er en fremmed plante i Norge, som opprinnelig kommer fra fjellområder i Øst-Karpatene, Kaukasus, Tyrkia og Nord-Iran. Det er flerårig, nokså grov, om lag halvmeterhøy urt med effektiv aseksuell frøformering med vind., folk, dyr og transportmidler. Praktmarikåpe er blitt en av de aller mest brukte prydplantene i offentlige parkanlegg, som har økt enormt i popularitet de siste par tiårene. Arten er i spredning over hele landet til nord i Finnmark og opp i fjellet. Arten er problematisk på grunn av at den fortrenger andre planter. Den ser dessuten ut til å være vanskelig å bekjempe. Kilde: Artsdatabanken.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 21281 bilder i databasen.