Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.

Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.

Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.

Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.

Finnmarkspors vokser i store deler av landet, men ikke på Vestlandet. Den er mest utbredt på indre deler av Østlandet og i Nordland, Troms og Finnmark. Den foretrekker fuktige voksesteder, men kan også vokse på tørre områder.

Utbygging er en alvorlig trussel mot gamle eiker i bymiljø. Inngrep i trærnes rotsone vl ofte på sikt medfære at træene dør eller bli betydelig svekket, og derfor kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko. Rotsonen til et gammelt løvtre strekker seg vanligvis 10-15 meter ut fra stammen.

Kjempetuja er et stort nordamerikansk treslag som ble innført til Norge i ca. 1870. Den ble forsøkt som produksjonstreslag (tømmer) og her plantet i hager og parker. Arten vokser i dag spredt langs kysten fra Østfold til Lofoten. På grunn av problemer med frostskader, viltskader, høyt krav til sommervarme og angrep av en del sykdommer har den aldri blitt noen suksess for skogbruket i Nord-Europa. Kjempetuja har i dag har stabil eller svakt negativ bestandsutvikling i skog. Klimaendringer kan imidletid favorisere den. Frøene er vindspredte og kan spres over betydelige avstander, ikke minst fra fullvoksne trær som blir meget høge og dermed har større rekkevidde i spredning. Kilde: Artsdatabanken

Flere fremmede arter av rhododendron er vanlige hageplanter, som sprer seg stadig oftere ut i skogsnatur. De kan som følge av dette bli et fremtidig økologisk problem.

Flere fremmede arter av rhododendron er vanlige hageplanter, som sprer seg stadig oftere ut i skogsnatur. De kan som følge av dette bli et fremtidig økologisk problem.