Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne som har vært bekjempet med plantevernmidler. Behandling med plantevernmidler må gjentas over flere år da parkslirekne er en svært seiglivet plante og det er vanlig at det kommer opp nye skudd etter sprøytingen.

Sprøyting av åkre med plantevernmiddel for bekjempelse av ugress. Omfattende bruk av noen plantevenmidler kan forårsake skade på miljø og helse.

Sprøyting av åkre med plantevernmiddel for bekjempelse av ugress. Omfattende bruk av noen plantevenmidler kan forårsake skade på miljø og helse.

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne som har vært bekjempet med plantevernmidler. Behandling med plantevernmidler må gjentas over flere år da parkslirekne er en svært seiglivet plante og det er vanlig at det kommer opp nye skudd etter sprøytingen.

Sprøyting av åkre med plantevernmiddel for bekjempelse av ugress. Omfattende bruk av noen plantevenmidler kan forårsake skade på miljø og helse.

Sprøyting av åkre med plantevernmiddel for bekjempelse av ugress. Omfattende bruk av noen plantevenmidler kan forårsake skade på miljø og helse.

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne som har vært bekjempet med plantevernmidler. Behandling med plantevernmidler må gjentas over flere år da parkslirekne er en svært seiglivet plante og det er vanlig at det kommer opp nye skudd etter sprøytingen.

En flaske med ugressmiddelet roundup, som inneholder det aktive stoffet glyfosat. Glyfosat hemmer et enzym i plantene som er nødvendig for å lage aminosyrer. Preparater med glyfosat er de mest brukte plantevernmidlene i Norge, og brukes særlig til bekjempelse av kveke ved ensidig korndyrking, ugress i hager, i skog- og juletreplantasjer, langs veier og jernbane. Det har vært mye diskusjon knyttet til om glyfosat kan være skadelig på helse og miljø.