Søkeresultat

Antall bilder funnet: 255

KA_140612_3857 / Erignathus barbatus / Storkobbe

Storkobbe er med sine opptil 3-400 kg en av de største selene i norske farvann. Den er kjent for å ha lange fine barter. Storkobben er avhengig av drivis, som den kaster (føder) selungen på om våren. Arten er derfor truet av klimaendringene.

KA_140612_3855 / Erignathus barbatus / Storkobbe

KA_140612_3854 / Erignathus barbatus / Storkobbe

KA_140612_3860 / Erignathus barbatus / Storkobbe

KA_170717_27

Tropiske korallrev er bland de mest artsrike og biologisk verdifulle naturmiljøene i verden. Korallrevene er samtidig sterkt truet av inngrep og klimaendringer. Great Barrier Reef i Australia er verdens største korallrev og har blitt sterkt berørt av klimaendringene. I 2016 og 2017 var det omfattende bleking av korallene på Great Barrier Reef og en antar at så mye som halvparten av revet ble berørt i denne perioden. Bleking er en prosess initiert av at vannet hvor korallene lever blir for varmt slik at algene i korallene dør. Dette er synlig ved at korallene mister de flotte fargene sine. Hvis tilstanden normaliserer seg kan algene komme tilbake, men dette tar lang tid. Mye av det som ble bleket i 2016 og 2017 har allerede dødd. Bildet viser en som snorkler på Great Barrier Reef.

KA_150902_1

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

KA_150902_16

Økte nedbørsmengder på grunn av et endret klima vil også føre med seg flere og større flommer. Ekstremvær vil bli vanligere. Bildet viser resultater av en storflom i Røyken høsten 2015.

BB_20160728_0081

Bildet viser at bakken under et næringsrikt fuglefjell har sunket og sprukket opp, i forbindelse med tining av permafrosten. Dette har sannsynligvis sammenheng med klimaendringene. Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten i arktis, og har ligget slik i tusenvis av år. Ved tining av permafristen frigis karbonen til atmosfæren i løpet av få år. Man frykter at den globale oppvarmingen vil akselerere permafrost-opptiningen og gjennom det vil føre til stadig økende frigjøring av karbon: global oppvarming gjør at permafrost tiner, det gir mer klimagassutslipp, som igjen akselererer oppvarmingen. Dette er en tilbakekoblingsmekanisme der man risikerer å passere et «vippepunkt» i forhold til klimaendringene.

KA_140615_5154 / Erignathus barbatus / Storkobbe

BB_20160717_0539

Isfjell som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden, med Waggonwaybreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

BB_20160728_0084

Bildet viser at bakken under et næringsrikt fuglefjell har sunket og sprukket opp, i forbindelse med tining av permafrosten. Dette har sannsynligvis sammenheng med klimaendringene. Enorme mengder karbon ligger frosset fast i permafrosten verden over. Man frykter at den globale oppvarmingen vil akselerere permafrost-opptiningen og gjennom det vil føre til stadig økende frigjøring av karbon: global oppvarming gjør at permafrost tiner, det gir mer klimagassutslipp, som igjen akselererer oppvarmingen. Dette er en tilbakekoblingsmekanismer der man risikerer å passere et «vippepunkt» i forhold til klimaendringene.

BB_20160717_0585

Kalving fra Waggonwaybreen i Magdalenafjorden. Ismassene faller ned i bredporten, som fører en elv med smeltevann under breen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

KA_170716_84

KA_140615_5165 / Erignathus barbatus / Storkobbe

BB_20160728_0082

BB_20160717_0587

KA_130807_1767

En pals er en haug eller rygg på myr som er over en meter høy og som inneholder en kjerne av permafrost. Palser dannes i områder med lite nedbør og lav gjennomsnittlig årstemperatur. I Norge er dette hovedsakelig i indre strøk av Troms og Finnmark, men også i noen grad i Dovreregionen. Palsmyrene er varierte og dynamiske myrer med en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer og våte starr- og myrullområder. Dette gir mange muligheter for fugl både som hekkeområder og under fødesøk. Økende temperatur og mer nedbør gjør at permafrosten tiner og at utbredelsen av palsmyr minker. Palsmyr er dermed en truet naturtype. Dammen på bildet er sammenraste palskjerner med torvkantene som står igjen.