Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en flokk med både simler, kalver og bukker. I bakgrunnen skimtes et hyttefelt som i mange tilfeller begrenser vandringsmønsteret til reinsdyra.

Spredning av fremmede hagearter og hyttebygging er de største trusselen mot den unike engvegetasjone som finnes på øyene i Oslofjorden. Enkelte hageplanter, som opprinnelig ble plantet inntil hyttene, sprer seg ofte effektivt ut i omkringliggende natur. Her er syrin og og en fremmed bergknappart i ferd med å erstatte artsrik kalkrik engevegetasjon med bl.a. den rødlistede ansvarsarten dragehode. Her en ung busk av den fremmede hageplanten syrin. Syrin har evne til å bre seg utover ved rotskudd og på den måten danne store og tette forekomster. På øyene i indre Oslofjorden har syrin i stor grad erstattet biologisk verdifull engvegetasjon.

Hytter og gamle setre i fjellskogen ved Vierfjell.

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en flokk med både simler, kalver og bukker i fjellskogen. I bakgrunnen skimtes et hyttefelt som i mange tilfeller begrenser vandringsmønsteret til reinsdyra.

Reinsdyra har forplantningstid i august-november avhengig av hvor i landet de lever. Da har bukkene utviklet store og flotte gevirer som de bruker under slåsskampene seg imellom. Bildet viser en stor og flott bukk på vandring i fjellskogen. I bakgrunnen skimtes et hyttefelt som i mange tilfeller begrenser vandringsmønsteret til reinsdyra.

Endel steder i fjellet står hyttene spredt og er bygd skånsomt i terrenget med bevaring av trevegetasjon og uten omfattende veibygging og fremføring av strøm og vann. Slike inngrep påvirker vanligvis naturen i begrenset grad.

Hyttene blir flere og flere i fjellheimen vår.

Snart fremme. Vinterstemning i fjellbjørkeskogen.

Hyttebygging i fjellbjørkeskogen.

Strandengvegetasjon dominert av den fremmede planten hagepastinakk (Pastinaca sativa var. hortensis) på Lindøya i indre Oslofjord. Hagepastinakk er en toårig urt med frukter som spres med vind, spesielt med luftstrømmen langs veier og jernbaner. Planten farger mange veikanter på Østlandet gule i juli-august. Hagepastinakk kom trolig inn med ballast, med ulike transportmidler, og som forvillet fra grønnsakdyrkning i siste halvdel av 1800-tallet. Den hadde svak økning fram til 1930-tallet da den brått begynte å ekspandere i Oslo og Bærum, både langs veikanter og på grunnlendt kalkmark. Denne ekspansjonen har fortsatt, og arten har nå en sammenhengende forekomst mellom Skedsmo og Drammen, sikkert med flere millioner individer. Den er her så ekstremt vanlig langs veinettet og jernbanen at den pøser ut frukter til andre deler av Østlandet, som følger med biler og tog. I andre landsdeler er det mindre stabile forekomster av arten. Det forventes fortsatt sterk økning, både i utbredelsesområde og i fortetning. Risikoen ved planten er knyttet til at den er invasiv på den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark, særlig ved Oslofjorden, og at den fortrenger sjeldne og sårbare karplanter. Kilde: Artsdatabanken.

Fin utsikt fra Kjerringkollen innenfor Krokskogen naturreservat mot serverings- og overnattingsstedet Heggelia.

Vannscooterkjøring i indre Oslofjord, med Nakholmen og Oslo by i bakgrunnen . Vannscootere er blitt mer og mer vanlig langs kysten vår.

Hyttebyer med fremføring av veier og strøm har ofte svært omfattende og skadeling innvirkning på den sårbare naturen i fjellet.