Bildet viser ganske artsrik tørrbakke med blant annet mye ullurt ved kanonstilling på Østre Bolærne. Ullurt er en ettårig plante med karakteristiske hvitlodne stengler, blad og kurver i knippe. Den er vidt utbredt i Europa og Vest-Asia. Arten er knyttet til solvarme, tørre, tradisjonelt beitete grasbakker med glissent feltsjikt og hardt beitetrykk og til åpen, tørr sand- og grusmark og på andre skrotemark-pregete steder. Dens voksesteder er i tilbakegang. Tilbakegangen har trolig sammenheng med inngrep (masseuttak) i sand- og grusavsetninger og med opphør av beite på tørrbakker. Arten er eller har vært utbredt fra søndre Østfold og søndre Telemark nord til Nord-Gudbrandsdalen og over til indre Sogn. Kilde: Artsdatabanken

På mange øyer i indre Oslofjord harden fremmede planten gravbergknapp fortrengt stedegne og artsrik vegetasjon i område rmed den utvalgte naturtypen åpen grunnlendt kalkmark. Her er slike forekomster dekket til med presenning for å skygge ut ag ta livet av arten. Den stedegne vegetasjonen på sidene vil spre seg tilbake igjen når presenningene fjernes, og vegetasjonen vil bli restaurert.

På mange øyer i indre Oslofjord harden fremmede planten gravbergknapp fortrengt stedegne og artsrik vegetasjon i område rmed den utvalgte naturtypen åpen grunnlendt kalkmark. Her er slike forekomster dekket til med presenning for å skygge ut ag ta livet av arten. Den stedegne vegetasjonen på sidene vil spre seg tilbake igjen når presenningene fjernes, og vegetasjonen vil bli restaurert.

På mange øyer i indre Oslofjord harden fremmede planten gravbergknapp fortrengt stedegne og artsrik vegetasjon i område rmed den utvalgte naturtypen åpen grunnlendt kalkmark. Her er slike forekomster dekket til med presenning for å skygge ut ag ta livet av arten. Den stedegne vegetasjonen på sidene vil spre seg tilbake igjen når presenningene fjernes, og vegetasjonen vil bli restaurert.

Bildet viser ganske artsrik tørrbakke med blant annet mye ullurt, ormehode og harekløver ved kanonstilling på Østre Bolærne. Ullurt er en ettårig plante med karakteristiske hvitlodne stengler, blad og kurver i knippe. Den er vidt utbredt i Europa og Vest-Asia. Arten er knyttet til solvarme, tørre, tradisjonelt beitete grasbakker med glissent feltsjikt og hardt beitetrykk og til åpen, tørr sand- og grusmark og på andre skrotemark-pregete steder. Dens voksesteder er i tilbakegang. Tilbakegangen har trolig sammenheng med inngrep (masseuttak) i sand- og grusavsetninger og med opphør av beite på tørrbakker. Arten er eller har vært utbredt fra søndre Østfold og søndre Telemark nord til Nord-Gudbrandsdalen og over til indre Sogn. Kilde: Artsdatabanken