Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
Antall bilder funnet: 190
BB_20190302_0019
Klemetsrudanlegget er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter og bidrar med et stort punktutslipp av CO2. Anlegget gjenvinner husholdnings- og næringsavfall fra Oslo, nabokommuner og andre avfallsbesittere. Varmeenergien fra forbrenning av avfall brukes til å produsere varmtvann, som utnyttes i Oslos fjernvarmeanlegg og til produksjon av strøm.
BB_20190302_0039
Klemetsrudanlegget er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter og bidrar med et stort punktutslipp av CO2. Anlegget gjenvinner husholdnings- og næringsavfall fra Oslo, nabokommuner og andre avfallsbesittere. Varmeenergien fra forbrenning av avfall brukes til å produsere varmtvann, som utnyttes i Oslos fjernvarmeanlegg og til produksjon av strøm.
BB_20190302_0044
Klemetsrudanlegget er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter og bidrar med et stort punktutslipp av CO2. Anlegget gjenvinner husholdnings- og næringsavfall fra Oslo, nabokommuner og andre avfallsbesittere. Varmeenergien fra forbrenning av avfall brukes til å produsere varmtvann, som utnyttes i Oslos fjernvarmeanlegg og til produksjon av strøm.
BB_20190302_0023
Klemetsrudanlegget er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter og bidrar med et stort punktutslipp av CO2. Anlegget gjenvinner husholdnings- og næringsavfall fra Oslo, nabokommuner og andre avfallsbesittere. Varmeenergien fra forbrenning av avfall brukes til å produsere varmtvann, som utnyttes i Oslos fjernvarmeanlegg og til produksjon av strøm.
KA_211030_17
De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.
KA_211030_20
De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.
DSC_0637
Strømgate og strømmaster i skoglandskap i Grane.
BB 10 0223 / Ciconia ciconia / Stork
Stork på rasteplass i ørkenen. Storken er lett gjenkjennelig med sin lange hals og svarte og hvite fjærdrakt. Den hekker i åpent kulturlandskap med våtmark i store deler av Europa nord til Skåne i Syd-Sverige. Stork opptrer iblant også på steif i Norge, og er til og med registrert overvintrende. Arten overvintrer normalt i tropisk Afrika. Vannkilder/våtmarksområder er viktige for fugler som skal krysse ørkenområder. Menneskelige inngrep truer mange slike områder. Høyspentledninger, som vises på bildet, tar livet av mange store fugler som følge av sammenstøt.
BB_20190302_0038
BB_20190220_0002
Klemetsrudanlegget er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter og bidrar med et stort punktutslipp av CO2. Anlegget gjenvinner husholdnings- og næringsavfall fra Oslo, nabokommuner og andre avfallsbesittere. Varmeenergien fra forbrenning av avfall brukes til å produsere varmtvann, som utnyttes i Oslos fjernvarmeanlegg og til produksjon av strøm.
BB_20160714_0091
Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv og i enkelte tilfeller medfører begrenset lokal luftforuresning. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
KA_211030_19
De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.
BB 09 0259 / Grus grus / Trane
Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.
BB_20190220_0007
Klemetsrudanlegget er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter og bidrar med et stort punktutslipp av CO2. Anlegget gjenvinner husholdnings- og næringsavfall fra Oslo, nabokommuner og andre avfallsbesittere. Varmeenergien fra forbrenning av avfall brukes til å produsere varmtvann, som utnyttes i Oslos fjernvarmeanlegg og til produksjon av strøm.
BB_20160714_0038
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
BB_20160715_0674
Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her en kull, anleggsmaskin som brukes til lossing og en stor kran. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
BB_20160714_0122
Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen, med lastebildekk i forgrunnen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
BB_20160714_0073
Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og påvirker dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.
BB 09 0261 / Grus grus / Trane
Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.
_5060358
Vindmøllepark som preger himmelsynet på Trøndelagskysten, her fra Hitra.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.
