Søkeresultat

Antall bilder funnet: 168

BB_20190302_0044

Klemetsrudanlegget er en av Østlandets største landbaserte industribedrifter og bidrar med et stort punktutslipp av CO2. Anlegget gjenvinner husholdnings- og næringsavfall fra Oslo, nabokommuner og andre avfallsbesittere. Varmeenergien fra forbrenning av avfall brukes til å produsere varmtvann, som utnyttes i Oslos fjernvarmeanlegg og til produksjon av strøm.

BB_20190302_0023

BB_20190302_0039

BB_20190302_0019

SR0_5161

Strømgate og strømmaster rundt Møsvann på Hardangervidda.

BB 10 0223 / Ciconia ciconia / Stork

Stork på rasteplass i ørkenen. Storken er lett gjenkjennelig med sin lange hals og svarte og hvite fjærdrakt. Den hekker i åpent kulturlandskap med våtmark i store deler av Europa nord til Skåne i Syd-Sverige. Stork opptrer iblant også på steif i Norge, og er til og med registrert overvintrende. Arten overvintrer normalt i tropisk Afrika. Vannkilder/våtmarksområder er viktige for fugler som skal krysse ørkenområder. Menneskelige inngrep truer mange slike områder. Høyspentledninger, som vises på bildet, tar livet av mange store fugler som følge av sammenstøt.

BB_20160714_0101

Lossing av kull på skip ved kullhavna i Longyearbyen. Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv og i enkelte tilfeller medfører begrenset lokal luftforuresning. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.

BB 10 0224 / Ciconia ciconia / Stork

Høyspentledninger tar livet av mange store fugler som følge av sammenstøt. Bildet viser høyspentledninger og stork. Storken er lett gjenkjennelig med sin lange hals og svarte og hvite fjærdrakt. Den hekker i åpent kulturlandskap med våtmark i store deler av Europa nord til Skåne i Syd-Sverige. Arten opptrer iblant også på steif i Norge, og er til og med registrert overvintrende. Den overvintrer normalt i tropisk Afrika.

BB_20160714_0118

KA_211030_19

De eneste makroalgeartene som utnyttes i industriell skala i Norge i dag er stortare og grisetang, som er råstoff for henholdsvis alginat og tangmel. Det høstes årlig 130 000-180 000 tonn stortare, og cirka ti ganger mer stortare enn grisetang (kilde: https://www.fiskeridir.no/Yrkesfiske/Havmiljoe/Tarehoesting). Bildet viser lossing av tare fra en taretråler til et lasteskip utenfor Vikna i Trøndelag. Taretråling er en stor økologisk påvirkningsfaktor der det tråles, men i forhold til den totale mengden av tare mener forskerne at det er begrensede effekter av taretråling (kilde; https://www.hi.no/hi/nyheter/2020/januar/taretraling-har-begrenset-effekt-pa-fisk). I bakgrunnen kan en også se vindmølleparken på Ytter-Vikna.

BB_20160714_0119

BB_20190302_0038

BB_20190220_0007

BB_20160714_0091

BB 09 0262 / Grus grus / Trane

Traner under vårtrekket med vindmøller i bakgrunnen. I likhet med mange andre store fugler er sannsynligvis også traner sårbar for kollisjon med vindmøller. Dette gjelder spesielt hvis slike vindmøller plasseres i nærheten av viktige rasteplasser eller hekkeplasser.

BB_20160714_0099

BB_20160715_0674

Kulldriften på Svalbard har satt sine tydelige spor, her en kull, anleggsmaskin som brukes til lossing og en stor kran. Gruvevirksomhet medfører store naturinngrep. Med denne virksomheten følger også kull som forurenser og endrer jordmonn, vegetasjon og dyreliv. Kull er et fossilt brensel som spiller en viktig rolle i verdens energiproduksjon som energikilde i kullfyrte varmekraftverk. Kull regnes som den mest forurensende energikilden i bruk i dag, spesielt når det gjelder utslipp av CO2, SO2 og NOx.