Hvitkinngås hekker på Grønland, Svalbard og Novaja Semlja. Bestanden på Svalbard har vært i kraftig vekst, og talte i 2005 ca 27.000 individer, etter at den var beregnet til noen få hundre på slutten av 1940-årene. Disse passerer norskekysten hver vår og høst på vei til og fra overvintringsområdene i Skottland. Østlandet har også en liten bestand som de siste årene har tatt seg kraftig opp. Bildet viser beitende hvitkinngjess med unger på elveslette på Svalbard.

Svalbardvalmue er en vanlig plante på hele Svalbard, men en av de sjeldneste plantene i fastlands-Norge, med bare noen få voksesteder på Varangerhalvøya i Finnmark. Planten er ca. 15 cm høy og har gule eller kvite blomster med fire store kronblad. Den er konkurransesvak og vokser helst i rasmark og på grusjord. Svalbardvalmue er fylkesblomst for Svalbard.

Svalbardvalmue er en vanlig plante på hele Svalbard, men en av de sjeldneste plantene i fastlands-Norge, med bare noen få voksesteder på Varangerhalvøya i Finnmark. Planten er ca. 15 cm høy og har gule eller kvite blomster med fire store kronblad. Den er konkurransesvak og vokser helst i rasmark og på grusjord. Svalbardvalmue er fylkesblomst for Svalbard.

Østerdalselven, som har sine kilder i Femundsmarka, meandrerer over en stor elveslette med vellutviklet våtmarksvegetasjon. Her dannes mange små bukter, evjer og flere bekkeløp kommer ut i hovedelva. Dette er biologisk rike miljøer som er viktige for en lang rekke arter av vannplaner, ferskvannsinsekter og våtmarksfugl. På mudderbunnen i bildet kan man ane spor etter våtmarksfugk. Flere av artene som er knyttet til slike miljøer er i dag truet av at miljøene blir ødelagt av inngrep, vassdragsregulering eller gror igjen.