Klimaendringer vil gi økende mengder med overvann som skal håndteres samtidig som byutviklingen fører til mange tette flater. For å møte utfordringene etableres derfor vegetasjon som skal holde på vannet i urbane miljøer, både på bakken, på vegger og på tak. Dette kan kombineres med matproduksjon, som er blitt mer aktuelt i norske byer og tettsteder. Det dyrkes frukt, grønnsaker, røtter og urter i etablerte parsellhager, skolehager, blomsterkasser, takhager, bed og på grønne vegger. Urban matproduksjon fremmer kunnskap om dyrking av økologisk kortreist mat og har samtidig positive sosiale, helse- og samfunnsmessige effekter. Her dyrkes det mais, jordbær, gressløk, timian, bergmynte, kruspersille, bladpersille, mynte, estragon, chilli og salater i bed og på grønne vegger.

Bildet viser et urban miljø og en høyvokst eng med dominans av de fremmede planteartene hvisteinkløver (foran) og legesteinkløver (bak). Disse plantene stammer trolig fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia. De er toårige med rikelig frøreproduksjon. Artene kom iutgangspunktet inn i landet med ballastjord, men har trolig også kommet inn med korn, grasfrø, som fôr. Fruktene spres hovedsakelig med transportmidler. Invasjonspotensialet er stort. De kan danne store bestander i skrotemark, langs toglinje og veikanter, på grunnlendt kalkmark og i andre skrinne engmiljøer, der den kan fortrenge naturlig vegetasjon og føre til nitrofiering.