Kalving fra Waggonwaybreen i Magdalenafjorden. Ismassene faller ned i bredporten, som fører en elv med smeltevann under breen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Isfjell som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden, med Waggonwaybreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Kalving fra Waggonwaybreen i Magdalenafjorden. Ismassene faller ned i bredporten, som fører en elv med smeltevann under breen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Kalving fra Waggonwaybreen i Magdalenafjorden. Ismassene faller ned i bredporten, som fører en elv med smeltevann under breen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Isfjell og store mengder isklimper som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

En hengende isbre som har smeltet tilbake. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Hvalross som ligger i vannet i Mangdalenafjorden, med Skarpeggbreen og spisse fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Hvalrossene er karakteristiske med sine store kropper og lange støttenner. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene er vesentlig mindre. På Svalbard var hvalrossen tidligere veldig vanlig med en bestand som sannsynligvis var på over 100 000 dyr. Men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. Etter fredning siden 1952 er bestanden fortsatt lav. Antallet hvalross har imidlertid økt kraftig i senere tid, og bestanden på Svalbard talte i 2012 ca. 4000 dyr. Hvalross er ekstremt sosiale dyr, som oftest opptrer i tett flokk både i vann og på land/is. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger, som særlig går etter kalvene. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Isfjell og store mengder isklumper som har løsnet fra breen driver rundt i Mangdalenafjorden, med en hengende isbre og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Isfjell og store mengder isklumper som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden, med Miethebreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Isfjell som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Isfjell og store mengder isklumper som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden, med Miethebreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Hvalross som ligger i vannet i Mangdalenafjorden, med isfjell i forgrunnen og Skarpeggbreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Hvalrossene er karakteristiske med sine store kropper og lange støttenner. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene er vesentlig mindre. På Svalbard var hvalrossen tidligere veldig vanlig med en bestand som sannsynligvis var på over 100 000 dyr. Men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. Etter fredning siden 1952 er bestanden fortsatt lav. Antallet hvalross har imidlertid økt kraftig i senere tid, og bestanden på Svalbard talte i 2012 ca. 4000 dyr. Hvalross er ekstremt sosiale dyr, som oftest opptrer i tett flokk både i vann og på land/is. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger, som særlig går etter kalvene. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Isfjell og store mengder isklumper som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden, med Miethebreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Hvalross på liggeplass i Mangdalenafjorden, med Gullybreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Hvalrossene er karakteristiske med sine store kropper og lange støttenner. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene er vesentlig mindre. På Svalbard var hvalrossen tidligere veldig vanlig med en bestand som sannsynligvis var på over 100 000 dyr. Men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. Etter fredning siden 1952 er bestanden fortsatt lav. Antallet hvalross har imidlertid økt kraftig i senere tid, og bestanden på Svalbard talte i 2012 nærmere 4000 dyr. Hvalross er ekstremt sosiale dyr, som oftest opptrer i tett flokk både i vann og på land/is. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger, som særlig går etter kalvene. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Isfjell og store mengder isklumper som har løsnet fra breen og driver rundt i Mangdalenafjorden, med Waggonwaybreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Store mengder isklumper har løsnet fra breen driver rundt i Mangdalenafjorden, med Waggonwaybreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

En hengende isbre som har smeltet tilbake. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Brefronten på Gullybreen i Magdalenafjorden er i bevegelse og sprekker kraftig opp. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Kilde: Norsk Polarinstitutt.

Hvalross på liggeplass i Mangdalenafjorden, med Gullybreen og høye fjell i bakgrunnen. Sammenstillinger av kjent kunnskap fra FNs klimapanel viser at de fleste isbreer over hele verden minker. Slik er det også på Svalbard, der utviklingen har gått raskere etter årtusenkiftet. Hvalrossene er karakteristiske med sine store kropper og lange støttenner. Voksne hanner er rundt 3,5 meter lange og veier omlag 1500 kg, mens hunnene er vesentlig mindre. På Svalbard var hvalrossen tidligere veldig vanlig med en bestand som sannsynligvis var på over 100 000 dyr. Men 350 år med intens fangsting gjorde at bestanden nesten ble utryddet. Etter fredning siden 1952 er bestanden fortsatt lav. Antallet hvalross har imidlertid økt kraftig i senere tid, og bestanden på Svalbard talte i 2012 nærmere 4000 dyr. Hvalross er ekstremt sosiale dyr, som oftest opptrer i tett flokk både i vann og på land/is. De naturlige fiendene er isbjørn og spekkhogger, som særlig går etter kalvene. Kilde: Norsk Polarinstitutt.