Søkeresultat

Antall bilder funnet: 69

KA_090622_1287 / Echium vulgare / Ormehode

Naturtypen sandstrand, utforming grus og steinstrender med spesiell flora fra Sandø i Tjøme kommune. I forgrunnen vokser det mye ormehode. Vegetasjonstypen faller inn under driftinfluert grus/stein-strand (V5).

SR0_4832 / Lappula deflexa / Hengepiggfrø

Hengepiggfrø er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Arten har vært utbredt i fjord- og dalstrøk over store deler av landet fra nedre Østlandet til fjordstrøk på Vestlandet og til indre Finnmark. Arten har i senere år minsket i funnfrekvens.

BB_20170826_0179 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Echium vulgare / Ormehode

BB_20170826_0179 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Echium vulgare / Ormehode

Bildet viser en mørk jordhumle som søker nektar på ormehode. Ormehode er en verdifull næringsplante for humler. Ormeholde regnes som en fremmed plante, som trolig har kommet til landet allerede i middelalderen. Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus.Kilde: Artsdatabanken

SR0_3395 / Lappula deflexa / Hengepiggfrø

BB_20180615_0068 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Echium vulgare / Ormehode

BB_20180615_0068 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Echium vulgare / Ormehode

Bildet viser en steinhumle hann som søker nektar på ormehole. Ormehode er en verdifull næringsplante for humler. Ormeholde regnes som en fremmed plante, som trolig har kommet til landet allerede i middelalderen. Steinhumle er en av våre vanligste humler i lavlandet i Sør-Norge. Den har økt sin forekomst betydelig i de senere år, og har spredt seg nordover til Trøndelag. Hunnene har en jevn og tett pels som er helt svart med unntak av bakstussen som er skarpt rødfarget. Kilde: Artsdatabanken

SR0_3413 / Lappula deflexa / Hengepiggfrø

BB_20170826_0150 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle <br /> Echium vulgare / Ormehode

BB_20170826_0150 / Bombus terrestris / Mørk jordhumle
Echium vulgare / Ormehode

BB_20240703_0065 / Echium vulgare / Ormehode <br /> Filago arvensis / Ullurt

BB_20240703_0065 / Echium vulgare / Ormehode
Filago arvensis / Ullurt

Bildet viser ganske artsrik tørrbakke med blant annet mye ullurt, ormehode og harekløver ved kanonstilling på Østre Bolærne. Ullurt er en ettårig plante med karakteristiske hvitlodne stengler, blad og kurver i knippe. Den er vidt utbredt i Europa og Vest-Asia. Arten er knyttet til solvarme, tørre, tradisjonelt beitete grasbakker med glissent feltsjikt og hardt beitetrykk og til åpen, tørr sand- og grusmark og på andre skrotemark-pregete steder. Dens voksesteder er i tilbakegang. Tilbakegangen har trolig sammenheng med inngrep (masseuttak) i sand- og grusavsetninger og med opphør av beite på tørrbakker. Arten er eller har vært utbredt fra søndre Østfold og søndre Telemark nord til Nord-Gudbrandsdalen og over til indre Sogn. Kilde: Artsdatabanken

KA_220816_64 / Mertensia maritima / østersurt

Østersurt er en krypende plante som har vært å finne langs store deler av kysten vår, men den har siden 1960 tallet forsvunnet fra mange av de sørlige områdene. Tilbakegangen skyldes mest sannsynlig temeraturøkninger på grunn av klimaendringene. Den trives på sand- og grusstrand og i tangvoller.

KA_150607_4 / Anchusa officinalis / Oksetunge

Oksetunge er en 30-60 cm høy flerårig plante i rubladfamilien. Den har rødfiolette til mørkt blåfiolette blomster. Den finnes i Norge først og fremst i lavereliggende deler av Øst-Norge, der den særlig forekommer på kalkholdige enger, bakker og veikanter.

BB_20170826_0136 / Bombus lapidarius / Steinhumle <br /> Echium vulgare / Ormehode

BB_20170826_0136 / Bombus lapidarius / Steinhumle
Echium vulgare / Ormehode

SIG_2855 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø

Legesteinfrø Lithospermum officinale vurderes som nær truet (NT) fordi den har et begrenset antall forekomster og en trolig fragmentert utbredelse i kombinasjon med tilbakegang. De fleste forekomstene er isolerte og virker relikte, kanskje fra postglasial varmetid, mens spredningsevnen og spredningsdistansen ikke vurderes å være svært stor. Den er knyttet til rik lauvskog og barskog, med noen forekomster i skogkanter og noen få på skrotemark i tettbygde strøk.

SIG_2854 / Lithospermum officinale / Legesteinfrø

BB 11 0288 / Buglossoides arvensis / åkersteinfrø

Åkersteinfrø er kjent som et sjeldent og gammelt åkerugras, med enkelte forekomster på kalkrike tørrbakker og berg. Arten har vært i meget sterk tilbakegang og har trolig bare har én gjenværende forekomst i Norge, på Hovedøya.

SR0_4826 / Lappula deflexa / Hengepiggfrø

BB_20160605_0132 / Anchusa officinalis / Oksetunge

_5116058 / Myosotis stricta / Dvergforglemmegei

Dvergforglemmegei er knyttet til tørrbakker og berg, oftest sørvendt og ofte på baserik grunn. Den er utbredt i sommervarme områder, vesentlig på Østlandet og nord til Trøndelag