Gamle, hule trær er svært viktige miljøer for et stort mangfold av insekter, sopp og lav. Bildet viser ett av Oslos største trær.

Gammel og grov styvingsask i åpent kulturlandskap med hul basis.

Åpent beitelandskap med gammel, hul ask. Dette er verdifulle livsmiljøer for rødlistede arter.

For å ta vare på de gamle kulturlandskapet med store gamle trær er det nødvendig å rydde bort unge trær og oppslag. Her er en gammel solitær ask, som står åpent og som i tidligere tider har vært styvet.

Gamle, hule trær er svært viktige miljøer for et stort mangfold av insekter, sopp og lav. Bildet viser ett av Oslos største trær.

Gamle, hule trær er svært viktige miljøer for et stort mangfold av insekter, sopp og lav. Bildet viser ett av Oslos største trær.

Gammelt styvingstre av ask i åpen beitemark. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter.

Bildet viser en voksen eremitt som klatrer på en askestamme. Eremitten er en stor, brun bille på 24-30 millimeter som er sterkt knyttet til hule trær. Den trives i soleksponerte, hule trær hvor larven lever i den råtne veden. Den sjeldne billen trives best i tilknytning til trær som er minst 150-200 år gamle, en naturtype som har vært dårlig ivaretatt både i Norge og andre europeiske land. Levende eksemplarer var inntil 2008 ikke tatt i Norge de siste 100 år. Kitinrester er imidlertid funnet flere ganger på 1900-tallet, men disse kan være flere 10år gamle. Sommeren 2008 ble det funnet en populasjon i Tønsberg som lever i gamle asketrær. Dette blir Europas nordligste funnsted. De mest levedyktige bestandene av denne sårbare arten finnes trolig i midtre Sverige. Undersøkelser i Sverige viser at Eremitten er helt avhengig av at det finnes en viss tetthet av gamle, hule eiker, som er minst 150–200 år gamle. Eremitten omfattes av fredningsvedtak i Bernkonvensjonen og blir ansett som truet i hele sitt utbredelsområde.

Hogd hul ask i urbant miljø. Hogst av gamle edelløvtrær er en alvorlig trussel mot biologisk mangfold. Gamle hule edelløvtrær er blandt de viktigste trærne å bevare for å ta vare på biologisk mangfold, da et stort antall arter er knyttet til slike trær.

Biolog som undersøker en gammel alè dominert av ask (Fraxinus excelsior) og lønn (Acer platanoides). Enkelte av trærne begynner å bli hule og har mye gnag etter insekter. Slike miljøer er viktige for en lang rekke sjeldne og truede arter av insekter, sopp, lav og moser. De gamle trærne kan også være viktige hekkemiljøer for fugl og flaggermus.

Gammelt styvingstre av ask i åpen beitemark. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter.

Biolog undersøker barken på en grov og tidligere styvet ask i kulturlandskapet. Slike trær er viktige bl.a. for en rekke rødlistede lavarter.

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

Urterike kalktørrenger med lang kontinuitet med vårbrenning for å bedre beite. Brann som skjøtsel er gunstig for flere krevende arter, men er i dag lite brukt. Her ses en brannskadet ask i kant av enga.

Tåkefullt åpent kulturlandskap med store frittstående trær og grusvei.

Gamle styvete asker er et viktig livsmiljø for mange rødlistede arter av mose, lav, sopp og insekter. Det er viktig at slike trær ikke blir skygget ut.

Gammel hul ask med tremuld. Gamle hule edelløvtrær med tremuld er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter av insekter.

Mongolspringfrø er en ettårig, ca 0,5 m høy fremmed art, med små blekgule blomster. Den kommer opprinnelig fra Mellom- og Øst-Asia. Planten ble i 1870-80-årene spredd fra botanisk hage i Oslo for forsøksdyrking til en rekke privathager rundt i landet. Den har trolig også etablert seg i naturen via lagringsplasser for importert tømmer og importert plantemateriale. Arten trives best i halvskygge eller skyggefullt miljø på relativt næringsrik, fuktig jord, særlig flommarkskog. Omfattende, tette renbestander, slik som på bildet, er vanlige. Disse kan føre til fortrengning av stedegne arter, endringer i jordbunnsforhold og økt ersjonsfare. Kilde: Artsdatabanken.

Kulturlandskap med restaurerte styvingsask på sauebeite. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle askene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

Hogd hul ask i urbant miljø. Hogst av gamle edelløvtrær er en alvorlig trussel mot biologisk mangfold. Gamle hule edelløvtrær er blandt de viktigste trærne å bevare for å ta vare på biologisk mangfold, da et stort antall arter er knyttet til slike trær.