Søkeresultat

Antall bilder funnet: 934

BB 12 0267 / Phleum pratense / Timotei <br /> Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

BB 12 0267 / Phleum pratense / Timotei
Zygaena viciae / Liten bloddråpesvermer

Liten bloddråpesvermer lever på enger. Arten har gått sterlt tilbake på grunn av engene gror igjen, gjødsles for grasproduksjon eller bygges ned. Liten blodddråpesverker har erteplanter som vertsorganisme. Her en liten bloddråpesvermer på en timotei.

BB 15 0235 / Bombus pratorum / Markhumle <br /> Misumena vatia

BB 15 0235 / Bombus pratorum / Markhumle
Misumena vatia

Kamelonedderkopp hunn som har fanget et markhumle. Kamelonedderkopp er en vanlig og utbredt krabbeedderkopp i Norge. Den har fått navnet sitt fordi den har evne til å skifte farge etter omgivelsene, fra gul til hvit. Som voksne er hunnen 1 cm lang, mens hannen er opptil 0,5 cm lang. Hannen er mer kontrastrikt farget i gult og mørk brunsvart. Kamelonedderkopp har en kompakt todelt kropp, der forkroppen er bred og flat sett ovenfra og «overlapper» hverandre med bakkroppen. Foran på hodet er det åtte øyne. Beina er kraftige og korte. Som hos alle andre krabbeedderkopper er de to fremste beina lengre enn de to bakerste beina. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde: Artsdatabanken m.fl.

BB 15 0233 / Bombus pratorum / Markhumle <br /> Misumena vatia

BB 15 0233 / Bombus pratorum / Markhumle
Misumena vatia

BB_20180712_0350 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

Blåpraktvannymfe (Calopteryx virgo) som sitter på strå av dronningstarr, langs nylig gjenåpnet bekk. Blåvingevannymfe som hviler på en stengel av en starr. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland. Den kan være lokalt vanlig i lavereliggende elver og bekker. Forekomst av arten indikerer god vannkvalitet.

SR0_3122 / Polyommatus icarus / Tiriltungeblåvinge

Den vanlige, men vakre tiriltungeblåvinge på næringssøk på en svineblomart i strandkant. Som navnet tilsier har den bl.a. tiriltunge som vertsplante.

sr350 / Sympetrum sanguineum / Blodrød høstlibelle

Hann av libellen Blodrød høstlibelle (Sympetrum sanguineum) er en av våre sjeldne høstlibeller. Den klekker sent på sesongen og kan være på vingene helt ut til oktober. Den lever i og ved solvarme sjøer i Sør-Norge med mye kantvegetasjon som f.eks. starrenger.

BB 13 0515 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

Karminspinner foretrekker solrike enger, gjerne der det er noe sandholdig jord. I Norge er den funnet noen få steder langs kysten i Sør-Norge, med sin hovedforekomst i Ytre Oslofjord. Larvene lever på svineblom-arter, helst på landøyda. Både den voksne og larven har sterke farger som signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Den voksne sommerfuglen flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv.

BB 12 0259 / Bombus pascuorum / åkerhumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp <br /> Parnassius apollo / Apollosommerfugl

BB 12 0259 / Bombus pascuorum / åkerhumle
Knautia arvensis / Rødknapp
Parnassius apollo / Apollosommerfugl

Apollosommerfuglen er en av våre største og mest iøynefallende sommerfugler. Vingene er hvite med svarte flekker, og bakvingen har to karakteristiske røde øyeflekker med hvit kjerne og svart kant. Ytterkanten av framvingen er delvis gjennomsiktig. Undersiden ligner oversiden men har flere røde tegninger, spesielt ved roten av bakvingen. Den var tidligere utbredt over store deler av Sør- og Østlandet, men mellom 1920 og 1970 forsvant arten helt fra kystområdene og de østlige delene av innlandet. Den holder fortsatt stand i fjellet og de store dalstrøkene på Østlandet, hvor den flyr i stupbratte, sørvendte fjellsider med forekomster av larvens vertsplanter, rosenrot og smørbukk. Kilde: Artsdatabanken. Her sitter en apollosommerfugl og en åkerhumle på en rødknapp.

SR0_3157 / Melitaea cinxia / Prikkrutevinge

Prikkrutevinge lever på aksveronika eller smalkjempe. Biotopen er tørre enger, vanligvis på sand eller morene. Den kan også være på kalkberg. I Norge er det større, åpne områder nær stranda som er habitatet.

BB 10 0263 / Aeshna cyanea / Blågrønn øyenstikker

Blågrønn øyenstikker er en av våre største og mest vakre mosaikkøyenstikkere. Hannen har cyan-blågrønt mosaikkmønster med store og små flekker og linjer på bakkroppen. Hunnen er mørk med grønne flekker i samme mosaikkmønster. Bildet viser en flyvende hann. Blågrønn øyenstikker er vanlig forekommende i tilknytning til vannforekomster i kulturlandskapet på Østlandet, Sørlandet og sydlige del av Vestlandet.

BB_20160304_0278 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk <br /> Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

BB_20160304_0278 / Betula pubescens / Bjørk
Betula pubescens tortuosa / Fjellbjørk
Epirrita autumnata / Fjellbjørkemåler

Fjellbjørkemåler er en vanlig sommerfugl i fjellbjørkeskog over hele landet. Omkring hvert 10 år opptrer store utbrudd av fjellbjørkemåler, ofte 2-3 år på rad. Larvene livnærer seg først og fremst av blader av bjørk og ulike lyngarter. De bladspisende sommerfugllarvene kan bli så mange at de ribber bjørk og andre løvtrær fullstendig for blader. Dette fører ofte til at mange trær dør. Sommerfuglene både er viktig matkilde for fugler og andre dyr og bidrar til dannelse av død ved som mange organismer i sin tur er avhengige av. Dette er den naturlige måten fjellbjørkeskogen fornyer seg på og en av de viktigste økologiske prosessene i overgangen mellom skog og fjell. Fjellbjørkemåler er derfor en nøkkelart for fjellbjørkeskogen. Bildet viser larve av fjellbjørkemåler på et bjørkeblad.

BB_20160628_0243 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe <br /> Filipendula ulmaria / Mjødurt

BB_20160628_0243 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe
Filipendula ulmaria / Mjødurt

Blåvingevannymfe-par som parrer på et blad av mjødurt. Denne øyenstikkerarten lever i tilkntning til bekker og små elver med grus- og sandbunn i lavlandet i Sør-Norge, fra Hedmark rundt kysten til Hordaland.

KA_110707_2404 / Lestes sponsa / Vanlig metallvannymfe

Vanlig metallvannymfe er en av våre vanlige vannymfer. Den er knyttet til næringsrike vann eller myrtjern i lavlandet.

BB_20160506_0256 / Bombus pratorum / Markhumle <br /> Vaccinium myrtillus / Blåbær

BB_20160506_0256 / Bombus pratorum / Markhumle
Vaccinium myrtillus / Blåbær

Markhumle som søker nektar på blåbær og bidrar på den måten til å pollinere blomstene, slik at de etterhvert kan utvikles til modne blåbær. Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss. Kilde Artsdatabanken.

BB_20170713_0036 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Arctium tomentosum / Ullborre

BB_20170713_0036 / Apis mellifera / Honningbie
Arctium tomentosum / Ullborre

Bildet viser ullborre og honningbie. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

BB_20180712_0335 / Calopteryx virgo / Blåvingevannymfe

SIR_5717 / Glaucopsyche alexis / Kløverblåvinge

Kløverblåvinge lever på ulike erteplanter. Biotopen er åpne områder med vertsplantene, ofte på magre og litt tørre steder. I Norge er arten utbredt på Østlandet nord til den aller sørligste delen av Hedmark og Oppland. Fra Agder foreligger det noen få funn. Antall kjente lokaliteter er rundt 90. På grunn av de pågående endringer i kulturlandskapet, utsettes artens levesteder for negative påvirkninger som gjengroing, granplanting, gjødsling og oppdyrking.

DSC_5494 / Platycnemis pennipes / Elvevannymfe

Hann av elvevannymfe (Platycnemis pennipes). Arten lever i elver i lavlandet hovedsaklig under marin grense og er en av våre sjeldne vannymfer. Arten har karakteristiske hvitstripete ben med lange svarte hår, samt store øyne.

BB_20170713_0050 / Apis mellifera / Honningbie <br /> Arctium tomentosum / Ullborre

BB_20170713_0050 / Apis mellifera / Honningbie
Arctium tomentosum / Ullborre

Bildet viser ullborre og honningbie, som sanker nektar. Ullborre er en toårig fremmed kurvplante som blir opptil 120 cm høy. Som andre borre-arter har frøkapselen små krokar som lett festar seg til dyr og mennesker og på den måten kan spre seg effektivt. Frøkapselens egenskaper har gitt namn til borrelåsen. Ullborre hører hjemme i Europa og Vest-Asia og er trolig kommet inn til Norge med ulike transporter rundt midten av 1800-tallet.

DSC_5509 / Platycnemis pennipes / Elvevannymfe

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 16341 bilder i databasen.