Nye bilder

_5040019 / Ochrolechia alboflavescens

Laven kremkorkje Ochrolechia alboflavescens vokser oftest på gammel furu i glissen, lysåpen skog. Den vokser både på stammer med intakt bark og på grove greiner, både barkkledde og barkløse. Den vokser imidlertid også på gran, bjørk og rogn. Arten påvirkes negativt av skogbruk gjennom flatehogst og vedhogst og tilfeldig gjennom tap av habitat til utbygging av hytter og infrastruktur.

_4140256

Eldre lågurt-eikeskog med stående og liggende død ved. Dette er varmekjære skoger med mange sjeldne og rødlistede arter.

_4120220

Kystnær furunaturskog med død ved på en mager kolle. Slike rester sjeldne i dagens skoglandskap og er viktige for bl.a. mange varmekjære insekter.

_4120209

Kystnær furunaturskog med død ved på en mager kolle. Slike rester sjeldne i dagens skoglandskap og er viktige for bl.a. mange varmekjære insekter.

_4120208

Kystnær furunaturskog med død ved på en mager kolle. Slike rester sjeldne i dagens skoglandskap og er viktige for bl.a. mange varmekjære insekter.

_4120062

Kystnær furunaturskog med død ved på en mager kolle. Slike rester sjeldne i dagens skoglandskap og er viktige for bl.a. mange varmekjære insekter.

BB_20230415_0977 / Branta canadensis / Kanadagås

Kanadagås er verden største gås, med en vekt på 5–7 kilo. Den er gråbrun med svart hode og hals med hvit strupeflekk. Kanadagjess hører opprinnelig hjemme i nordre del av Nord-Amerika. Den er innført til Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Den er nå utbredt over store deler av Norge, og bestanden har enkelte steder blitt så stor at man har måttet sette i gang tiltak for å redusere antallet individer.

BB_20240331_0017 / Branta canadensis / Kanadagås

BB_20240322_0272 / Branta canadensis / Kanadagås

BB_20240322_0270 / Branta canadensis / Kanadagås

BB_20230415_1013 / Branta canadensis / Kanadagås

BB_20230415_1009 / Branta canadensis / Kanadagås

BB_20220627_0008-Forbedret-NR / Branta canadensis / Kanadagås

BB_20200505_0111 / Branta canadensis / Kanadagås

BB_20180408_0206 / Branta canadensis / Kanadagås

BB_20180408_0043-Forbedret-NR / Branta canadensis / Kanadagås

BB 05 0290 / Branta canadensis / Kanadagås

BB 05 0112 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Branta canadensis / Kanadagås

BB 05 0112 / Betula pubescens / Bjørk
Branta canadensis / Kanadagås

BB_20240601_0044 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer, brygger og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser låve4svale mot solnedgangen

BB_20240601_0022-Forbedret-NR / Hirundo rustica / Låvesvale

BB_20211020_0112-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211020_0112-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene i som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en flokk med mørkbuket ringgjess i Sør-Sverige, under trekket om høsten.

BB_20211018_0253-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211018_0253-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

BB_20211018_0110-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211018_0110-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en gruppe med mørkbuket ringgjess i Sør-Sverige, under trekket om høsten.

BB_20211017_0597-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0597-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en ung mørkbuket ringgås.

BB_20211017_0591-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0591-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en ung mørkbuket ringgås.

BB_20211017_0578 / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0578 / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en ung mørkbuket ringgås.

BB_20211017_0577 / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0577 / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en ung mørkbuket ringgås.

BB_20211017_0571-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0571-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en voksen mørkbuket ringgås.

BB_20211017_0567-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0567-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en voksen mørkbuket ringgås.

BB_20211017_0563-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0563-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en voksen mørkbuket ringgås.

BB_20211017_0562-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0562-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en voksen mørkbuket ringgås.

BB_20211017_0555-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0555-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en voksen mørkbuket ringgås.

BB_20211017_0552-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0552-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en voksen mørkbuket ringgås.

BB_20211017_0510-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0510-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en voksen og en ung mørkbuket ringgås i Sør-Sverige, under trekket om høsten.

BB_20211017_0253 / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0253 / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0245 / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0245 / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0175-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20211017_0175-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

BB_20240930_0081-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås <br /> Branta bernicla bernicla

BB_20240930_0081-Forbedret-NR / Branta bernicla / Ringgås
Branta bernicla bernicla

Ringgås er den minste av gåseartene våre, kun på størrelse med gravand. Ringgåsa er en liten svart- og gråfarget gås. Den har en mørkere fjærdrakt enn hvitkinngås og virker slankere med en lengre hals enn denne. Halsen og hodet på ringgåsa er sotfarget, og voksne fugler har et grålig bånd på begge sider av halsen. Ringgåsa har en sirkumpolar utbredelse og er nok den av gåseartene som har den mest polare utbredelsen. Man kan se to underarter av ringgås i Norge, lysbuket ringgås som hekker på Svalbard og mørkbuket ringgås som hekker på den russiske tundraen. Begge underartene opptrer langs norskekysten under vår- og høsttrekket. Ringgjessene som hekker på Svalbard overvintrer i Danmark, Nederland og i Storbritannia. Bildet viser en gruppe med mørkbuket ringgjess i Sør-Sverige, under trekket om høsten, med en fuglekikker i forgrunnen..

SIG_6990 / Viola stagnina / Bleikfiol

Bleikfiol har en begrenset antall forekomster, en trolig fragmentert utbredelse, pågående tilbakegang i sårbare naturtyper. Arten vokser i flomsonen ved sjøer, tjønner og til dels elver, oftest på grus eller sand.

SIG_6983 / Viola stagnina / Bleikfiol

SIG_2713 / Viola stagnina / Bleikfiol

SIG_2711 / Viola stagnina / Bleikfiol

SIG_2709 / Viola stagnina / Bleikfiol

SIG_2702-2 / Toninia philippea

Okerkalklav er en sørlig, varmekjær kalkbergart som i Norge kun er kjent fra seks nærliggende lokaliteter i Hole (Buskerud). Alle forekomster er sparsomme og lokalitetene kan være utsatt for gjengroing. Arten er trolig utsatt for generelle effekter av fragmentasjon og svært liten populasjonsstørrelse.

SIG_2683 / Viola stagnina / Bleikfiol

SIG_2668 / Viola stagnina / Bleikfiol

SIG_2726

Storfebeitede kalkrike strandenger ved ferskvann er en sjelden naturtype og hevd. her finnes flere sjeldne arter, bl.a. bleikfiol. Her fra Lemostangen i Tyrifjorden.

SIG_2720

Storfebeitede kalkrike strandenger ved ferskvann er en sjelden naturtype og hevd. her finnes flere sjeldne arter, bl.a. bleikfiol. Her fra Lemostangen i Tyrifjorden.

SIG_6902

Skrent med gammel velutviklet sandfuruskog mot Storelva.

SIG_4740-2 / Schoenus ferrugineus / Brunskjene

Brunskjene Schoenus ferrugineus er en flerårig, tuedannende urt. Arten er knyttet til ekstremrikmyr og tilsvarende vegetasjon på bekke- og tjønnkanter og i kystlynghei på skjellsand. Voksestedene som arten er knyttet til, har vært og er spesielt utsatt for utgrøfting og nedtapping. Arten er også utsatt for gjengroing.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22093 bilder i databasen.