Nye bilder

P7023715

Artsrik slåttemark i tørre bakker. Her fra utvalgt kulturlandskap Svartdal og Hjartdal.

P7023714

Artsrik slåttemark i tørre bakker. Her fra utvalgt kulturlandskap Svartdal og Hjartdal.

P6303705 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Baserik slåtteng med orideen brudespore.

P6303696 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Baserik slåtteng med orideen brudespore.

P6303691 / Gymnadenia conopsea / Brudespore

Baserik slåtteng med orideen brudespore.

P5126508 / Punctelia stictica / Brun punktlav

Brun punktlav har sine eneste voksesteder i Nord-Europa i indre deler av Oppland og Sogn. Arten vokser på mer eller mindre sørvendt, kalkrik stein på soleksponerte steder. Den vokser på gamle steingarder, kirkegårdsmurer, bergframspring og kampesteiner, ofte i beiteområder, men også i solåpen skog og langs elver og vann.

P5126469 / Didymodon icmadophilus / Hårkurlemose

Hårkurlemose er i første rekke knyttet til vassdragsnære lokaliteter i fjord- og dalstrøk der den vokser på berg og blokker i øvre flomsone eller spraysone langs bekker og elver. Her fra en stein langs Lærdalselva

P5126423 / Fuscopannaria mediterranea / Olivenlav

Olivenlav vokser på barken av gamle rikbarkstrær eller på rikere noe skyggefulle bergvegger.

P5126393 / Fuscopannaria mediterranea / Olivenlav

Olivenlav vokser på barken av gamle rikbarkstrær eller på rikere noe skyggefulle bergvegger.

P5126355 / Sclerophora farinacea / Blådoggnål <br /> Ulmus glabra / Alm

P5126355 / Sclerophora farinacea / Blådoggnål
Ulmus glabra / Alm

Blådoggnål er en knappenålslav som gjerne vokser på gamle edelløvtrær. Bildet er fra en grovbarket styvet alm.

P5126346 / Sclerophora farinacea / Blådoggnål <br /> Ulmus glabra / Alm

P5126346 / Sclerophora farinacea / Blådoggnål
Ulmus glabra / Alm

Blådoggnål er en knappenålslav som gjerne vokser på gamle edelløvtrær. Bildet er fra en grovbarket styvet alm.

P5126283

Gammel høstingsskog i bratte steinete lier på Vestlandet. Lauv var en viktig forressurs i gamle dager. De gamle lauvingstrærne med hulheter og grov bark er i dag viktige for biologisk mangfold.

P5116116 / Myosotis stricta / Dvergforglemmegei

Dvergforglemmegei er knyttet til tørrbakker og berg, oftest sørvendt og ofte på baserik grunn. Den er utbredt i sommervarme områder, vesentlig på Østlandet og nord til Trøndelag

P5116098 / Myosotis stricta / Dvergforglemmegei

Dvergforglemmegei er knyttet til tørrbakker og berg, oftest sørvendt og ofte på baserik grunn. Den er utbredt i sommervarme områder, vesentlig på Østlandet og nord til Trøndelag

P5116025 / Heterodermia speciosa / Elfenbenslav

Elfenbenslav er en sjelden og fuktighetskrevende lav som vokser på mosedekte bergvegger og en sjelden gang på trestammer som på bildet.

P5116005 / Heterodermia speciosa / Elfenbenslav

Elfenbenslav er en sjelden og fuktighetskrevende lav som vokser på mosedekte bergvegger og en sjelden gang på trestammer som på bildet.

P5115995 / Heterodermia speciosa / Elfenbenslav

Elfenbenslav er en sjelden og fuktighetskrevende lav som vokser på mosedekte bergvegger og en sjelden gang på trestammer som på bildet. Her studeres den med lupe av en biolog.

P5115977 / Heterodermia speciosa / Elfenbenslav

Elfenbenslav er en sjelden og fuktighetskrevende lav som vokser på mosedekte bergvegger og en sjelden gang på trestammer som på bildet.

P5115901 / Lobaria pulmonaria / Lungenever

Lungenever er en signalart på gamle løvtrær på fuktige lokaliteter. Den kan danne store, tette bestander på stammen av eldre løvtrær. På rike lokaliteter kan den også forekomme på bergvegger, store steiner eller grankvister.

P5115889 / Cetrelia olivetorum / Praktlav

Praktlav er sjelden lav som er knyttet til fuktige lokaliteter gjerne på bergvegger eller løvtrær. Her vokser den på gråor langs en bekk.

_SRE9352 / Sclerophora farinacea / Blådoggnål <br /> Ulmus glabra / Alm

_SRE9352 / Sclerophora farinacea / Blådoggnål
Ulmus glabra / Alm

Blådoggnål er en knappenålslav som gjerne vokser på gamle edelløvtrær. Bildet er fra en grovbarket styvet alm i kulturlandskapet i Hjartdal.

_A200208 / Gyalecta derivata

Stuvkraterlav vokser i hovedsak på grov stammebark på svært gamle alme- og asketrær, ofte gamle styvingstrær som står igjen i høstingsskog og kulturlandskap. Her fra en grov alm.

_A040083 / Dicranum viride / Stammesigd

Stammesigd (som ses i midten av bildet) vokser i blandingsskog eller edelløvskog. På Østlandet er lind viktigste treslag, mens arten på Vestlandet oftest vokser på ask, men også alm, lind og eik. Overalt er den avhengig av en viss luftfuktighet og foretrekker derfor langt mer beskyttede lokaliteter på Østlandet enn på Vestlandet.

_8240598 / Toninia physaroides

Blærekalklav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. I Norge er blærekalklav svært sjelden. Arten vokser på jord og i sprekker i skiferknauser, og anses å være negativt påvirket av gjengroing og stedvis av tråkk forårsaket av for sterkt beite.

_8240591

Øvre Åi sin sørvendte bekkekløft har flere åpne og kalkrike skrenter med mange rødlistede lav tilhørende steppeelementet og er bl.a. voksested for den internasjonalt rødistede stjernebønnelav.

_8230493

_8230487 / Juniperus communis / Einer

Kulturlandskapet i Norherad i Vågå har et svært tørt klima og kalkrik grunn, og er levested for en rekke spesialiserte steppelav med mange svært sjeldne og internasjonalt truede arter, enkelte bare med sikre populasjoner her i hele verden. Flere av lokalitetene som før var åpne er i dag truet av gjengroing med eiener som følge av opphørt hevd.

_8230469 / Androsace septentrionalis / Smånøkkel

Smånøkkel etter blomstring. Vokser på kalkholdig og tørr mark. I beitemark (kanter), tørrbakker, veikanter og på berg.

_8230464 / Toninia physaroides

_8220405 / Toninia cinereovirens

Skjoldkalklav er en sørlig, varmekjær art som er vanlig i Sør-Europa. De nærmeste forekomstene utenfor Norge ligger i Bayern (Timdal 1992). I Norge er den kun kjent fra noen få nåtidige lokaliteter i Oppland. Arten ble også samlet på kalkøyene i indre Oslofjord i perioden 1867-1876, men den er ikke gjennfunnet der tross aktiv ettersøking helt fra 1980-tallet.

_8220396

Kulturlandskapet i Norherad i Vågå har et svært tørt klima og kalkrik grunn, og er levested for en rekke spesialiserte steppelav med mange svært sjeldne og internasjonalt truede arter. På bildet ses en gjengroende lokalitet med den internasjonalt truede laven stjernebønnelav.

_8220245 / Lobothallia praeradiosa / Steppeskiferlav

Steppeskiferlav tilhører det xerofile steppeelementet i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen.

_8220204 / Psora vallesiaca

Steppetegllav tilhører det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til sørvendte, soleksponerte kalkberg og tilsvarende åpen kalkjord i nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Dette elementet består av ca. 25 lavarter som i Skandinavia har sine hovedforekomster i denne regionen. Arten er ellers kjent fra Öland og Gotland i Norden, og har deretter sine nærmeste forekomster i Karpatene og Alpene. I Norge er de fleste funn gjort på knauser i kulturlandskapet, og disse lokalitetene er dels er utsatt for gjengroing og dels av for hardt tråkk av beitedyr.

_8220202 / Psora vallesiaca

_8220184 / Glypholecia scabra / Kalkskjold

Kalkskjold er utbredt i tørre, kalkrike områder i Norge. I Norge tilhører arten det xerofile steppeelementet som i hovedsak er begrenset til nedbørsfattige områder i øvre del av Gudbrandsdalen og Valdres. Kjerneforekomstene ligger i kulturlandskapet i Nordherad i Vågå, hvor arten har vært kjent siden 1832