Nye bilder

KA_08_1_1574 / Centaurium littorale / Tusengylden

Tusengylden (Centaurium littorale) er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert i Viernbukta naturreservat i Asker kommune.

KA_08_1_1550

I Moutmarka naturreservat ryddes store arealer med gjengrodd beitemark. Tett buskvegetasjon har dominert mye av arealet.

KA_08_1_1549

I Moutmarka naturreservat ryddes store arealer med gjengrodd beitemark. Tett buskvegetasjon har dominert mye av arealet.

KA_08_1_1524 / Coenagrion puella / Sørlig blåvannymfe

Sørlig blåvannymfe er en av våre vanlige vannymfer. Den treffes oftest ved mindre, stillestående vannansamlinger, men også ved rennende vann. Den har en sørlig og sørøstlig utbredelse.

KA_08_1_1519 / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge

Ormetunge er knyttet til to typer habitater som begge er i tilbakegang: kortvokste (oftest beitete) havstrandenger og slåtte/beiteenger på baserik grunn. På strandeng har arten fortsatt en del forekomster i Østfold, men ellers få i kystfylkene nord til Møre og Romsdal (flest i Rogaland). På ikke-maritim slåtte/beiteeng er arten praktisk talt forsvunnet i Sør-Norge, men har store og stabile forekomster på Helgelandskysten. Her er den fotografert på en strandeng i Tjøme kommune. (Kilde www.artsdatabanken.no)

KA_08_1_1517 / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge

KA_08_1_1509 / Centaurium pulchellum / Dverggylden

Dverggylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Den blir fort skygget ut av andre arter og er derfor begunstiget av et aktivt beite.

KA_08_1_1506 / Centaurium pulchellum / Dverggylden

Dverggylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Den blir fort skygget ut av andre arter og er derfor begunstiget av et aktivt beite.

KA_08_1_1502 / Crambe maritima / Strandkål

Strandkål er en flerårig plante som vokser langs kysten på steinete strender. Det er en art i rask spredning da den var sjelden for noen tiår siden. Den er spiselig.

KA_08_1_1486 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

Karminspinneren foretrekker solrike enger, og larvene lever gjerne "i flokk" på svineblom-arter, helst på landøyda. Arten flyr i juni-juli, og er hovedsakelig dagaktiv. Både den voksne og larven signaliserer at de er giftige. De har heller ingen fiender blant høyerestående dyr, noe som forklarer at de lokalt kan opptre i store mengder. Kilde: Wergeland Krog, O.M. 1999. Karminspinner Tyria jacobaeae, ny klekkelokalitet og ny vertsplante.Natur i Østfold 18(1): 77-78.

KA_08_1_1485 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

KA_08_1_1484 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

KA_08_1_1482 / Tyria jacobaeae / Karminspinner

KA_08_1_1466 / Dryopteris cristata / Vasstelg

Vasstelg er en vintergrønn bregne som har vært kjent fra et hundretalls voksesteder i sørøstre deler av landet i sumpskog og på myr. På grunn av grøfting, flatehogst og ulike utbyggingstiltak har arten forsvunnet fra om lag 70 prosent av disse stedene og er nå en av våre truede arter.

KA_08_1_1455 / Thelypteris palustris / Myrtelg

Myrtelg finnes som regel i svartorsump- og viersumpskog. Her er den fotografert i Oust naturreservat i Bærum kommune i Akershus.

KA_08_1_1454 / Thelypteris palustris / Myrtelg

Myrtelg finnes som regel i svartorsump- og viersumpskog. Her er den fotografert i Oust naturreservat i Bærum kommune i Akershus.

KA_08_1_1453 / Thelypteris palustris / Myrtelg

Myrtelg finnes som regel i svartorsump- og viersumpskog. Her er den fotografert i Oust naturreservat i Bærum kommune i Akershus.

KA_08_1_1425 / Carex remota / Slakkstarr

Slakkstarr er en av våre mer næringskrevende starrarter. Den er knyttet til fuktig til våt, næringsrik jord, helst med rennende grunnvann.

KA_08_1_1422 / Carex remota / Slakkstarr

Slakkstarr er en av våre mer næringskrevende starrarter. Den er knyttet til fuktig til våt, næringsrik jord, helst med rennende grunnvann.

KA_08_1_1421 / Carex sylvatica / Skogstarr

Skogstarr er en uvanlig art som vokser i områder med rik vegetasjon. Gjerne i rik edelløvskog og i rike sumpskoger.

KA_08_1_1418 / Astragalus glycyphyllos / Lakrismjelt

Lakrismjelt er en blomst som vokser på solrike lokaliteter og da gjerne i steinete, næringsrik jord i skogbryn og veikanter.I indre oslofjord er det vertsplante til bl.a. lakrismjeltblåvingen som ikke har vært sett i Norge siden 2007.

KA_08_1_1412 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

Fagerknoppurt er en viktig næringsplante for mange insekter. Fruktene med de næringsrike frøene kan bli sittende på utover vinteren, og er et attraktivt kosttilskudd for småfugler. Fagerknoppurt vokser på tørr og åpen mark på baserik grunn, eller på sanddyner og skjellsandavset-ninger nær sjøen. Kilde: http://www.skogoglandskap.no/Artsbeskrivelser/fagerknoppurt

KA_08_1_1411 / Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

KA_08_1_1409 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe <br /> Ononis arvensis / Bukkebeinurt

KA_08_1_1409 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe
Ononis arvensis / Bukkebeinurt

Sivgresshoppe er knyttet til fuktige lokaliteter i forbindelse med saltvann, gjerne havstrender med takrør og siv. Det er en art som tidligere trolig har vært oversett da det i de siste årene er påvist endel nye funn av arten. Den tilhører familien løvgresshopper. Her er den fotografert i Asker kommune i Akershus hvor den sitter på karplanten bukkebeinurt. Bukkebeinurt er knyttet til strandenger, beitemark, kalkrike enger og tørrbakker i Sør-Norge nord til Nord-Trøndelag. Mange av disse voksestedene har vist en kraftig tilbakegang.

KA_08_1_1408 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe <br /> Ononis arvensis / Bukkebeinurt

KA_08_1_1408 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe
Ononis arvensis / Bukkebeinurt

KA_08_1_1405 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe

KA_08_1_1403 / Conocephalus dorsalis / Sivgresshoppe

KA_08_1_1379 / Bunias orientalis / Russekål

Russekål kommer fra Vest-Asia og Øst-Europa. Den kom til Norge på starten av 1800-tallet og står nå på Artsdatabankens svarteliste over fremmede arter i Norge. Der er den vurdert til høy risiko. Ettersom den er såpass stor og dominerende trenger den til side og skygger for den naturlige floraen. Den har også et velutviklet rotsystem som gjør den vanskelig å fjerne, og den sprer seg rakst.

KA_08_1_1378 / Bunias orientalis / Russekål

KA_08_1_1377 / Bunias orientalis / Russekål

KA_08_1_1376 / Bunias orientalis / Russekål

KA_08_1_1375 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert.

KA_08_1_1370 / Aegopodium podagraria / Skvallerkål

Skvallerkål er en vanlig ugressplante som sprer seg raskt. De underjordiske røttene er omfattende og lar seg vanskelig utrydde. Den liker skyggefullt kratt, veigrøfter, skogbryn, hager, parker og strandvoller. De unge bladene er spiselige. planten er antatt innført til Norge før 1800.

KA_08_1_1353 / Geranium sylvaticum / Skogstorkenebb

Skogstorkenebb er vanlig over hele landet. Den trives på fuktige enger og i skogen.

KA_08_1_1323

Skaugumsåsen og Nordre Skaugumsåsen naturreservater ligger i en region som er sterkt presset fra utbyggerinteresser. Edelløvskogen og resten av skogen i disse reservatene får heldigvis stå i fred for fremtidig utbygging og det er store verdier knyttet til biologisk mangfold i de rike lisidene.

KA_08_1_1322

KA_08_1_1269 / Allium ursinum / Ramsløk

Ramsløk vokser i næringsrik moldjord i skyggefull løvskog. Den lukter sterkt løk og brukes bl.a. til matlaging. Ramsløk er vanlig i midtre del av Europa og i Norge finner vi den langs kysten nord til Nord-Trøndelag.

KA_08_1_1268 / Allium ursinum / Ramsløk

KA_08_1_1267 / Cardamine amara / Bekkekarse

Bekkekarse tilhører korsblomstene og vokser på fuktig og næringsrik jord hvor grunnvannet er i bevegelse. Finnes ved kildedrag, sumpskog, og langs bekkedrag.

KA_08_1_1265 / Cardamine amara / Bekkekarse

Bekkekarse tilhører korsblomstene og vokser på fuktig og næringsrik jord hvor grunnvannet er i bevegelse. Finnes ved kildedrag, sumpskog, og langs bekkedrag.

KA_08_1_0836 / Lepus timidus / Hare

En liten hareunge trykker og håper at fotografen ikke ser han.

KA_08_1_0787

KA_08_1_0785

Jordstøyp naturreservat i Larvik kommune har en flott, gammel edelløvskog med mye død ved og gamle, grove trær. En lang rekke sjeldne arter er funnet i reservatet av spesielt sopp og insekter. Her ser en utover skoglandskapet rundt reservatet.

KA_08_1_0782

KA_08_1_0781 / Gyalecta ulmi / Almelav

Almelav er en lavart som forekommer på gamle og grove edelløvtrær, gjerne i kulturlandskapet. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter. Her er den fotografert i Jordstøyp naturreservat i Larvik kommune.

KA_08_1_0779

KA_08_1_0770

KA_08_1_0766

KA_08_1_0763 / Xylobolus frustulatus / Ruteskorpe

Ruteskorpe er en barksopp som vokser på/i kjerneved av eik, for det meste på eikestammer som har ligget i mange år, men også inne i hule, stående eiketrær. Ruteskorpa er sjelden.

KA_08_1_0760 / Xylobolus frustulatus / Ruteskorpe

Ruteskorpe er en barksopp som vokser på/i kjerneved av eik, for det meste på eikestammer som har ligget i mange år, men også inne i hule, stående eiketrær. Ruteskorpa er sjelden.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
390
391
392
393
394
395
396
397
398
399
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.