Nye bilder

BB 07 0069 / Streptopelia decaocto / Tyrkerdue

Tyrkerdue (Streptopelia decaocto) i sangflukt. Tyrkerdue hekker i byer og tettesteder, eller ved gårder. Arten har gått tilbake i Skandinavia de siste 10-20 årene.

BB 07 0068 / Streptopelia decaocto / Tyrkerdue

Tyrkerdue (Streptopelia decaocto) i sangflukt. Tyrkerdue hekker i byer og tettesteder, eller ved gårder. Arten har gått tilbake i Skandinavia de siste 10-20 årene.

BB 07 0067 / Picea abies / Gran <br /> Streptopelia decaocto / Tyrkerdue

BB 07 0067 / Picea abies / Gran
Streptopelia decaocto / Tyrkerdue

Tyrkerdue (Streptopelia decaocto) bygger reiret helst i tette bartrær, f.eks. gran. Den hekker i byer og tettesteder, eller ved gårder. Arten har gått tilbake i Skandinavia de siste 10-20 årene.

BB 07 0066 / Streptopelia decaocto / Tyrkerdue

Tyrkerdue (Streptopelia decaocto) i sangflukt. Tyrkerdue hekker i byer og tettesteder, eller ved gårder. Arten har gått tilbake i Skandinavia de siste 10-20 årene.

BB 07 0065 / Emberiza calandra / Kornspurv

Syngende kornspurv. Kornspurv har tidligere hekket fåtallig på Jæren og Lista, men regnes nå som utryddet fra Norge. Her er en fugl fotografert i Danmark, der arten også har gått sterkt tilbake. Årsakene til tilbakegangen regnes å være intensiveringen av jordbruket.

BB 07 0064 / Emberiza calandra / Kornspurv

BB 07 0063 / Alauda arvensis / Sanglerke

Sanglerke (Alauda arvensis) i karakeristisk sangflukt. Sanglerke er en vanlig trekkfugl som hekker i kulturlandskapet. Den har gått sterkt tilbake både i Norge og resten av Europe, trolig pga. intensiveringen av jordbruket.

BB 07 0061 / Bufo bufo / Nordpadde

Ung nordpadde kan være nesten svart, med røde prikker.

BB 07 0060 / Bufo bufo / Nordpadde

Nordpadde (Bufo bufo) hann som ligger i vannskorpen i en dam, klar til å befrukte hunnpadder kommer for å legge egg.

BB 07 0059 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Ung spissnutefrosk. Spissutefrosk finnes i dammer i lavlandet. Den trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en hunn.

BB 07 0058 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander (Triturus cristatus) som er innfanget fra en yngeldam. Den er mørkere og vesentlig større en liten salamander. Stor salamander er knyttet til næringsrike dammer og myrtjern. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, oppslitting av leverområder, trafikk, forurensning og utsetting av fisk er de viktigste faktorene som truer arten.

BB 07 0057 / Triturus cristatus / Storsalamander

BB 07 0056 / Bufo bufo / Nordpadde

Amfibieundergang som er bygd for at padder, frosk og salamandre kan krysse under veien på sin vandring til eller fra yngeldammen uten å bli påkjørt. Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet. Bygging av slike viltkryssinger kan være et betydningsfullt avbøtende tiltak hvis plasseres på rett sted og bygges på riktig måte.

BB 07 0055 / Bufo bufo / Nordpadde

Paddepar som må krysse en vei på vår-vandringen til yngeldammen. Veier er effektive barrierer for amfibier som vandrer mellom overvinringsplass og yngeldam. Ofte blir en stor del av dyrene som skal krysse overkjørt. Bygging av nye veier og økning i trafikkmengde kan således splitte opp leveområder og øke dødligheten så mye at bestander blir truet.

BB 07 0051

Strandpadda (Bufo calamita) kjennetegnes ved å være grå eller lysebrun, ha grønne øyne og karakteristisk lys midtstripe langsetter ryggen. Den er først og fremst knyttet til sanddyner og små klippeøyer. Strandpadda ligger ofte nedgravd i sanda om dagen. Den hopper ikke, men løper. Arten gyter i dammer med svakt brakt vann på strandenger. Strandpadde er funnet relativt tallrik langs kysten helt nord til Lysekil i Sverige, noen få mil fra Østfold. Arten kan tenkes også å finnes på norsk side. Med klimaendringene kan vi forvente at den etablerer seg i Norge.

BB 07 0050

Strandpadda (Bufo calamita) er godt kamuflert mot sanden. Den kjennetegnes ved å være grå eller lysebrun, ha grønne øyne og karakteristisk lys midtstripe langsetter ryggen. Den er først og fremst knyttet til sanddyner og små klippeøyer. Strandpadda ligger ofte nedgravd i sanda om dagen. Den hopper ikke, men løper. Arten gyter i dammer med svakt brakt vann på strandenger. Strandpadde er funnet relativt tallrik langs kysten helt nord til Lysekil i Sverige, noen få mil fra Østfold. Arten kan tenkes også å finnes på norsk side. Med klimaendringene kan vi forvente at den etablerer seg i Norge.

BB 07 0047

Strandpadder (Bufo calamita) kan på dagtid ligge oppå hverandre i skyggen av planter eller nedgravd for å holde på fuktigheten. Strandpadda kjennetegnes ved å være grå eller lysebrun, ha grønne øyne og karakteristisk lys midtstripe langsetter ryggen. Den er først og fremst knyttet til sanddyner og små klippeøyer. Strandpadda ligger ofte nedgravd i sanda om dagen. Den hopper ikke, men løper. Arten gyter i dammer med svakt brakt vann på strandenger. Strandpadde er funnet relativt tallrik langs kysten helt nord til Lysekil i Sverige, noen få mil fra Østfold. Arten kan tenkes også å finnes på norsk side. Med klimaendringene kan vi forvente at den etablerer seg i Norge.

BB 07 0040 / Anguis fragilis / Stålorm

Stålormen (Anguis fragilis) er en øgle uten ben. Den påtreffes både i skoger og åpent lende, ofte i kulturlandskapet. Den er tussmørkeaktiv, men kan ofte ses i sola tidlig på våren, senere holder den seg helst skjult om dagen på steder der det er fuktig, f.eks. under veltete trestammer og flate steiner eller i komposthauger.

BB 07 0038

Sandfirsle (Lacerta agilis) hunn. Et voksent dyr er vesentlig større enn vanlig firfisle, er kraftigere bygd og med større hode. Sandfirfisle er ett varmekjært krypdyr som foretrekker lysåpne miljøer med mye sand. Sandfirsfisla er ikke funnet i Norge enda. Sandfirfisla går i Sverige helt opp til norskegrensa i Østfold, og den kan kanskje også finnes på norsk side.

BB 07 0037 / Zootoca vivipara / Nordfirfisle

En nordfirfisle som varmer seg på en treplate i den svake sola. Firfisla lever i de fleste landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells. Den lever i åpne skoger, i lyngmark på fjellet, på myrer og andre soleksponerte steder.

BB 07 0036 / Natrix natrix / Buorm

Buorm (Natrix natrix) som kryper mellom steinene i et steingjerde. Her funner den både skul og varme. Buorm forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.

BB 07 0035 / Natrix natrix / Buorm

Buormen (Natrix natrix) har en lang tunge som den lukter seg fram med. Buorm forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyets pupill er rund. Kroppen er slank og smidig. Denne slangen er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.

BB 07 0034 / Natrix natrix / Buorm

Buorm (Natrix natrix) forekommer hovedsakelig i lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Buormen er grå, brungrå eller svart, med karakteristiske hvite til orangegule nakkeflekker. Øyene blir gjerne like før hamskiftet, som dette bildet viser. Kroppen er slank og smidig. Buorm er mer knyttet til vann og kulturmark enn de andre reptilene.

BB 07 0033 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm (Vipera berus) ligger mellom steinene i et steingjerde. Her finner den skjul og stener som magasinerer varme. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB 07 0032 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm (Vipera berus) som soler seg på et steingjede. Her finner den skjul og stener som magasinerer varme. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB 07 0030 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm (Vipera berus) som soler seg. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB 07 0028 / Alca torda / Alke

Alker i vinterdrakt. Alke hekker i fuglefjell og tilbringer store deler av året på havet. Men den er også vanlig i indre Oslofjord om høsten og vinteren. Bestandene har gått tilbake på grunn av redusjon i fiskebestandene. Det er derfor fare for at alke kan bli en truet fugeart.

BB 07 0027 / Alca torda / Alke

Alke som dykker etter fisk. Alke hekker i fuglefjell og tilbringer store deler av året på havet. Men den er også vanlig i indre Oslofjord om høsten og vinteren. Bestandene har gått tilbake på grunn av redusjon i fiskebestandene. Det er derfor fare for at alke kan bli en truet fugeart.

BB 07 0026 / Alca torda / Alke

Alke i vinterdrakt. Alke hekker i fuglefjell og tilbringer store deler av året på havet. Men den er også vanlig i indre Oslofjord om høsten og vinteren. Bestandene har gått tilbake på grunn av redusjon i fiskebestandene. Det er derfor fare for at alke kan bli en truet fugeart.

BB 07 0025 / Alca torda / Alke

BB 07 0024 / Alauda arvensis / Sanglerke

Syngende sanglerke. Sanglerke er en vanlig trekkfugl som hekker i kulturlandskapet. Den har gått sterkt tilbake både i Norge og resten av Europe, trolig pga. intensiveringen av jordbruket.

BB 07 0023 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk (Rana arvalis) finnes i dammer i lavlandet. Den trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en kvekkende hann i parringstiden.

BB 07 0022 / Rana arvalis / Spissnutefrosk

Spissnutefrosk (Rana arvalis) finnes i dammer i lavlandet. Den trues av en stadig gjengroing og nedbygging av dammer. Her en hunn.

BB 07 0021

En allé er en gate eller vei med trær på begge sider. Aléer med store og gamle trær er viktige livsmiljøer for en rekke sjeldne og truede arter av insekter og lav. De gamle og hule trærne er også viktige livsmiljøer for fugler. Her en av de eldste og mest markante alléene på Nesodden.

BB 07 0020 / Sterna hirundo / Makrellterne

Makrellternene sitter på kanten av brygga og speider etter fisk. Arten har gått sterkt tilbake, trolig på grunn av mindre mat i havet.

BB 07 0019 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander er avhengig av fisketomme vann. Arten har gått sterk tilbake pga. gjenfylling av dammer, utsetting av fisk og ødeleggelse og oppdeling av leveområdene nær dammene.

BB 07 0018 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander er avhengig av fisketomme vann. Arten har gått sterk tilbake pga. gjenfylling av dammer, utsetting av fisk og ødeleggelse og oppdeling av leveområdene nær dammene.

BB 07 0017 / Triturus cristatus / Storsalamander

Stor salamander er avhengig av fisketomme vann. Arten har gått sterk tilbake pga. gjenfylling av dammer, utsetting av fisk og ødeleggelse og oppdeling av leveområdene nær dammene.

BB 07 0015 / Podiceps auritus / Horndykker

Horndykker på hekkeplass. Arten hekker i små tjern og dammer.

BB 07 0013 / Sterna hirundo / Makrellterne

Makrellternene sitter på kanten av brygga og speider etter fisk. Arten har gått sterkt tilbake, trolig på grunn av mindre mat i havet.

BB 07 0012 / Potamogeton natans / Tjernaks <br /> Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

BB 07 0012 / Potamogeton natans / Tjernaks
Tachybaptus ruficollis / Dvergdykker

Dvergdykker (Tachybaptus ruficollis) hekker i små næringsrike dammer og tjern.

BB 07 0011 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) på tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.