Nye bilder

DSC_5212 / Cypripedium calceolus / Marisko

Kalkskog med den sjeldne og kalkkrevende orkideen marisko (Cypripedium calceolus) i forgrunnen.

DSC_5206 / Cypripedium calceolus / Marisko

Kalkskog med den sjeldne og kalkkrevende orkideen marisko (Cypripedium calceolus) i forgrunnen.

DSC_5202 / Cypripedium calceolus / Marisko

Kalkskog med den sjeldne og kalkkrevende orkideen marisko (Cypripedium calceolus) i forgrunnen.

DSC_5200 / Cypripedium calceolus / Marisko

Kalkskog med den sjeldne og kalkkrevende orkideen marisko (Cypripedium calceolus) i forgrunnen.

DSC_5196 / Cypripedium calceolus / Marisko

Kalkskog med den sjeldne og kalkkrevende orkideen marisko (Cypripedium calceolus) i forgrunnen.

DSC_5192 / Cypripedium calceolus / Marisko

Kalkskog med den sjeldne og kalkkrevende orkideen marisko (Cypripedium calceolus) i forgrunnen.

DSC_4988 / Ophrys insectifera / Flueblom

Orkideen flueblom (Ophrys insectifera). Er en sjelden plante som vokser i kalkskog kun få steder i landet. Den har blomster som både ligner og lukter som en gravevepshunn. Samtidig med at blomstene springer ut klekkes gravvepshannen. De farer rundt på jakt etter en make, men finner bare flueblomsten, drar fra blomst til blomst, og resultatet blir bestøvning. Bildet er tatt i Frierflogene naturreservat.

DSC_0262 / Vaccinium myrtillus / Blåbær

Bærplukker med fullt spann i Lillomarka

_SRE9296 / Corylus avellana / Hassel

Rasmark med rikt hasselkratt med nokså grove stammer og endel død ved. Slike hasselkratt med lang kontinuitet er viktige for en rekke krevende arter. Hasselkrattet på bildet har bl.a. forekomster av pelsblæremose på stammen.

_SRE8510 / Gentiana purpurea / Søterot

Søterot har rundt 50% av sin globale populasjon i Norge (og én forekomst i Sverige), resten sitter i sentral- og søreuropeiske fjell. Den er begrenset til Sør-Norge fra indre Agder nord til Gudbrandsdalen (Op Ringebu og Vang) og SF Sogn og med noen forekomster i ST Midtre Gauldal. Den kan ha vært mer sammenhengende tidligere, men røttene er blitt samlet til medisinsk bruk i alle fall fra 1500-tallet, trolig enda mye tidligere. Innsamling er fortsatt en trussel. Planten er ekstremt bitter og unngås av dyr på beite. Den favoriseres derfor sterkt ved beiting og går tilbake på grunn av gjengroing når beite opphører. (kilde: www.artsdatabanken.no)

_SRE8506 / Gentiana purpurea / Søterot

_SRE8407 / Campanula cervicaria / Stavklokke

Stavklokke er knyttet til varme skoglier, berg og tørre bakker, mest i noe beitet landskap. Den er fortsatt utbredt over større deler av Sør-Norge, men mest på Austlandet. Observasjoner tyder på tilbakegang, og den er forsvunnet fra en lang rekke tidligere kjente lokaliteter (kilde: www.artsdatabanken.no)

_SRE8404 / Campanula cervicaria / Stavklokke

_SRE8391 / Campanula cervicaria / Stavklokke

_SRE8384 / Cinna latifolia / Huldregras

Huldregras (Cinna latifolia). Arten er knyttet til rike skyggefulle lokaliteter og er typisk for bekkekløfter og andre fuktige lokaliteter.

_SRE8157 / Ulmus glabra / Alm

Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

_SRE8155 / Ulmus glabra / Alm

_SRE8146 / Ulmus glabra / Alm

_SRE8145 / Ulmus glabra / Alm

_SRE8123 / Ulmus glabra / Alm

_SRE8116 / Ulmus glabra / Alm

_SRE8109 / Ulmus glabra / Alm

_SRE8101 / Ulmus glabra / Alm

_SRE8081 / Bos taurus / Storfe <br /> Ulmus glabra / Alm

_SRE8081 / Bos taurus / Storfe
Ulmus glabra / Alm

Kulturlandskap med gammel styvingsalm som beites av telemarksfe, vår eldste storferase. Skjøttet lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

_SRE8080 / Bos taurus / Storfe <br /> Ulmus glabra / Alm

_SRE8080 / Bos taurus / Storfe
Ulmus glabra / Alm

_SRE8076 / Ulmus glabra / Alm

_SRE8010 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

_SRE8010 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

Hvitkurle (Pseudorchis albida s. str.) er hovedsakelig knyttet til noe baserik beitemark, slåtteeng og skog. Den er funnet over store deler av Norge (mangler i Østfold, Akershus og Vestfold) og har fortsatt gode populasjoner i de fleste fylker der den er funnet. Det er imidlertid en markert tilbakegang i eng/beite-forekomster i låglandet nord til Trøndelag (kilde: www.artsdatabanken.no)

_SRE8008_2 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

_SRE8008_2 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

_SRE8008 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

_SRE8008 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

_SRE8002 / Pseudorchis albida / Hvitkurle <br /> Pseudorchis albida

_SRE8002 / Pseudorchis albida / Hvitkurle
Pseudorchis albida

_SRE7925 / Arnica montana / Solblom

Solblom (Arnica montana) er skjøtselskrevende art som vokser i ugjødsla slåtteenger.

_SRE7825 / Androsace septentrionalis / Smånøkkel

Smånøkkel er knyttet til baserike tørrbakker og berg på Austlandet og over til indre fjord- og dalstrøk på Vestlandet (SF Sogn) og Trøndelag (ST Oppdal og Rennebu). Den har fortsatt mange gode populasjoner, særlig i Oslo-området, men er gått tilbake andre steder, trolig bå grunn av opphør av utmarkbeite og -tråkk, gjengroing og nedbygging. (kilde: artsdatabanken)

_SRE7775 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) avbildet på artsrik, tørr og baserik slåtteng. Artsrike slåttenger har gått kraftig tilbake som følge av opphør av skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

_SRE7770 / Botrychium boreale / Fjellmarinøkkel

Fjellmarinøkkel (Botrychium boreale) på artsrik setervoll. Arten er knyttet til kalkrike enger og beitemarker i fjellet.

_SRE7761 / Botrychium boreale / Fjellmarinøkkel

Fjellmarinøkkel (Botrychium boreale) på artsrik setervoll. Arten er knyttet til kalkrike enger og beitemarker i fjellet.

_SRE7757 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

_SRE7719 / Ligustrum vulgare / Liguster

Liguster er en sjelden karplante med begrenset utbredelse langs Oslofjorden. Arten er knyttet til utsatte habitater og en vesentlig del av dens voksesteder er trolig nedbygd. Her avbildet på åpen grunnlendt kalkmark.

_SRE7712 / Syringa vulgaris / Syrin

Kalkberg med flere krevende og lyselskende skorpelav. Her er bergveggen i ferd med å gro igjen med syrinbusker (innført art) og annet kratt, en stor trussel mot flere rødlistede lavarter.

_SRE7711 / Syringa vulgaris / Syrin

Syrin som på bildet skygger ut artsrike strandberg med flere rødlistede lavarter. Syrin er en innført art, vanlig hageplante, som kan naturalisere seg og føre til negativ virkning på naturlig flora, også i naturreservater som på bildet.

_SRE7709 / Syringa vulgaris / Syrin

_SRE7677 / Carex hartmanii / Hartmansstarr

Hartmanstarr er en sjelden plante, med en hoveddel av forekomstene på kalkgrunn på svaberg og i bergsprekker med sesongpreget sigevasspåvirkning.

_SRE7664 / Carex hartmanii / Hartmansstarr

Hartmanstarr er en sjelden plante, med en hoveddel av forekomstene på kalkgrunn på svaberg og i bergsprekker med sesongpreget sigevasspåvirkning.

_SRE7657 / Carex hartmanii / Hartmansstarr

Hartmanstarr er en sjelden plante, med en hoveddel av forekomstene på kalkgrunn på svaberg og i bergsprekker med sesongpreget sigevasspåvirkning.

_SRE7499 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Stjernetistel vokser er tilknyttet baserike tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet

_SRE7495 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Stjernetistel vokser er tilknyttet baserike tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet

_SRE7219 / Carex elata / Bunkestarr

Bunkestarr er knyttet til våt myr og vasskanter i baserike områder i søraust, fra Øf Hvaler og Vf Larvik nord til He Ringsaker. Habitattypene er utsatte. (Kilde www.artsdatabanken.no)

_SRE7154 / Geranium lucidum / Blankstorkenebb

Blankstorkenebb er knyttet til bergvegger og bergkoller, oftest i skygge, i næringsrik skog. Sør- og vestpå finnes den også ofte på mer åpne berg. Den er mest utbredt i kyststrøk, nord til No Brønnøy. Det har vært antydet tilbakegang senere år. (Kilde www.artsdatabanken.no)