Nye bilder

SIR_5616 / Crepis praemorsa / Enghaukeskjegg

Enghaukeskjegg er en sjelden kulturmarksart knyttet til tradisjonelle slåtteenger, beiteenger og beitet skog. Arten har en forholdsvis vid utbredelse på Østlandet, men er i tilbakegang grunnet opphørt tradisjonell hevd.

SIR_5613 / Crepis praemorsa / Enghaukeskjegg

SIR_5603 / Ulmus glabra / Alm

Kulturlandskap med gammel styvingsalm. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. De gamle almene i enga er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

SIR_5587 / Ulmus glabra / Alm

Gammel hul styvingsalm. Gamle hule edelløvtrær er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter av sopp, lav og insekter.

SIR_5571 / Ulmus glabra / Alm

SIR_5556 / Ulmus glabra / Alm

Lauveng med en nystyvet alm. Nystyving/nylauving er viktig for å opprettholde kontinuiteten etter hvert som de gamle trærne dør. Intakt lauveng har gått kraftig tilbake i senere år, og er oppført som en kritisk truet vegetasjonstype. Etterhvert som almene blir gamle utgjør de viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter.

SIR_5550 / Ulmus glabra / Alm

SIR_5541 / Listera ovata / Stortveblad

Detalj av orkideen stortveblad på artsrik velhevdet slåtteeng. Arten er knyttet til gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

SIR_5534 / Ophioglossum vulgatum / Ormetunge

Gammel slåtteeng med den sjeldne ormetunge. Arten kan inngå i tradisjonelt hevdede noe fuktige slåttenger som på bildet. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

SIR_5511 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Gammel slåtteeng med orkideen søstermarihånd. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

SIR_5502 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

SIR_5477 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

SIR_5471 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

SIR_5458 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

Befaring og undervisning i gammel slåtteng. Store mengder av den sjeldne søstermarihånd ses som gule felter på enga. Arten er typisk for gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger i midtre Telemark. Artsrike slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

SIR_5451 / Listera ovata / Stortveblad

SIR_5442 / Listera ovata / Stortveblad

SIR_5436 / Listera ovata / Stortveblad

Orkideen stortveblad i artsrik velhevdet slåtteeng. Arten er knyttet til gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel.

SIR_5418 / Listera ovata / Stortveblad

SIR_5403 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

SIR_5395 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

SIR_5385 / Dactylorhiza sambucina / Søstermarihand

SIR_5328 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

Håndmarinøkkel eller handmarinøkkel (Botrychium lanceolatum) avbildet på artsrik, tørr og noe baserik fjellnær naturbeitemark.Slike kulturlandskap har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel med påfølgende gjengroing. Slike artssamfunn er også sårbare for kunstgjødsel.

SIR_5308 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

SIR_5276 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

SIR_5224 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

SIR_5215 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel (Botrychium lunaria) er en liten unselig karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

SIR_5213 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel (Botrychium lunaria) er en liten unselig karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

SIR_5195 / Botrychium lunaria / Marinøkkel

Marinøkkel (Botrychium lunaria) er en liten unselig karplante som er knyttet til slåtte- og beiteenger, beitemark og på enger og heier på fjellet, som regel på baserik grunn.

SIR_5181 / Botrychium lanceolatum / Handmarinøkkel

SIR_5072 / Chrysosplenium alternifolium / Maigull

Maigull er en vakker vårplante som trives i næringsrik og fuktig skog.

SIR_3665 / Ulmus glabra / Alm

Gamle, tidligere styvede, almetrær. Disse gamle trærne er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter av både sopp og lav.

SIR_3662 / Ulmus glabra / Alm

Gamle, tidligere styvede, almetrær. Disse gamle trærne er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter av både sopp og lav.

SIR_3661 / Ulmus glabra / Alm

Gamle, tidligere styvede, almetrær. Disse gamle trærne er viktige nøkkelelementer for en rekke krevende arter av både sopp og lav.

SIR_3658 / Lentaria epichnoa / Hvit vedkorallsopp <br /> Populus tremula / Osp

SIR_3658 / Lentaria epichnoa / Hvit vedkorallsopp
Populus tremula / Osp

Hvit vedkorallsopp (Lentaria epichnoa) er en sopp knyttet til eldre løvsuksesjoner med mye død ved. Den er ofte å finne på død osp som på bildet.

SIR_3600 / Botrychium multifidum / Høstmarinøkkel

Høstmarinøkkel har en ganske brei økologisk amplitude, med forekomster i grasbakke (beitet eller ikke), åpen skog, og av og til på grasrik ruderatmark. Her er den avbildet i en liten artsrik naturbeitemark.

SIR_3242 / Gentianella amarella / Bittersøte

Bittersøte på setervoll. Arten har i løpet av de siste 50 år er den forsvunnet fra stordelen av låglandsforekomstene nord til Trøndelag, mens den fortsatt er nokså vanlig i seterregionen. Tilbakegangen skyldes trolig opphør av slått av utmark, opphør av mye utmarkbeite, og intensivering av driften på innmark.

SIR_2997 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Stjernetistel vokser er tilknyttet baserike tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet.

SIR_2905 / Fraxinus excelsior / Ask

Gammelt styvingstre av ask i åpen beitemark. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter.

SIR_2904 / Fraxinus excelsior / Ask

Gammelt styvingstre av ask i åpen beitemark. Slike gamle trær med grov bark er viktige substrat for en rekke krevende moser, lav, sopp og insekter.

SIR_2858 / Monotropa hypopitys / Vaniljerot

Vaniljerot tilhører vintergrønnfamilien med arter uten klorofyll og som lever i symbiose med sopp (mykorhiza). Her er fotografert i furuskog.

SIR_2629 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall

Storengkall i artsrik slåtteng. Arten finnes gjerne i gamle, tradisjonelt hevdede, slåttenger en naturtype som har gått kraftig tilbake som følge av opphør av tradisjonell skjøtsel. Slike artssamfunn er sårbare for moderne driftsformer og kunstgjødsel.

SIR_2628 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall

SIR_2460 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall

SIR_2458 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall

SIR_2445 / Rhinanthus angustifolius / Storengkall

SIR_2428 / Solidago virgaurea / Gullris

Gullris er en av de vanligste korgplantene å treffe på i skog og mark i Norge. Arten finnes også på engareal som på bildet.

SIR_2423

Rødsveve er utbredt i fjelltraktene i Sør-Norge og vokser gjerne i tilknytning til artsrike naturenger i kulturlandskapet. På bildet er den fra en noe baserik beite/slåttemark.

SIR_2418

Rødsveve er utbredt i fjelltraktene i Sør-Norge og vokser gjerne i tilknytning til artsrike naturenger i kulturlandskapet. På bildet er den fra en noe baserik beite/slåttemark.

SIR_2415

Bakkestjerne er en vakker blomst som vokser i noe baserike og ofte artsrike lokaliteter av natureng. Her fra artsrik slåtteng.

SIR_2413

Bakkestjerne er en vakker blomst som vokser i noe baserike og ofte artsrike lokaliteter av natureng. Her fra artsrik slåtteng.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
302
303
304
305
306
307
308
309
310
311
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.