Naturarkivet.no
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste
Regionalt utryddet
Kritisk truet
Sterkt truet
Sårbar
Nær truet
Data utilstrekkelig
Alle
Fremmedarter
Svært høy risiko
Høy risiko
Potensielt høy risiko
Lav risiko
Ingen kjent risiko
Ikke vurdert
Alle
Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder
SR0_5920
Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.
SR0_5915
Oslomarka på sitt beste, nypreppede løyper, gode skiforhold og sol.
SR0_5909
Oslomarka på sitt beste, nypreppede løyper, gode skiforhold og sol.
SR0_5907
Oslomarka på sitt beste, nypreppede løyper, gode skiforhold og sol.
SR0_5896
Oslomarka på sitt beste, nypreppede løyper, gode skiforhold og sol.
SR0_5889
Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.
SR0_5885
Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.
SR0_5877
Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.
SR0_5876
Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.
SR0_5867
Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.
SR0_5859
Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.
SR0_5858
Oslomarka på sitt beste, med gode skiforhold og sol.
SR0_5802
Skitur i mørkeste desember, sola trffer fjellene men når ikke ned i dalbunnen.
SR0_5655 / Holwaya mucida / Svart tvillingbeger
Svart tvillingbeger er knyttet til barkkledde læger av lind i eldre lauvskogstyper.
SR0_5626
Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.
SR0_5624
Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.
SR0_5602
Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.
SR0_5593
Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.
SR0_5590
Gamle og grove eiker rundt Eidanger kirke, Porsgrunn.
SR0_5580
Lundeskogen omfatter en sjelden stor og velutviklet sumpskog i lavlandet.
SR0_5236 / Physcia dimidiata / Grynrosettlav
Grynrosettlav har en konsentrert utbredelse i Gudbrandsdalen, hvor den stedvis er vanlig. Ellers er den meget sjelden. Den er hovedsakelig knyttet til lysåpne til noe skyggefulle bergvegger i kulturlandskapet. Arten er sårbar for gjengroing. Her fra fjellknaus på åpent sauebeite.
SR0_5223 / Flavoparmelia caperata / Eikelav
Eikelav vokser både på trær og stein i kulturlandskap langs kysten nord til Sogn og i øvre dalfører på Østlandet. Den er relativt sjelden. Artens bestand antas å bli redusert pga. gjengroing av beitemarker og hagemarkskog. Her fra eldre bjørk på sauebeite.
SR0_5216 / Flavoparmelia caperata / Eikelav
Eikelav vokser både på trær og stein i kulturlandskap langs kysten nord til Sogn og i øvre dalfører på Østlandet. Den er relativt sjelden. Artens bestand antas å bli redusert pga. gjengroing av beitemarker og hagemarkskog. Her fra kalkknaus på sauebeite.
SR0_5212 / Ovis aries / Sau
Tresatt naturbeitemark eller hagemark med beitende sau. Her med kalkrike kanuser med flere rødlistede lavarter-
SR0_5184 / Didymodon glaucus / Blåkurlemose
Blåkurlemose vokser på skyggefulle, kalkrike berg under skoggrensa. Det er en østlig art med lite kjent utbredelsesområde, fra Gudbrandsdalen til Røros.
SR0_5141
Stort geitebeite med åpne enger i kombinasjon med åpen beiteskog i liene over Totak i Arabygdi.
SR0_5125 / Bos taurus / Storfe
Skotsk høyladsfe på beite.
SR0_5122 / Ovis aries / Sau
Villsau på etterbeite på innmark.
SR0_5117
Steinete kulturlandskap med lang kontinuitet. Området er en mosaikk av naturbeitemark (geitebeite) med innslag av små aktivt hevdede slåttenger. Slikt mosaikkartet og ekstensivt drevet kulturlandskap var vanlig i tidligere tider men er svært sjeldent i dag.
SR0_5112 / Bos taurus / Storfe
Telemarksfe på beite.
SR0_5110 / Bos taurus / Storfe
Telemarksfe på beite.
SR0_5109 / Bos taurus / Storfe
Telemarksfe på beite.
SR0_5106 / Ramariopsis crocea / Safransmåfingersopp
Safransmåfingersopp forekommer i noe baserike naturbeitemarker og andre åpne grasmarker, samt i kalkrik skog, bl.a. edellauvskog og ulike typer kalkskog. På bilde fra slåttemark.
SR0_4920
Båt med turister i Vrangfoss sluse på Telemarkskanalen.
SR0_4918 / Antrodiella leucoxantha / Narresmåkjuke
Narresmåkjuke på naken ved i hul kjempeeik.
SR0_4892
Storfebeitet ravinelandskap.
SR0_4887
Storfebeitet ravinelandskap.
SR0_4876
Storfebeitet ravinelandskap.
SR0_4874 / Fraxinus excelsior / Ask
Aktivt hevdet styvingsask med hul basis.
SR0_4832 / Lappula deflexa / Hengepiggfrø
Hengepiggfrø er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Arten har vært utbredt i fjord- og dalstrøk over store deler av landet fra nedre Østlandet til fjordstrøk på Vestlandet og til indre Finnmark. Arten har i senere år minsket i funnfrekvens.
SR0_4826 / Lappula deflexa / Hengepiggfrø
Hengepiggfrø er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Arten har vært utbredt i fjord- og dalstrøk over store deler av landet fra nedre Østlandet til fjordstrøk på Vestlandet og til indre Finnmark. Arten har i senere år minsket i funnfrekvens.
SR0_4721
Åpen kalkmark mot Steinsfjorden i Hole. Skrentene her huser mange sjeldne lavarter.
SR0_4693
Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.
SR0_4690
Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.
SR0_4686
Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.
SR0_4679
Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.
SR0_4671
Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.
SR0_4657
Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.
SR0_4656
Lauving, sanking av løv til husdyrfôr. Særlig i fjell- og dalbygdene gav løv tidligere et viktig fôrtilskudd. Med en lauvkniv (snidel) eller sigd ble det skåret kvister eller renninger med løvet på. De ble buntet i kjerv og tørket. Her blir lauv sanket fra gamle styvede alm i en lauveng med lang hevdhistorie.
SR0_4577
Artsrik kalktørreng og åpen kalkmark som årlig slås. Fra sør på Langøya, Vestfold.
X
Ingen bilder er blitt funnet
Saving...
Alle felt er påkrevd.
Nettside
Foredrag
Brosjyre
Tidsskrift
Kalender
Bok
Presse
Plakat
Annet
kommentar må innskrives
Skal brukes antall ganger:
Kommentar til bruken
Ingen nedlastinger er tilgjenglig.
Start
Forrige
298
299
300
301
302
303
304
305
306
307
Neste
Siste
Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder
Totalt
22499
bilder i databasen.