Nye bilder

bb053 / Thelotrema lepadinum / Vanlig rurlav

Telotrema lepadicum er en uvanlig skorpelav som vokser på gamle løvtrær.

bb048 / Climacodon septentrionalis / Trappepiggsopp

Trappepiggsopp (Climacodon septentrionalis) vokser på gamle edelløvtrær.

bb049 / Gomphus clavatus / Fiolgubbe

Fiolgubbe (Gompus clavatus) er en marklevende sopp som vokser i rike barskoger.

bb045 / Amylocystis lapponica / Lappkjuke

Lappkjuke (Amylocystis lapponica) er en sopp som vokser på grove liggende stokker (læger) i lite påvirkede naturskoger med store mengder død ved i alle stadier av nedbrytning.

bb046 / Xylobolus frustulatus / Ruteskorpe

Ruteskorpe (Xylobolus frustulatus) er en barksopp som vokser på i kjerneved av eik, for det meste på eikestammer som har ligget i årevis, men også inne i hule, stående trær.

bb043 / Amylocystis lapponica / Lappkjuke <br /> Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke

bb043 / Amylocystis lapponica / Lappkjuke
Fomitopsis pinicola / Rødrandkjuke

Lappkjuke (Amylocystis lapponica) er en sopp som vokser på grove liggende stokker (læger) i lite påvirkede naturskoger med store mengder død ved i alle stadier av nedbrytning. Her sammen med den vanlige rødrandkjuka.

bb044 / Geastrum minimum / Småjordstjerne

Småjordstjerne (Geastrum minimum) er en marklevende sopp som vokser i rike barskoger.

bb038 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Letharia vulpina / Ulvelav <br /> Pinus banksiana / Banksfuru <br /> Pinus sylvestris / Furu

bb038 / Betula pubescens / Bjørk
Letharia vulpina / Ulvelav
Pinus banksiana / Banksfuru
Pinus sylvestris / Furu

Gammel, grov furu i bjørkeskog med store mengder ulvelav (Letharia vulpina). Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

bb039 / Pinus sylvestris / Furu

Død kvist på gammel furu er voksested for den sjeldne laven trollsotbeger, Cyphelium karelicum.

bb036 / Letharia vulpina / Ulvelav <br /> Pinus sylvestris / Furu

bb036 / Letharia vulpina / Ulvelav
Pinus sylvestris / Furu

Døde, stående furuer (gadd) med ulvelav (Letharia vulpina). Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

bb037 / Pinus sylvestris / Furu

Skoginteriør med liggende døde furustammer (læger) og gamle trær i urskogpreget furuskog. Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

bb034 / Pinus sylvestris / Furu

Skoginteriør med liggende død furustamme og gammelt tre i urskogpreget, fjellnær furuskog. Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

bb035 / Pinus sylvestris / Furu

Biologer på leting etter vedlevende sopp. Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

bb030 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel, grov, liggende død furu (middels nedbrutt læger).

bb031 / Pinus sylvestris / Furu

Skoginteriør med gamle og døde furutrær i urskogpreget furuskog. Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

bb033 / Pinus sylvestris / Furu

Skoginteriør med liggende døde furustammer i urskogpreget furuskog. Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

bb029 / Letharia vulpina / Ulvelav <br /> Pinus sylvestris / Furu

bb029 / Letharia vulpina / Ulvelav
Pinus sylvestris / Furu

Gammel, grov furu med brannlyre ulvelav (Letharia vulpina). Området som er foreslått vernet som naturreservat har Nord-Europas rikeste forekomster av ulvelav.

bb026 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel furustamme grovkornet sprekkebark og "nøkkelhull".

bb027 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel, grov, liggende død furu (lite nedbrutt læger) i Gutulia nasjonalpark.

bb028

Tåkestemning i flomstor Ottaelv ved Pollfoss.

bb024

Gammelt setermiljø, med skigard og lafta bygninger, Gutulia nasjonalpark.

bb025 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel, grov, liggende død furu (lite nedbrutt læger) i Gutulia nasjonalpark.

bb023

Gammelt setermiljø, med skigard og lafta bygninger, Gutulia nasjonalpark.

bb022

Dør på gammel seterbygning. Gutulia seter.

bb021

Gammelt setermiljø, med lafta bygninger og materialer til oppsetting av skigard, Gutulia nasjonalpark.

KA_150218_laevigata_mm / Chaenotheca laevigata / Taiganål

Taiganål er en knappenålslav som hovedsaklig vokser på naken ved av gran. Arten finnes oftest på beskyttede partier av gamle grantrær som har stagnert i vekst. Arten er knyttet til skog med store naturverdier og er dermed en god signalart.

KA_150218_laevigata / Chaenotheca laevigata / Taiganål

KA_150814_17 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

Stjernetistel er tilknyttet baserike/kalkrike strandberg, tørrbakker og kalkfuruskog på Østlandet. De rikeste forekomstene finnes sannsynligvis i tilknytning til Oslofjorden. Arten trues av nedbygging og gjengroing.

KA_150814_14 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

KA_150814_12 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

KA_150814_8 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

KA_150814_6 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

KA_150814_4 / Carlina vulgaris / Stjernetistel

KA_150423_marginata_lateral_mm / Amphotis marginata

Glansbillen Amphotis marginata er kun funnet en gang i Norge og det er i Lier kommune i Buskerud. Glansbillen er knyttet til hule trær, fortrinnsvis eiker, med forekomst av svart tremaur (Lasius fuliginosus). Arten er også sjelden i Sverige og er en sørlig art. Billen er lånt fra billesamlingen til Stefan Olberg.

KA_150423_marginata_lateral / Amphotis marginata

KA_150423_marginata_dorsal_mm / Amphotis marginata

KA_150423_marginata_dorsal / Amphotis marginata

KA_150216_phaeocephala_mm / Chaenotheca phaeocephala / Stautnål

Stautnål vokser i dag oftest på gamle ubehandlede tømmervegger i kulturlandskapet på Østlandet som på bildet. Her fra gammel ubehandlet laftevegg. Den vokser også på stammer av gamle eiketrær. Bildet viser en litt utypisk form av stautnål

KA_150216_phaeocephala / Chaenotheca phaeocephala / Stautnål

KA_140723_0824 / Zostera marina / ålegras <br /> Zostera marina

KA_140723_0824 / Zostera marina / ålegras
Zostera marina

Ålegras er en av svært få marine blomsterplanter pg den vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Ålegras vokser normalt i grunne områder, ned til ca. 10 m dyp, og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel. Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og dels sjeldne og naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn, og rødlistearter og sjeldne utforminger forekommer. Ålegrasenger og andre sjøgrasområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Undervannsenger er ofte viktige næringssøkområder for sjeldne fuglearter. Kilde: http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Miljoovervakning/Kartlegging-av-natur/Kartlegging-av-naturtyper/Marine-naturtyper/Oversikt-marine-naturtyper/Alegrasenger/

BB 15 0135 / Bubo scandiacus / Snøugle

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. Bildet viser en snøugle-hunn som speider etter smågnagere.

BB 15 0134 / Bubo scandiacus / Snøugle

BB 15 0133 / Bubo scandiacus / Snøugle

BB 15 0132 / Bubo scandiacus / Snøugle

BB 15 0131 / Bubo scandiacus / Snøugle

BB 15 0130 / Bubo scandiacus / Snøugle

BB 15 0129 / Bubo scandiacus / Snøugle

BB 15 0128 / Bubo scandiacus / Snøugle

BB 15 0127 / Bubo scandiacus / Snøugle

BB 15 0126 / Bubo scandiacus / Snøugle <br /> Larus canus / Fiskemåke

BB 15 0126 / Bubo scandiacus / Snøugle
Larus canus / Fiskemåke

Snøugla er en av våre store og praktfulle ugler. Den er cirkumpolar og knyttet til treløs tundra og høyfjellsområder. I Norge hekker den uregelmessig, men dukker gjerne opp under gode smågnagerår. Fra rundt midten av 1980-tallet og frem til i dag har hekkefunnene blitt færre og mer uregelmessige i Norge hvor mangel på store smågnagerår i fjellet trolig er en viktig årsak. Snøugla er en av artene som trolig vil bli hardt rammet av klimaendringene. her prøver en fiskemåke å jage bort en snøugle.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
274
275
276
277
278
279
280
281
282
283
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.