Nye bilder

Naturarkivet.no

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Rødliste

Regionalt utryddet

Kritisk truet

Sterkt truet

Sårbar

Nær truet

Data utilstrekkelig

Alle

Fremmedarter

Svært høy risiko

Høy risiko

Potensielt høy risiko

Lav risiko

Ingen kjent risiko

Ikke vurdert

Alle

Artsliste
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Registrer
Nye bilder

KA_160305_1

KA_160305_1

KA_160305_1

En vinterdag i mars i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Sola stikker så vidt gjennom skyene. Til høyre i bildet kan fjellet Kolla sees.

BB 12 0307 / Bombus magnus / Kragejordhumle <br /> Thymus pulegioides / Bakketimian

BB 12 0307 / Bombus magnus / Kragejordhumle
Thymus pulegioides / Bakketimian

BB 12 0307 / Bombus magnus / Kragejordhumle <br /> Thymus pulegioides / Bakketimian

Humle som sanker nektar på bakketimian, som er en verdifull næringsplante for humler. Dette er sannsynligvis en hunn av kragejordhumle. Kragejordhumle er i Norge mest vanlig langs kysten på Vestlandet. Den er svært vanskelig å skille fra lys jordhumle og kilejordhumle, men har et bredere kragebånd som går et godt stykke under vingefestene. Kilde: Arsdatabanken.

BB 12 0306 / Bombus magnus / Kragejordhumle <br /> Thymus pulegioides / Bakketimian

BB 12 0306 / Bombus magnus / Kragejordhumle
Thymus pulegioides / Bakketimian

BB 12 0306 / Bombus magnus / Kragejordhumle <br /> Thymus pulegioides / Bakketimian

Humle som sanker nektar på bakketimian, som er en verdifull næringsplante for humler. Dette er sannsynligvis en hunn av kragejordhumle. Kragejordhumle er i Norge mest vanlig langs kysten på Vestlandet. Den er svært vanskelig å skille fra lys jordhumle og kilejordhumle, men har et bredere kragebånd som går et godt stykke under vingefestene. Kilde: Arsdatabanken.

BB 14 0164

BB 14 0164

BB 14 0164

Fly birar til omfattende utslipp av klimagasser.

BB 10 0348

BB 10 0348

BB 10 0348

Fly birar til omfattende utslipp av klimagasser.

BB_20160318_0034 / Corvus cornix / Kråke

BB_20160318_0034 / Corvus cornix / Kråke

BB_20160318_0034 / Corvus cornix / Kråke

Bildet viser et større utbyggingsprosjekt med flere kraner. Utbygging er en av de største truslene mot biologisk mangfold, særlig i tilknytning til tettbebyggelse.

BB_20160318_0034-4 / Corvus cornix / Kråke

BB_20160318_0034-4 / Corvus cornix / Kråke

BB_20160318_0034-4 / Corvus cornix / Kråke

Bildet viser et større utbyggingsprosjekt med flere kraner. Utbygging er en av de største truslene mot biologisk mangfold, særlig i tilknytning til tettbebyggelse.

BB_20160318_0001-3

BB_20160318_0001-3

BB_20160318_0001-3

Bildet viser et større utbyggingsprosjekt med flere kraner. Utbygging er en av de største truslene mot biologisk mangfold, særlig i tilknytning til tettbebyggelse.

BB_20160317_0143-2

BB_20160317_0143-2

BB_20160317_0143-2

Bildet viser et større utbyggingsprosjekt med flere kraner. Utbygging er en av de største truslene mot biologisk mangfold, særlig i tilknytning til tettbebyggelse.

BB 06 0161 / Corylus avellana / Hassel

BB 06 0161 / Corylus avellana / Hassel

BB 06 0161 / Corylus avellana / Hassel

Hassel med hannrakler tidlig om våren. Greinen at et eiketre i bakgrunnen. Mange arter av sopp, moser og lav er knyttet til hassel, spesielt gamle hasselkratt og hasselskog.

BB 11 0417 / Corylus avellana / Hassel

BB 11 0417 / Corylus avellana / Hassel

BB 11 0417 / Corylus avellana / Hassel

Blad av hassel, med typisk hjerteform og dobbel sagtannet kant. Dette bladet har en uvanlig sterk rødfarge. Mange arter av sopp, moser og lav er knyttet til hassel, spesielt gamle hasselkratt og hasselskog.

BB 14 0163

BB 14 0163

BB 14 0163

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

BB 14 0162

BB 14 0162

BB 14 0162

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

BB 14 0161

BB 14 0161

BB 14 0161

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

BB 14 0160

BB 14 0160

BB 14 0160

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

BB 14 0159

BB 14 0159

BB 14 0159

Bekkesig som er forurenset av maling. Kjemikaliene i malingen kan være helsesfarlig og miljøfarlig for vannlevende organismer.

BB_20160320_0128

BB_20160320_0128

BB_20160320_0128

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkinge n informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som er brannfarlige (venstre), farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging (midten) og som er giftige for vannmiljøet (høyre).

BB_20160320_0124

BB_20160320_0124

BB_20160320_0124

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som er farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging (over) og brannfarlige (under).

BB_20160320_0122

BB_20160320_0122

BB_20160320_0122

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som er brannfarlige.

BB_20160320_0121

BB_20160320_0121

BB_20160320_0121

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som er farlige ved innåmding, hudkontakt eller svelging (over) og forårsaker kroniske helseskader (under) .

BB_20160320_0120

BB_20160320_0120

BB_20160320_0120

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som forårsaker kroniske helseskader (venstre) og som er farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging (høyre).

BB_20160320_0118

BB_20160320_0118

BB_20160320_0118

Sumbol for søppelkasse. Søppel på avveie er et stort miljøproblem.

BB_20160319_0036

BB_20160319_0036

BB_20160319_0036

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkinge n informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symbol for kjemikalier som er farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging.

BB_20160319_0020

BB_20160319_0020

BB_20160319_0020

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som forårsaker etseskade på hud og øyne (venstre) og som er farlige ved innånding, hudkontakt eller svelging (høyre).

BB_20160319_0003

BB_20160319_0003

BB_20160319_0003

Farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger (kjemikalier) skal klassifiseres og merkes med faresymboler, i tillegg til fare- og sikkerhetsinformasjon på norsk. Det nye regelverket trådte i kraft i Norge i 2012. Merkingen informerer om skader som kan oppstå ved bruk. Her vises symboler for kjemikalier som forårsaker etseskade på hud og øyne (over) og som er giftige for vannmiljøet (under).

KA_150409_87 / Polysticta stelleri / Stellerand

KA_150409_87 / Polysticta stelleri / Stellerand

KA_150409_87 / Polysticta stelleri / Stellerand

Stelleranda er en liten arktisk andeart som hekker på den russiske tundraen og som har Varangerfjorden som det største og eneste overvintringsområde i Norge. Bestanden som overvintrer i Europa er på mellom 10 000 og 15 000 individer, noe som er en 50 prosent nedgang på 10 år. I de senere årene har mellom 2000 og 3000 fugler overvintret i Varangerfjorden/Øst-Finnmark. Den oppholder seg først og fremst i Varangerfjorden, med avtagende flokkstørrelser fra Vardø og vestover mot Syltefjord og Berlevåg. Mindre flokker på inntil 100 fugl kan påtreffes så langt vest som utenfor Nordkinnhalvøya. Noen overvintrer også i Østersjøen. Den overvintrende bestanden i Norge er naturlig kraftig fluktuerende, men har vært i kraftig tilbakegang den siste 10-års perioden. Kilde: http://data.artsdatabanken.no/Pages/186808

KA_150409_84 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150409_84 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150409_84 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard.

KA_150409_79 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150409_79 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150409_79 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard.

KA_150409_62 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150409_62 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150409_62 / Rissa tridactyla / Krykkje

På Hornøya ligger fuglefjellet på den vestre delen av øya og her kan en oppleve spektakulære syn når tusenvis av fugl samles hvert år for å hekke. I fjellveggene her hekker blant annet alke, lomvi, polarlomvi, krykkje, lunde og toppskarv. Hornøya er også Norges østligste øy.

KA_150409_51 / Alca torda / Alke

KA_150409_51 / Alca torda / Alke

KA_150409_51 / Alca torda / Alke

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover.

KA_150409_47 / Alca torda / Alke

KA_150409_47 / Alca torda / Alke

KA_150409_47 / Alca torda / Alke

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover.

KA_150409_25 / Cepphus grylle / Teist

KA_150409_25 / Cepphus grylle / Teist

KA_150409_25 / Cepphus grylle / Teist

Teisten hekker for det meste som enkeltpar eller i små kolonier langs kysten vår.

KA_150409_24 / Cepphus grylle / Teist

KA_150409_24 / Cepphus grylle / Teist

KA_150409_24 / Cepphus grylle / Teist

Teisten hekker for det meste som enkeltpar eller i små kolonier langs kysten vår.

KA_150408_111 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_111 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_111 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard. Bildet viser en krykkje som samler inn materiale til reiret.

KA_150408_50 / Alca torda / Alke

KA_150408_50 / Alca torda / Alke

KA_150408_50 / Alca torda / Alke

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover.

KA_150408_44 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_44 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_44 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard. Bildet viser et krykkjepar som kurtiserer.

KA_150408_43 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_43 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_43 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard. Bildet viser et krykkjepar som kurtiserer.

KA_150408_42 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_42 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_42 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard. Bildet viser et krykkjepar som kurtiserer.

KA_150408_40 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_40 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_40 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard. Bildet viser et krykkjepar som kurtiserer.

KA_150408_35 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_35 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_35 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard. Bildet viser et krykkjepar som kurtiserer.

KA_150408_33 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_33 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_33 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard. Bildet viser et krykkjepar som kurtiserer.

KA_150408_31 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_31 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_31 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard. Bildet viser et krykkjepar som kurtiserer.

KA_150408_29 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_29 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_29 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard. Bildet viser et krykkjepar som kurtiserer.

KA_150408_22 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_22 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_22 / Rissa tridactyla / Krykkje

På Hornøya ligger fuglefjellet på den vestre delen av øya og her kan en oppleve spektakulære syn når tusenvis av fugl samles hvert år for å hekke. I fjellveggene her hekker blant annet alke, lomvi, polarlomvi, krykkje, lunde og toppskarv. Hornøya er også Norges østligste øy. Bildet viser krykkjer som sitter på sjøklippene.

KA_150408_21 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_21 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150408_21 / Rissa tridactyla / Krykkje

På Hornøya ligger fuglefjellet på den vestre delen av øya og her kan en oppleve spektakulære syn når tusenvis av fugl samles hvert år for å hekke. I fjellveggene her hekker blant annet alke, lomvi, polarlomvi, krykkje, lunde og toppskarv. Hornøya er også Norges østligste øy. Bildet viser krykkjer som sitter på sjøklippene.

KA_150408_13 / Uria aalge / Lomvi

KA_150408_13 / Uria aalge / Lomvi

KA_150408_13 / Uria aalge / Lomvi

På Hornøya ligger fuglefjellet på den vestre delen av øya og her kan en oppleve spektakulære syn når tusenvis av fugl samles hvert år for å hekke. I fjellveggene her hekker blant annet alke, lomvi, polarlomvi, krykkje, lunde og toppskarv. Hornøya er også Norges østligste øy. Bildet viser krykkjer som sitter på sjøklippene og en koloni med lomvi oppe i fuglefjellet.

KA_150407_289 / Alca torda / Alke <br /> Corvus corax / Ravn

KA_150407_289 / Alca torda / Alke
Corvus corax / Ravn

KA_150407_289 / Alca torda / Alke <br /> Corvus corax / Ravn

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover. Bildet viser en litt nærgående ravn.

KA_150407_283 / Alca torda / Alke

KA_150407_283 / Alca torda / Alke

KA_150407_283 / Alca torda / Alke

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover.

KA_150407_212 / Alca torda / Alke

KA_150407_212 / Alca torda / Alke

KA_150407_212 / Alca torda / Alke

Alke hekker i kolonier i utilgjengelige streinsprekker og på klippehyller. I Norge er den vanlig langs kysten fra Møre og Romsdal og nordover.

KA_150407_195 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150407_195 / Rissa tridactyla / Krykkje

KA_150407_195 / Rissa tridactyla / Krykkje

Krykkje er den mest utpregede sjøfuglen av våre måker. Den hekker i kolonier og legger reir på små hyller i bratte fjellskrenter langs kysten vår. Den treffes fra Rogaland til Finnmark og på hele Svalbard. Her er den fotografert på Hornøya.

X

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
256
257
258
259
260
261
262
263
264
265
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.

Kopirett © 2026 Naturarkivet. Alle rettigheter reservert.
Design og kode fra Buskerud Web AS og befinner seg hos netthotell.no.