Nye bilder

BB 15 0409

Sandområder i Norge har en svært artsrik og til dels unik invertebratfauna. Dette er områder med en spredt og flekkvis utbredelse som pga. spesielle naturforhold inneholder kvaliteter som danner livsmiljø for en lang rekke arter med spesielle miljøkrav. I slike miljøer lever mange sjeldne og rødlistede arter av karplanter, sopp og ikke minst insekter. Kvitsanden er eksempel på et slikt område, der det lever spesialiserte og sjeldne insekter og karplanter. Området ble vernet som landskapsvernområdet for å sikre et av de største flygesandsområdene i innlandet i Norge, med både stabile og mobile sanddyner. Kvitsanden er dannet på slutten av siste istid av smeltevann som førte med seg avsetninger fra sørøst mot nordvest i et 35 kilometer langt eskersystem fra Femunden til Røros. Med karakteristiske istidsspor og landskapsformer ligger Kvitsanden som en åpen lærebok i kvartærgeologi like utenfor sentrum av Røros.

BB 15 0408 / Betula pubescens / Bjørk

BB 15 0407 / Betula pubescens / Bjørk

BB 15 0406 / Betula pubescens / Bjørk <br /> Calluna vulgaris / Røsslyng

BB 15 0406 / Betula pubescens / Bjørk
Calluna vulgaris / Røsslyng

BB 15 0405 / Betula nana nana / Dvergbjørk <br /> Betula pubescens / Bjørk <br /> Calluna vulgaris / Røsslyng

BB 15 0405 / Betula nana nana / Dvergbjørk
Betula pubescens / Bjørk
Calluna vulgaris / Røsslyng

BB 15 0404

BB 15 0403 / Betula pubescens / Bjørk

BB 15 0402

BB 15 0401

BB 15 0419 / Picea abies / Gran <br /> Usnea longissima / Huldrestry

BB 15 0419 / Picea abies / Gran
Usnea longissima / Huldrestry

Skogvernforkjemper Gjermund Andersen ser opp på et tre som er dekt av den truede laven huldrestry innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som han kjempet for vern av i flere tiår. Området ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Huldrestry er knyttet til gamle og fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter, og har mange forekomster i Katnosa-Spålen. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

BB 15 0417 / Usnea longissima / Huldrestry

En jente betrakter den truede laven huldrestry innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Huldrestry er knyttet til gamle og fuktige granskoger i østvedte åssider og bekkekløfter, og har mange forekomster i Katnosa-Spålen. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

BB 15 0416

Robåt og skoglandskap ved Spålen, med bølgende skogdekte åser dominert av naturskog. Roing er en fin måte å oppleve naturen på. Her er fra en sommerdag ved vannet Spålen innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

BB 15 0415

BB 15 0414

BB 15 0413

Roing er en fin måte å oppleve naturen på. Her er fra en sommerkveld ved vannet Spålen innenfor det store Katnosa-Spålen skogreservatet i Nordmaka, som ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

BB 15 0412

BB 15 0411

Fisking er en populær aktivitet for mange barn. Her fra en sommerkveld ved vannet Spålen innenfor det store skogreservatet Katnosa-Spålen i Nordmaka, som ble vernet i 1995 og utvidet i 2014. Området innehar store arealer verneverdig naturskog med mange truede arter og preges av villmark.

BB_20160712_0174 / Himacerus mirmicoides <br /> Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0174 / Himacerus mirmicoides
Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Bakkeknapp i blomst, med en nymfe av den mindre vanlige tegen Himacerus mirmicoides. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

BB_20160525_0144 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

Blader av en platanlønn i en skog, med en parasittveps (sannsynligvis i familien Ichneumonoidea) som flyr mellom bladene. Det er plantet mye platanlønn i Norge. Spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg ut i naturen og kan erstatte stedegen skogvegetasjon.

BB_20160525_0149 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

Blader av en platanlønn i en skog, med skygge av en flue. Det er plantet mye platanlønn i Norge. Spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg ut i naturen og kan erstatte stedegen skogvegetasjon.

BB_20160525_0167 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

Blad av en platanlønn. Det er plantet mye platanlønn i Norge. Spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg ut i naturen og kan erstatte stedegen skogvegetasjon.

BB_20160525_0161 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

BB_20160525_0151 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

Blader av en platanlønn i en skog. Det er plantet mye platanlønn i Norge. Spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg ut i naturen og kan erstatte stedegen skogvegetasjon.

BB_20160525_0138 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

BB_20160525_0130 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

BB_20160525_0123 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

BB 13 0505 / Acer pseudoplatanus / Platanlønn

Det er plantet mye platanlønn i Norge. Spesielt i parker og byer har det vært populært med lønnetrær som vokser raskt. Platanlønn har siden spredt seg ut i naturen og kan erstatte stedegen skogvegetasjon.

BB 07 0168 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

BB 07 0168 / Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Russesvalerot som er i ferd med å utkonkurere verneverdig og artsrik vegetasjon på grunnlendt kalkmark, der blodstorkenebb er en karakterplante. Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlendt kalkmark, strandberg, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljøer. Arten er svært vanskelig å bekjempe.

BB 06 0164 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Åpne frukter av russesvalerot, som er klar til å spre sine frø med fnokk. Fnokk er hår- eller fjærformede sveveorganer, som gjør at frøene kan spres langt med vind. Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlendt kalkmark, strandberg, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljøer. Arten er svært vanskelig å bekjempe.

BB 12 0407 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Russesvalerot i blomst som er luket. Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlendt kalkmark, strandberg, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljøer. Arten er svært vanskelig å bekjempe.

BB 06 0163 / Vincetoxicum rossicum / Russesvalerot

Vinterstand av russesvalerot med åpne rimdekte frukter, som har spredd sine frø. Russesvalerot er en fremmed plante som har blitt et stort problem på øyene i indre Oslofjord. Den er svært ekspansiv og danner tette bestander på kalkrike enger, grunnlendt kalkmark, strandberg, kantkratt og rasmark. På den måten truer det biologisk svært verdifulle miljøer. Arten er svært vanskelig å bekjempe.

BB_20160712_0601 / Inula salicina / Krattalant <br /> Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0601 / Inula salicina / Krattalant
Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Blomstrende krattalant og bakkeknapp. Krattalant er en kalkkrevende kurvplante med gule blomster. Den vokser vanligvis i artsike og kalkrike enger og knauser i lavlandet i Sørøst-Norge. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

BB_20160712_0463 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Bakkeknapp i blomst. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

BB_20160712_0440 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0419 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0418 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0408 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0396 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0376 / Inula salicina / Krattalant <br /> Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0376 / Inula salicina / Krattalant
Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Åpen grunnlendt kalkmark med frodig vegetasjon av blant annet krattalant og bakkeknapp. Krattalant er en kalkkrevende kurvplante med gule blomster. Den vokser vanligvis i artsike og kalkrike enger og knauser i lavlandet i Sørøst-Norge. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

BB_20160712_0328 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Bakkeknapp i blomst. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

BB_20160712_0304 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0273 / Inula salicina / Krattalant <br /> Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0273 / Inula salicina / Krattalant
Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0245 / Inula salicina / Krattalant <br /> Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0245 / Inula salicina / Krattalant
Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0207 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0205 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160712_0159 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Bakkeknapp i blomst og frøstand. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

BB_20160712_0047 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160619_0365 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Bakkeknapp i knopp. Bakkeknapp er en flerårig urt i kardeborrefamilien. Stilken har motsatte blad, som vanligvis en til to ganger parfliket og smale. Den blomstrer fra juli til august med violette blomster som sitter samlet i korg, der de ytre blomstene er betydelig større enn de innerste. Bakkeknapp er en attraktiv plante for pollinatorer. Bakkeknapp er knyttet til tørre, kalkrike bakker. Arten er kjent fra noen få lokaliteter i Oslofjorden og Hvaler, med bare et fåtall individer. Arten vurderes under noe tvil som naturlig hjemmehørende i Norge. Kildre: Artsdatabanken.

BB_20160619_0350 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

BB_20160619_0252 / Scabiosa columbaria / Bakkeknapp

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.