Nye bilder

BB_20170430_0028 / Milvus milvus / Glente

Rødglenten er en ganske stor rovfugl i haukefamilien. Den har rødbrun, spraglet fjærdrakt og lang, kløftet stjert. Rødglente hekker utbredt i Sentral- og Vest-Europa nord til Sør-Sverige. Rødglentas bestnadsutvikling i Sør-Skandinavia er en av naturvernet suksesshistorier. På slutten av 1800-tallet, da arten var en vanlig hekkefugl i Sør-Sverige, ble det også gjort flere hekkefunn i Østfold. Deretter forsvant arten fra Norge, og ble etterhvert så sjelden i Sverige at man fryktet at den ville bli utryddet der. Etter at det ble satt igang en redningsaksjon for arten i Sverge har imidlertid bestanden økt betydelig. I dag hekker det flere tusen par i vårt naboland, den registreres stadig oftere i Sør-Norge og for første gang på over hundre år ble den i 2020 igjen registrert hekkende i Østfold. Dette viser at naturverntiltak nytter.

BB_20240808_0091 / Lepus timidus / Hare

Hare, også kalt nordhare, er en stor gnager som veier 2,5-5 kg som voksen. Den har karakteristisk utseende med lange og kraftige forbein og lange ører. Om sommeren har alle populasjonene pels i forskjellige bruntoner. Der det er snø om vinteren skifter haren til hvit vinterpels. Hare er et nattaktivt dyr som er utbredt over hele Norge. Den er finnes forøvrig nesten over hele Fennoskandia og helt til østlige Sibir.

BB_20240808_0090 / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0147-SharpenAI-Focus / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0137 / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0126 / Lepus timidus / Hare

BB_20240808_0082-Forbedret-NR / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0158 / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0142 / Lepus timidus / Hare

BB_20240807_0141 / Lepus timidus / Hare

BB_20240811_0049

Langgrunne strandområder langs kysten er biologisk rike områder og viktige for en lang rekke artsgrupper, som karplanter og vannfugl. Slike områder er f.eks. betyndningsfulle for hekkende og rastende vadefugler under trekket. Bildet viser en stor strandeng og mudderbukt med verdifull flora og rikt fugleliv på Andøya. En vei som er bygget gjennom området har forringet lokaliteten. I tillegg til at slike inngrep fører til arealbeslg og oppdeling av naturområder i mindre deler, fører de ofte også til hydrologiske endringer (f.eks. uttørking, drenering og endringer i tidevannets påvirkning), endringer i vekstvilkår, etablering og spredning av fremmede arter og forstyrrelse.

BB_20240811_0021 / Picea glauca / Hvitgran

Kvitgran er stedegen i Alaska, Canada og nordlege delar av USA. Den er trolig ett av de mest hardføre og nøysame bartrærne på jorda. Kvitgran ble innført til Norge som skogstre og prydtre, og til leplantinger. Den er plantet i avgrenset omfang i Norge. Arten frøsprer seg, av og til over lage distanser og er funnet spreidt i heile landet nord til Nordland. Kvitgran krysser seg med sitkagran. Denne hybriden blir kalt lutzgran (Picea ×lutzii) og er fullt frøfertil. Kilte: Artsdatabanken

BB_20240811_0020 / Picea glauca / Hvitgran

BB_20240811_0050

BB_20240811_0045 / Chamerion angustifolium / Geitrams

BB_20240811_0041 / Chamerion angustifolium / Geitrams

BB_20240809_0137-Forbedret-NR / Puffinus griseus / Grålire

Grålire er en stor lire i stormfuglfamilien. Som andre lirer har de usedvanlig lange og smale vinger. Det gjør dem i stand til å benytte seg av dynamisk glideflukt, på samme måte som albetrosser og flere andre stormfugler. Grålire har sjokoladebrun fjærdrakt, med lysere felter på undersiden av vingene. Arten hekker i store kollonier ved New Zealand, Australia, sørspissen av Sør-Amerika og Falklandsøyane. Grålire er en langdistansemigrant, som etter hekketiden sprer seg over de fleste havområder, også nord til Norskehavet, Barentshavet og havområdene rundt Svalbard. Under sterke pålandsvinder kan de også sees langs Norskekysten.. Når det er lite vind lander de gjerne på vannflaten.

BB_20240809_0156 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0154 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0152 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0149 / Fulmarus glacialis / Havhest <br /> Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0149 / Fulmarus glacialis / Havhest
Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0136 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0135 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0130 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0123 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0077 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0073 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240809_0068 / Puffinus griseus / Grålire

BB_20240806_0424-Forbedret-NR / Physeter catodon / Spermhval

Spermhval, også kalt spermasetthval og kaskelott, er den største av alle tannhvalene. Hannene kan bli 16 meter lange og veie 45 tonn, mens hunnene bare blir 12 meter lange og kan veie opptil 15 tonn. Spermhval finnes i alle verdenshav og forekommer i størst tetthet i dype havområder med høy produksjon, inkludert langs deler av Norskekysten, Barenthavet og vestsiden av Svalbard. Det mest karakteristiske trekket til denne hvalen er det store, butte hodet som kan utgjøre en tredjedel av kroppsstørrelsen. Spermhvalene er ekstremt gode dykkere og finner det meste av maten nær bunnen. Rutinemessige dykk går ned til 400 meter og varer i en halv time, men de kan dykke i hvert fall ned til 3000 meter og være under i over en time. De spiser hovedsakelig blekkspruter, med innslag av ulike arter dypvannsfisk. Før spermhvalene dykker viser de halefinnen sin som har en mørk underside. Kilde: Norsk Polarinstitutt. Bildet viser en spermhval som dykker like etter solnedgang.

BB_20240806_0410-Forbedret-NR / Physeter catodon / Spermhval

BB_20240806_0405-2 / Physeter catodon / Spermhval

BB_20240806_0405 / Physeter catodon / Spermhval

BB_20240529_0115 / Grampus griseus / Arrdelfin

En arrdelfin, eller Rissodelfin som den også kalles, er utbredt i tempererte og tropiske deler av alle verdenshav. Noen individer tekker til kalde hav i sommerhalvåret, og kan en sjelden gang observeres langs Norges kyster. Arrdelfinen er en stor delfinart, som kan bli opptil 4 meter lang og oppnå en vekt på 500 kg. Arten har butt og litt kantet hode, uten «nebb». Fargen er ganske jevn eller flekkete og varierer fra mørkegrå til nesten helt hvit. Arrene, som har gitt arten det norske navnet, er mest sannsynlig merker etter tennene fra artsfrender og skyldes dyrenes måte å omgås sosialt på. Noen arr kan også stamme fra sugekoppene til blekksprut som delfinene har spist. Blekksprut er hovedføde, men kan også livnære seg på krill og ulike fiskearter.

BB_20240529_0106 fokus / Grampus griseus / Arrdelfin

BB_20240529_0027 fokus / Grampus griseus / Arrdelfin

BB_20240529_0019fokus / Grampus griseus / Arrdelfin

BB_20240801_0004

Hyttebyer med fremføring av veier og strøm har ofte svært omfattende og skadeling innvirkning på den sårbare naturen i fjellet og i fjellskogen. Ofte bygges komplette hus med vann, strøm og kloakk, samt vinterbrøytet vei helt fram, noe som ofte medfører ytterligere inngrep og økt belastning på naturen..

BB_20240801_0003-2

BB_20240801_0003

BB_20240801_0002-2

BB_20240801_0002

BB_20240804_0034 / Rubus chamaemorus / Molte

Allemannsretten står sterkt både for bærplukkere og andre som ønsker å høste av naturen. I Nord-Norge er det imidlertid spesielle regler for multeplukking. I Nordland, Troms og Finmark er det forbudt å plukke multer på det som kalles «multebærland» dersom grunneier har nedlagt uttrykkelig forbud mot det (jf. Friluftsloven § 5). Det er viktig at grunneieren merker plukkeforbudet tydelig. Turgåere skal ikke være usikre på om det er lov å plukke multer der de går. Multebærland er et område av noe størrelse og med en viss rikholdighet slik at utnyttelsen av bærene der har økonomisk betydning for grunneieren. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet. Hvis du er i Finnmark, men ikke bor der, har du bare lov å plukke multer til egen husholdning.

BB_20241228_0023

Gammel eikeskog med død har et meget stort artsmangfold og utgjør et svært vikitg livsmiljø for mange truede arter.

BB_20241228_0021

Gammel eikeskog med død har et meget stort artsmangfold og utgjør et svært vikitg livsmiljø for mange truede arter.

BB_20241009_0056 / Quercus robur / Sommereik

Utbygging er en alvorlig trussel mot gamle eiker i bymiljø. Inngrep i trærnes rotsone vl ofte på sikt medfære at træene dør eller bli betydelig svekket, og derfor kunne utgjøre en sikkerhetsrisiko. Rotsonen til et gammelt løvtre strekker seg vanligvis 10-15 meter ut fra stammen.

BB_20250123_0454 / Calidris maritima / Fjæreplytt

Fjæreplytt er en vadefugl på størrelse med en stær. Den er utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge hekker den spredt i høyfjellet. I Nord-Norge hekker den enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. På Svalbard er det en vanlig hekkefugl. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Fjæreplytt er ofte tillitsfull og kan oppleves på nært hold.