Nye bilder

BB 12 0211

Tåke som innhyller skogen i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde og Kolsåsstupene naturreservat en tidlig vårmorgen.

BB 12 0209

Klatring kan by på fysiske og psykiske utfordringer for både voksne og barn. Her er det barn som klatrer på Kolsåsveggen i Bærum. En gammel furu kaster skygge på fjellveggen. Kolsås er et kjent område for klatresporten gjennom mange år. Klatrerutene ligger inne i Kolsåsstupene naturreservat.

BB 12 0208

BB 12 0206 / Alnus incana / Gråor

Det er spennende og krever god balanse å krysse elv på død gråorstamme, som danner en "bru" over. Disse har sannsynligvis veltet som følge av erosjon av elvebredden, som er en viktig naturlig prosess.

BB 12 0200

Barn som sitter langs bredden av en elv, omgitt av frodig edelløvskog.

BB 12 0199

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus merker eventyrsti med skiltplate, i en gammel naturskog som Oslo kommune har satt av som bevaringsskog. Grov høystubbe av gran i bakgrunnen.

BB 12 0198

Gjermund Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, merker eventyrsti i en gammel naturskog som Oslo kommune har satt av som bevaringsskog.

BB 12 0194 / Alnus incana / Gråor

Død, delvis mosedekt ospestamme og elv omgitt av frodig og dødvedrik edelløvskog.

BB 12 0193 / Alnus incana / Gråor

Død ospestamme og elv omgitt av frodig og dødvedrik edelløvskog.

BB 12 0192 / Alnus incana / Gråor

Død ospestamme og elv omgitt av frodig og dødvedrik edelløvskog.

BB 12 0191

Utsikt mot Høgfossen i Asdøljuvet.

BB 12 0190 / Alnus incana / Gråor

Vårvannføring og gråorskog med død ved i Asdøljuvet. Ruiner etter en gammel mølle i bakgrunnen.

BB 12 0189

Elv og gammel moserik granskog i Asdøljuvet. Slike bekkekløfter med gammel skog har en artsrik og fuktighetskrevende mose- og lavflora.

BB 12 0188

Elv og døde granstammer som elva har ført med seg.

BB 12 0187

Høgfossen og død granstamme som elva har ført med seg i Asdøljuvet.

BB 12 0186 / Alnus incana / Gråor

Vårvannføring og gråorskog med død ved i Asdøljuvet. Ruiner etter en gammel mølle i bakgrunnen.

BB 12 0185

Helleristning av skip fra bronsealderen. Helleristningsfeltet ved Dalbo er det største i Akershus, dominert av skipsristninger og skålgroper.

BB 12 0181 / Columba livia / Klippedue <br /> Columba livia domestica / Bydue

BB 12 0181 / Columba livia / Klippedue
Columba livia domestica / Bydue

Bydue på brygga foran båten til Nesodden.

BB 12 0178 / Uria aalge / Lomvi

Døende lomvi i vinterdrakt som har gått på land på Operaen i Hovedstaden. Enkelte høster er det funnet mange døde lomvier som sannsynligvis er omkommet på grunn av matmangel. Overfiske er en viktig årsak til at bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake.

BB 12 0177 / Uria aalge / Lomvi

Døde og utsultete lomvier (Uria aalge) funnet i Oslos havnebasseng, samt en døende fugl som har gått på land. Enkelte høster er det funnet mange døde lomvier som sannsynligvis er omkommet på grunn av matmangel. Overfiske er en viktig årsak til at bestandene av lomvi har gått kraftig tilbake.

BB 12 0159 / Raja clavata / Piggskate

Piggskate er en buttsnutet skate med tallrike pigger på kroppsskiven og tre piggrekker på halen. Hannene blir 90 cm og hunnene 120 cm lange. Store fisker kan avgi elektrisk støt. Denne bruksfisken lever på bløtbunn mellom 20 og 300 m dyp i Svartehavet, Middelhavet og Øst-Atlanteren nord til Island. Arten er vanlig i Nordsjøen og langs store deler av Norskekysten. Det foregår et betydelig fiske av piggskate.

BB 12 0158 / Lophius piscatorius / Breiflabb

Bildet viser breiflabb på sandbunn i et akvarie. Breiflabben kan bli opptil 200 cm lang og veie over 70 kg, men er vanligvis betydelig mindre. Den er som oftest brun eller grå på ryggsiden, med mørkere flekker. Buken er helt hvit. Kroppen er flattrykt med et veldig bredt hode, som utgjør nesten halve lengden av fisken. Brystfinnene er runde og meget store. Den fremste finnestrålen i første ryggfinne er omdannet til et «fiskeredskap» som den bruker for å lokke til seg andre fisker mens den ligger stille. Når byttet er nære nok blir den sugd sugd inn i gapet. Breiflabben er en mester i kamuflasje og går omtrent i ett med bunnen. Breiflabben blir ofte observert halvveis nedgravet i sand og er lett å overse på grunn av sin gode kamuflasje. Den er en typisk bunnfisk. Breiflabb er vanlig i hele østlige del av Atlanteren, men finnes vest i Atlanteren. Den er vanlig langs langs hele Norges kyst. Breiflabb blir regnet som en meget god matfisk og det forgår et kommersielt fiske etter den. Insulin ble første gang isolert fra bukspyttkjertelen til breiflabb.

BB 12 0157 / Hippoglossus hippoglossus / Kveite

Atlantisk kveite som svømmer fritt i et akvarie, med torskefisker i bakgrunnen. Atlantisk kveite er den største beinfisken i Nordatlanteren, med en lengde på opptil 3,5 meter og en vekt på opptil 350 kg. Den skilles fra den nærstående blåkveiten ved at sidelinjen går i en bøy. Atlantisk kveite har grå øyeside og hvit blindside. Den er en utpreget rovfisk. Fisken er utbredt langs begge sider av Nord-Atlanteren og lever langs hele Norskekysten og bankene utenfor. Kveite er en av våre mest ettertraktede matfisker. Arten er samtidig svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst, høy alder ved kjønnsmodning og ansamling i gytegroper.

BB 12 0156 / Surnia ulula / Haukugle

Haukugle som nettopp har spist en mus.Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.

BB 12 0155 / Pinus sylvestris / Furu <br /> Surnia ulula / Haukugle

BB 12 0155 / Pinus sylvestris / Furu
Surnia ulula / Haukugle

Haukugle som speider etter bytte fra toppen av en furu. Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.

BB 12 0154 / Surnia ulula / Haukugle

Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen. På bildet ser du haukugle som speider etter bytte fra en høyspentledning. Kraftnettet dreper mange fugl hvert år i Norge, både gjennom kollisjoner med ledningene og ved elektrokusjon. Elektrokusjon innebærer at en fugl samtidig kommer i berøring med to strømførende ledninger, eller en strømførende ledning og en jordet del av et elektrisk anlegg med det resultat at fuglen dør av elektrosjokk.

BB 12 0153 / Surnia ulula / Haukugle

Silhuett av haukugle i måneskinnet, som speider etter bytte fra toppen av en gran. Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.

BB 12 0152 / Surnia ulula / Haukugle

Silhuett av haukugle som speider etter bytte fra toppen av en gran. Haukugle er en delvis dagaktiv ugle som hekker i fjellskog og nordlige skoger. Den legger gjerne reiret sitt i toppen av en høystubbe. Antallet fugler varierer mye avhengig av smågnagertiltgangen.

BB 12 0151 / Surnia ulula / Haukugle

BB 12 0150 / Surnia ulula / Haukugle

BB 12 0149 / Surnia ulula / Haukugle