Nye bilder

BB 13 0016 / Balaenoptera physalus / Finnhval

Finnhval er den nest største av alle dyr, med en lengde på ca. 20-25 meter og en tyngde på 50-80 tonn. Den skilles fra nærstående seihval på lyse, gulhvite barder på høyre overkjeve. Finnhval foretar nærinsvandringer fra tempererte farvann til høye nordlige og sørlige breddegrader. Den livnærer seg av krepsdyr som lever fritt i vannmassene og små stimfisk. Finnhvalen hadde stor betydning hvalfangsten etter at blåhvalbestander ble overbelastet. Det førte til at arten ble sterkt desimert og til slutt fredet. I dag er bestanden i sakte økning og er forholdsvis vanlig i noske farvann. Bilde viser finnhval med høye vinterfjell på Senja i bakgrunnen.

BB 13 0015 / Balaenoptera physalus / Finnhval

BB 13 0014 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

Knølhval er en ganske stor og svært kraftig bardehval, med en lengde på ca. 14 meter og en vekt på ca. 30 tonn. Navnet kommer av en liten pukel som ryggfinnen sitter på. Knølhvalen har forøvrig karakteristiske lange framsveiver og et ganske rundt hode dekket av store hudknoller. Arten foretar lange vandringer mellom tropiske farvann om vinteren og høye sørlige og nordlige breddegrader om sommeren. Knølhval ble utover på 1900-tallet sterkt desimert som følge av hvalfangst. Etter fredning har bestandene sakte har tatt seg opp igjen. Knølhval er i dag forholdsvis vanlig i norske farvann. Bildet viser to knølhval med blåst i motlys.

BB 13 0013 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 13 0011 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 13 0010 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 13 0009 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 13 0008 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 13 0007 / Megaptera novaeangliae / Knølhval

BB 13 0006 / Orcinus orca / Spekkhogger

Spekkhogger er en stor tannhval i delfinfamilien, med en lengde på opptil 9 meter og en vekt på opptil 5,5 tonn. Hannen blir størst. Kroppen er karakteristisk svart med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har en trekantet (hann) eller sigdformet (hunn) ryggfinne som kan bli opptil 2 m lang hos hannen. Spekkhoggerne er kraftige og hurtige flokkdyr som samarbeider når de jakter. Stimfisk og sjøpattedyr er viktigste byttedyr. Spekkhoggere finnes i alle verdens hav og er vanlige i norske fystfarvann. Bildet viser to spekkhogger hanner med vinterfjell på Senja i bakgrunnen.

BB 13 0005 / Orcinus orca / Spekkhogger

Spekkhogger er en stor tannhval i delfinfamilien, med en lengde på opptil 9 meter og en vekt på opptil 5,5 tonn. Hannen blir størst. Kroppen er karakteristisk svart med hvit buk, en hvit flekk bak øyet og en grå flekk bak ryggfinnen. De har en trekantet (hann) eller sigdformet (hunn) ryggfinne som kan bli opptil 2 m lang hos hannen. Spekkhoggerne er kraftige og hurtige flokkdyr som samarbeider når de jakter. Stimfisk og sjøpattedyr er viktigste byttedyr. Spekkhoggere finnes i alle verdens hav og er vanlige i norske fystfarvann. Bildet viser spekkhogger hann med vinterfjell på Senja i bakgrunnen.

BB 13 0004 / Orcinus orca / Spekkhogger

BB 12 0290 / Palmaria palmata / Søl

Stortare er en vår største alge, med en opptil 3 meter lang stilk og en stort fliket bladplate i toppen. Brunalgen danner tette tareskoger ned til 10-30 meters dybde, som finnes langs store deler av norskekysten. Arten har i motsetning til fingertare en ganske lang og stiv stilk, som holder bladplaten opp mot lyset. På stilken vokser ofte andre alger. Stortare er kvantitativt, økologisk og økonomisk den viktigste sjøvekst langs norskekysten. Hvert år høstes ca. 150 000 tonn ved taretråling, der biomassen brukes som råstoff for fremstilling av alginater. Tareskogene er svært viktige oppvekstområder for fisk og andre dyr, og utgjør således verdifulle livsmiljøer langs kysten. Bildet viser stortare ved særlig lav vannstand, med rødalgen søl festet til enkelte av stilkene.

BB 12 0289 / Palmaria palmata / Søl

BB 12 0288 / Picea sitchensis / Sitkagran

Plantet sitkagran som har erstattet deler av svært verdifull naturbeitemark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no

BB 12 0287 / Picea sitchensis / Sitkagran

Sitkagran i rasmark. Sitkagrana ble først plantet i Norge ved overgangen til 1900-tallet, og fra rundt 1950 spilte den en viktig rolle i skogreising på kysten av Vestlandet og i Nord-Norge. Sitkagrana vokser raskere og har en større produksjon enn både gran, furu og bjørk, og i dag har vi om lag 500 000 dekar sitkagranskog i Norge. Treet har blågrønne og svært spisse nåler som har to hvite bånd på undersiden. På avstand får treet derfor et grålig skjær over seg. Kilde: www.sabima.no

BB 12 0286 / Picea sitchensis / Sitkagran

BB 12 0285 / Picea sitchensis / Sitkagran

BB 12 0249

Utsikt over Oslo by fra Smedstad viser at Oslo by har store grøntområder med edelløvskog og mange store edelløvtrær. Dette er en viktig del av byens biologiske infrastruktur. I forgrunnen Skøyen, i bakgrunnen Oslo sentrum og lengst bak Ekeberg og Østmarka.

BB 12 0248

Bordgang over våtmarksområde ved Østensjøvannet er et tilretteleggingstitlak som gjør at man får oppleve våtmark på nært hold, samtidig inngrep i våtmarka begrenses. På dette stedet var det tidligere en forsumpet turvei, som nå er omgjort til en våtmark.

BB 12 0247 / Vipera berus / Hoggorm

Å gå barbent i huggorm-terreng medfører fare. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB 12 0244

Fugleskjulet ved Østensjøvannet er et tilretteleggingstitlak som gjør at man får oppleve vannfuglene på nært hold og får god oversikt over vannet, samtidig som fuglene skjermes og slitasje og annen skade begrenses. Her studeres et informasjonsskilt om verneområdet.

BB 12 0243

Fugleskjulet ved Østensjøvannet er et tilretteleggingstitlak som er godt skjult i takrørskogen. Her får man oppleve vannfuglene på nært hold og får god oversikt over vannet, samtidig som fuglene skjermes og slitasje og annen skade begrenses. Turveien i forgrunnen benyttes av tusenvis av mennesker som bor i nærmiljøet. Det er planer om å flytte turveien, slik at våtmarka bli mindre belastet.

BB 12 0242

BB 12 0240 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirhullet i en bjørkehøystubbe.. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0239 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirhullet i en bjørkehøystubbe.. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0238 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirhullet i en bjørkehøystubbe. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0237 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirtreet og ungen som titter ut av reirhullet i bakgrunnen. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0236 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspettunge som tutter ut av reirhullet for å være klar til å få mat. Den røde issen viser at dette er en hann. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0235 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0234 / Dendrocopos minor / Dvergspett

Dvergspett hann med rød isse ved reirhullet. Dvergspett er vår minste hakkespett. Den er avhengig av insektlarver i døde løvtrær og lever helst i eldre løvskog.

BB 12 0233 / Ovibos moschatus / Moskusfe

Moskusfe har lang tykk gulbrun pels som nesten rekker ned til bakken og kurvete horn. Den er drøvtygger og i slekt med sauer og geiter. Ett voksent dyr er vanligvis ca 2 meter langt, har en skulderhøyde på ca. en meter og veier ca. 200 kg. Moskusfe er sosiale og lever vanligvis i en flokker på 10 til 20 dyr. Artens naturlige utbredelsesområde omfatter Arktisk Canada, Grønland og Alaska, men funn av beinrester viser at den levde i Skandinavia før siste istid. Moskusfe ble introdusert til Dovre fra Grønland i perioden 1931-1953. I dag finnes det rundt 300 dyr innenfor et avgrenset område på Dovrefjell. Bildet viser to dyr som kjøler seg ned på en snøfonn.

BB 12 0227

To ungdommer som vandrer hånd i hånd langs en merket sti i høyfjellet.

BB 12 0223

Snøtunge øævtrær i sihuet.

BB 12 0222

Gammel granskog i en myrkant. Eventyrskog i skumringstimen.

BB 12 0219

Tåke som innhyller skogen i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde og Kolsåsstupene naturreservat en tidlig vårmorgen.

BB 12 0218

Tåke som innhyller skogen i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde og Kolsåsstupene naturreservat en tidlig vårmorgen.

BB 12 0216

Et par som nyter roen og den storslagne utsikten over Oslofjorden fra toppen av Kolsås. I bakgrunnen kan man se Høvikodden (til venstre), Kalvøya (til høyre), Borøya (foran), Ostøya (midten) og Gåsøya (bakerst).

BB 12 0214

Det kan være deilig å kjøle seg ned i Hauktjernbekken en varm sommerdag. Dette bassenget fungerte tidligere som en viktig vannkilde til plassen Sarabråten.

BB 12 0213

Det kan være deilig å kjøle seg ned i Hauktjernbekken en varm sommerdag. Dette bassenget fungerte tidligere som en viktig vannkilde til plassen Sarabråten.

BB 12 0211

Tåke som innhyller skogen i Kolsås-Dælivann landskapsvernområde og Kolsåsstupene naturreservat en tidlig vårmorgen.

BB 12 0209

Klatring kan by på fysiske og psykiske utfordringer for både voksne og barn. Her er det barn som klatrer på Kolsåsveggen i Bærum. En gammel furu kaster skygge på fjellveggen. Kolsås er et kjent område for klatresporten gjennom mange år. Klatrerutene ligger inne i Kolsåsstupene naturreservat.

BB 12 0208

BB 12 0206 / Alnus incana / Gråor

Det er spennende og krever god balanse å krysse elv på død gråorstamme, som danner en "bru" over. Disse har sannsynligvis veltet som følge av erosjon av elvebredden, som er en viktig naturlig prosess.

BB 12 0200

Barn som sitter langs bredden av en elv, omgitt av frodig edelløvskog.

BB 12 0199

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus merker eventyrsti med skiltplate, i en gammel naturskog som Oslo kommune har satt av som bevaringsskog. Grov høystubbe av gran i bakgrunnen.

BB 12 0198

Gjermund Andersen, daglig leder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, merker eventyrsti i en gammel naturskog som Oslo kommune har satt av som bevaringsskog.