Nye bilder

P2134778

Rypejakt på vidda i februar.

P2134762

Rypejakt på vidda i februar.

P2134751

Rypejakt på vidda i februar.

P2134746

Rypejakt på vidda i februar.

P2134725

Rypejakt på vidda i februar.

_SRE5577 / Crustoderma corneum / Hornskinn

Barksoppen hornskinn finnes nesten bare i furuskog, der den er nedbryter (saprotrof) på harde og tørre furulæger, helst dannet etter seinvokste trær som har stått lenge som gadd (kelo-læger).

_SRE5573 / Crustoderma corneum / Hornskinn

Barksoppen hornskinn finnes nesten bare i furuskog, der den er nedbryter (saprotrof) på harde og tørre furulæger, helst dannet etter seinvokste trær som har stått lenge som gadd (kelo-læger).

_A280329 / Phlebia serialis / Tyrivoksskinn

Tyrivoksskinn er en furuskogsart knyttet til gammel skog. Den er nedbryter på godt morkne furulæger og grove nedfalne greiner fra trær som har stått lenge som gadd (kelo-elementer). Arten er relativt sjelden, de aller fleste funn i Europa er fra nord, fra Norge, Sverige, Finland og Estland.

_A280327 / Phlebia serialis / Tyrivoksskinn

_A280326 / Phlebia serialis / Tyrivoksskinn

_9200159 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

Rosenjodskinn finnes i gammel granskog med mye død ved, først og fremst i rik (lågurt)granskog i lavlandet, hovedsakelig i boreonemoral sone. Nedbryter (saprotrof) på grove læger av gran som på bildet.

_9200154 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

_9200146 / Amylocorticium subincarnatum / Rosenjodskinn

_9200135 / Crustoderma corneum / Hornskinn

Barksoppen hornskinn finnes nesten bare i furuskog, der den er nedbryter (saprotrof) på harde og tørre furulæger, helst dannet etter seinvokste trær som har stått lenge som gadd (kelo-læger).

_6217552

Gammel brannpåvirket furunaturskog i lavlandet med innslag av gamle trær på over 200 år og såkalte kelo-elementer av død ved er viktig for svært mange sjeldne og rødlistede arter. Slike skoger er av internasjonal verdi for biologisk mangfold.

_6217550

_6217549

_6217539

_6217536

_6117355 / Ramboldia elabens

Kelolav vokser på harde gadd, såkalte kelo-elementer i gammel furuskog.

SR010095

Brannflate ett år etter en skogbrann. Mange trær er døde, men flere eldre trær har overlevd. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. På denne flata er en rekke rødlistede og brannavhengige biller funnet.

SR010091

SR010090

SR010083

SR010078

SR010075

SIG_5478-2

Å ivareta og restaurere gamle bygg er god sirkulærøkonomi og en klimavennelig måte å bygge på. Det ivaretar også kulturminner og gamle byggeskikker. Mye gammel karbon kan lagres i et gammelt laftebygg. Det er også god sirkulærøkonomi med bruk av materialer som egner seg for reparasjon, demontering, ombruk og resirkulering. Her brukes gamle laftestokker som er nummerert, med etasjemose som isolasjon mellom stokkene. Steinmuren under er også resirkulert fra et gammelt bygg.

SIG_0926

Eksempel på god foryngelse av furu etter skogbrann. Skogbrann er en del av den naturlige syklusen til furuskog.

SIG_0925-2

Eksempel på god foryngelse av furu etter skogbrann. Skogbrann er en del av den naturlige syklusen til furuskog.

SIG_0909

Furuskog som nylig har brent.

SIG_0497

Spor etter skogbrann på Hengsvann skytefelt. Den militære aktiviteten har ført til skogbrann med jevne mellomrom i landskapet, dette er viktige miljøer for en rekke rødlistede branntilknyttede arter.

P9190454

Sot og kullrester i furunaturskog noen år etter en skogbrann. De fleste gamle trærne med grov bark har overlevd, men lyngen er svidd av. Mange trær er døde, men flere eldre trær har overlevd. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller.

P9190453

Brent død ved på brannflate i furunaturskog noen år etter en skogbrann. Brannflater med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller.

P9190452

P9190450

P5081496

Fersk brannflate i flatekant med flekkvis naken mineraljord, brente trær og brent død ved. Slike miljøer er viktig for en rekke rødlistede brannavhengige arter.

P5081485

Eksempel på god foryngelse av furu etter skogbrann. Skogbrann er en del av den naturlige syklusen til furuskog.

P5081482

Et par år gammel brannflate i furunaturskog med flekkvis naken mineraljord, brente trær og brent død ved. Slike miljøer er viktig for en rekke rødlistede brannavhengige arter.

P5081481

Et par år gammel brannflate i furunaturskog med flekkvis naken mineraljord, brente trær og brent død ved. Slike miljøer er viktig for en rekke rødlistede brannavhengige arter.

P4223310

Brannhelikopter i arbeid med å slukke en skogbrann i eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Kontrollert brann er derfor et viktig skjøtselstiltak. På en annen side kan et varmere klima og tørrere somre gi økt frekvens av store ukontrollerte og skadelige branner øke.

P4223176

Skogbrann i eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Kontrollert brann er derfor et viktig skjøtselstiltak. På en annen side kan et varmere klima og tørrere somre gi økt frekvens av store ukontrollerte og skadelige branner øke.

P4223173

P4223171

P4223170

P4223166

P4223157

Mannskap i arbeid med å slukke en skogbrann i eldre furuskog. Brent skog med døde trær og brannskadde levende trær, samt avsvidd vegetasjon, er svært viktige for mange rødlistede arter av sopp og biller. Kontrollert brann er derfor et viktig skjøtselstiltak. På en annen side kan et varmere klima og tørrere somre gi økt frekvens av store ukontrollerte og skadelige branner øke.