Nye bilder

KA_140921_2562 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

Stillehavsøsters kommer opprinnelig fra Asia, men er spredd til andre deler av verden for å dyrkes. Dette er en art som forandrer habitatet den etablerer seg i. Den finnes ofte helt oppe i fjærebeltet og tåler tørrlegging på fjære sjø. Den danner tette bestander og kan skape skjellbanker eller rev som endrer miljøet.

KA_140921_2556 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA_140921_2552 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA_140921_2549 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA_140921_2546 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA_140921_2545 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA_140921_2540 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA_140921_2539 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA_140921_2535 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA2_090926_0347 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

Parkslirekne kommer fra Øst-Asia og ble ført inn i Europa i 1825. Til Norge kom den antakelig noen tiår senere. Arten er nå utbredt og lokalt vanlig i lavlandsområder langs kysten og inn i fjordene fra Østfold til Salten. Den finnes enkelte steder nord til Tromsø. I innlandsstrøk på Østlandet er den sjelden. Parkslirekne har etablert seg i store deler av Europa og har fått status som problemart. Fjerning av parkslirekne krever tiltak over en årrekke til alle deler av rot og stengelsystemet er fjernet og destruert. Her er det et bilde av parkslirekne i blomst.

KA2_090926_0346 / Reynoutria japonica / Parkslirekne

KA_20100531_sabulosa / Ammophila sabulosa

Ammophila sabulosa er en graveveps. Hunnen graver små huler i sandjord hvor hun legger ett egg sammen med et insekt hun har fanget og lammet, særlig sommerfuglarver. Vepselarven spiser de mindre vitale delene først, slik at sommerfugllarven lever så lenge som mulig. De voksne finnes i april til september og lever av nektar fra blomster. Dette eksemplaret er fotografert fra insektssamlingen til Ole Lønnve.

KA_110831_4506 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne.

KA_110831_3659 / Cortinarius rubellus / Spiss giftslørsopp

Spiss giftslørsopp er en av våre dødelige giftsopper. Den inneholder giftstoffet orellanin som virker sakte og skader lever og nyrer. Arten vokser i fuktig, sur granskog og er vanlig i Sør-Norge, Vestlandet og Trøndelag, men er også funnet i Nordland.

KA_110831_3658 / Cortinarius rubellus / Spiss giftslørsopp

KA_110831_3657 / Cortinarius rubellus / Spiss giftslørsopp

KA_110831_3656 / Cantharellus cibarius / Kantarell

Kantarellen er en av våre beste og mest kjente matsopper. Den dukker opp fra slutten av juni og utover høsten. Her vokser den i plantet granskog på Vestlandet.

KA_110831_3655 / Cantharellus cibarius / Kantarell

Kantarellen er en av våre beste og mest kjente matsopper. Den dukker opp fra slutten av juni og utover høsten. Her vokser den i plantet granskog på Vestlandet.

KA_110831_3654 / Cantharellus cibarius / Kantarell

Kantarellen er en av våre beste og mest kjente matsopper. Den dukker opp fra slutten av juni og utover høsten. Her vokser den i plantet granskog på Vestlandet.

KA_110628_1812 / Arnica montana / Solblom

Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker.

KA_110628_1811 / Arnica montana / Solblom

Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker.

KA_110628_1809 / Arnica montana / Solblom

Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker.

KA_110628_1806 / Arnica montana / Solblom <br /> Bos taurus / Storfe

KA_110628_1806 / Arnica montana / Solblom
Bos taurus / Storfe

Beitemark med solblom. Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker. Flere lokaliteter med solblom er imidlertid truet av for hardt beite ved at plantene ikke rekker å frø seg før de blir spist av beitedyra. Dette går ut over rekruteringen av planten pluss alle de insektene som er avhengig av solblom.

KA_110628_1804 / Arnica montana / Solblom <br /> Bos taurus / Storfe

KA_110628_1804 / Arnica montana / Solblom
Bos taurus / Storfe

KA_110628_1802 / Arnica montana / Solblom <br /> Bos taurus / Storfe

KA_110628_1802 / Arnica montana / Solblom
Bos taurus / Storfe

KA_110628_1800 / Arnica montana / Solblom <br /> Bos taurus / Storfe

KA_110628_1800 / Arnica montana / Solblom
Bos taurus / Storfe

KA_110628_1799 / Arnica montana / Solblom <br /> Bos taurus / Storfe

KA_110628_1799 / Arnica montana / Solblom
Bos taurus / Storfe

KA_110628_1798 / Arnica montana / Solblom

Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker.

KA_110628_1797 / Arnica montana / Solblom

Solblom er en skjøtselskrevende plante som vokser i ugjødsla slåtteenger og beitemarker.

KA_110628_1795 / Arnica montana / Solblom <br /> Bos taurus / Storfe

KA_110628_1795 / Arnica montana / Solblom
Bos taurus / Storfe

KA_110616_3802 / Libellula quadrimaculata / Firflekklibelle

Firflekklibelle er en av våre vanligste øyenstikkere. Den lever i vann og dammer i lavlandet nord til Nordland.

KA_100630_4929

Strandrødtopp er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert på en stor og velutviklet strandeng på Bjerkø.

KA_100630_4927 / Centaurium pulchellum / Dverggylden

Dverggylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Den blir fort skygget ut av andre arter og er derfor begunstiget av et aktivt beite. På bildet står den sammen med strandrødtopp som også er knyttet til strandenger.

KA_100630_4926 / Centaurium pulchellum / Dverggylden

Dverggylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Den blir fort skygget ut av andre arter og er derfor begunstiget av et aktivt beite.

KA_100630_4925 / Centaurium pulchellum / Dverggylden

Dverggylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Den blir fort skygget ut av andre arter og er derfor begunstiget av et aktivt beite.

KA_100630_4923 / Centaurium pulchellum / Dverggylden

Dverggylden er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Den blir fort skygget ut av andre arter og er derfor begunstiget av et aktivt beite.

KA_100630_4920

Strandrødtopp er en karplante som er knyttet til våre strandenger. Her er den fotografert på en stor og velutviklet strandeng på Bjerkø.

KA_100630_4906 / Potentilla anserina / Mattemure

Gåsemure er en vanlig kystart som er tilpasset et liv i strandsonen, men en kan også finne den i innlandet. Den er vanlig å finne på tangvoller på havstrand.

KA_100629_4696 / Cerastium tomentosum / Filtarve

Filtarve er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.

KA_100629_4694 / Cerastium tomentosum / Filtarve

Filtarve er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.

KA_100629_4693 / Cerastium tomentosum / Filtarve

Filtarve er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.

KA_100629_4691 / Cerastium tomentosum / Filtarve

Filtarve er en svært problematisk fremmed art på kalkrike øyer i Oslofjorden. På kalkrike artsrike berg danner den tette bestander som effektivt konkurrerer ut annen lavtvoksende vegetasjon.

KA_100625_4689 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA_100625_4688 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA_100625_4687 / Crassostrea gigas / Stillehavsøsters

KA_100625_4678 / Lepomis gibbosus / Rødgjellet solabbor

Rødgjellet solabbor er nylig innført i Norge og de første observasjoner ble gjort i 2004/2005. Fisken ble først oppdaget i Einedammen i Asker, der det er mest sannsynelig at den har kommet pga utslipp fra akvarie. Senere har arten blitt spedd til flere dammer og vann i Askerområdet. Den trives best i små varme dammer. Hannen vokter reviret og ynglene og er meget aggressiv mot inntrengere i denne perioden. Spiser det meste den kommer over. Fisk er ofte et stort problem for både insekter og amfibier da de fort blir spist av fisk. Utsetting av fisk i nye dammer er derfor problematisk. Kilde: http://fiskipedia.no/Arter/rodgjellet_solabbor.html

KA_100613_3839 / Cypripedium calceolus / Marisko

Marisko er en av våre flotteste blomster og den er fredet. Den blir også kalt fruesko og olavsbolle. Marisko er knyttet til kalkrik og lysåpen lågurtskog. Marisko finner du på Østlandet, Nordmøre, Trøndelag og mye av Nord-Norge. Den er funnet opp til Porsanger i nord.