Nye bilder

BB 11 0025 / Myotis brandtii / Skogflaggermus <br /> Myotis mystacinus / Skjeggflaggermus

BB 11 0025 / Myotis brandtii / Skogflaggermus
Myotis mystacinus / Skjeggflaggermus

Skog- og skjeggflaggermus er to svært like flaggermusarter. Bildet viser ett individ i vintervale som ikke har vært mulig å bestemme til art. Begge flaggermusartene finnes utbredt i lavlandet i Sør-Norge, der skjeggflaggermusa er vanligst. Noen få ynglekolonier er kjent, bl.a. fra kirker og andre bygninger. Ungene fødes og oppfostres i kolonier som består av 20-70 hunner, blant annet i hule trær og i bygninger. De blir relativt ofte funnet overvintrende i gruveganger, slik som her. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske skjeggflaggermus trekker.

BB 11 0023 / Myotis daubentonii / Vannflaggermus

Vannflaggermus er vanlig i lavereliggende deler av Sør-Norge nord til Trøndelag. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under. Vannflaggermus har korte ører og litt rosa nese. Arten er lett å påvise når den jakter på en artstypisk måte lavt over stille vannflater. Ungene fødes og oppfostres i kolonier, helst i hule trær, under broer eller i bygninger. Vannfaggermus er vanlig overvintrende i gruveganger i Norge, som på bilde. Dyrene er gjerne våkne i kortere perioder i løpet av vinteren, blant annet for å gjennomføre paringen. Det er ikke kjent om norske vannflaggermus trekker bort om vinteren. Bildet viser ett dyr i dvale. På grunn av høy luftfuktighet har det dannet seg kondens på pelsen, som gjør at pelsen virker lys på ryggen.

BB 11 0022 / Myotis daubentonii / Vannflaggermus

BB 11 0021 / Delphinus delphis / Gulflankedelfin

Gulflankedelfin (Delphinus delphis) som bryter overflaten. Gulflankedelfin er en vidt utbredt varmtemperert og tropisk delfinart som sjelden opptrer i Norge. Den er ca. 2 meter lang og veier normalt 80 til 150 kg. Mørk rygg og lyse kroppssider skiller den fra de hyppigere forekommende delfinartene som forekommer langs norskekysten.

BB 11 0020 / Delphinus delphis / Gulflankedelfin

BB 11 0019 / Delphinus delphis / Gulflankedelfin

BB 11 0018 / Delphinus delphis / Gulflankedelfin

BB 11 0017 / Delphinus delphis / Gulflankedelfin

Gulflankedelfin som bryter overflaten, med Akerhus festning i bakgrunnen. Gulflankedelfin (Delphinus delphis) som bryter overflaten. Gulflankedelfin er en vidt utbredt varmtemperert og tropisk delfinart som sjelden opptrer i Norge. Den er ca. 2 meter lang og veier normalt 80 til 150 kg. Mørk rygg og lyse kroppssider skiller den fra de hyppigere forekommende delfinartene som forekommer langs norskekysten.

BB 11 0016 / Delphinus delphis / Gulflankedelfin

BB 11 0015 / Delphinus delphis / Gulflankedelfin

BB 11 0014 / Delphinus delphis / Gulflankedelfin

BB 11 0013 / Delphinus delphis / Gulflankedelfin

BB 11 0012 / Bison bonasus / Visent

Visenten (Bison bonasus) er det tyngste landdyret i Europa. En voksen visent er normalt ca. 1,8 meter høy og veier mellom 300 og 900 kg. Den er vanligvis noe mindre enn amerikansk bison, som den er nært beslektet med. Arten finnes i dag naturreservater i flere land i Øst-Europa og i Russland. For 2000 år var visenten utbredt over mesteparten av Europa nord til Sør-Sverige, vestlige deler av russland og kaukasus. I løpet av de siste 1000 årene ble viscenten skutt ut over hele sitt utbredelsesområde, inntil arten til slutt ble utryddet i vill tilstand etter første verdenskrig. Etter avlsarbeid i en rekke dyrehager ble arten reintrodusert i nasjonalparken Bialowieza. Pr. 2010 var det ca. 400 visenter i den polske delen av skogen, 400 visenter på den hviterussiske delen av skogen og om lag 1000 viltlevende dyr andre steder.

BB 11 0011 / Bison bonasus / Visent

BB 11 0010 / Bison bonasus / Visent

BB 11 0009 / Bison bonasus / Visent

BB 11 0008 / Bison bonasus / Visent

BB 11 0007 / Bison bonasus / Visent

BB 11 0006 / Bison bonasus / Visent

BB 11 0005 / Bison bonasus / Visent

BB 11 0004 / Bison bonasus / Visent

BB 11 0003 / Bison bonasus / Visent

BB 11 0002 / Bison bonasus / Visent

BB 11 0001 / Bison bonasus / Visent

BB 10 0334 / Pluvialis apricaria / Heilo

Heilo i sommerdrakt, med karakteristisk svart buk. Heilo hekker først og fremst på snaufjellet. I Sør-Norge kan man også finne den hekkende på torvmyrer i lavlandet.

BB 10 0333 / Erinaceus europaeus / Piggsvin

Påkjørt piggsvin langs en trafikkert vei. Piggsvin er en nattaktiv insekteter, som også livnærer seg av meitemark, snegler, egg og fugleunger, mus, frosk og slanger. Når de må forsvare seg, trekker de sammen slik at det tette laget med pigger på ryggen reiser seg. De går i dvale om vinteren.

BB 10 0332 / Nyctereutes procyonoides / Mårhund

Overkjørt mårhund. Mårhund er er et lite rovpattedyr i hundefamilien som lever semi-akvatisk. Den har tett pels med vekslende mørke og lyse felter i ansiktet, korte og runde ører og veier 5-10 kg. Mårhund er en fremmed art i Norge, som opprinnelig kommer fra fjerne østen. Arten er vurdert å medføre høy økologisk risiko.

BB 10 0331 / Ostrea edulis / østers

Flatøsters er en naturlig hjemmehørende og varmekjær musling, som lever spredt langs kysten nord til Trøndelag.

BB 10 0330 / Carex ×halophila / Spraglestarr

Middelalderparken med det kunstige vannspeilet og naturlig og velutviklet starrvegetasjon i forbrunnen. Bildet viser en blanding av grøntområder og utbygde bymiljøer. Ved og i vannspeilet samles ofte store mengder vannfugl. I bakgrunnen Oslo sentrum med Barcode.

BB 10 0326 / Canis lupus familiaris / Hund

Mann som lufter hunden i parken en tidlig og tåkefull morgen.

BB 10 0325

Syklist og gående som er på vei til jobb en tidlig og tåkefull morgen.

BB 10 0321 / Anser brachyrhynchus / Kortnebbgås

Kortnebbgåsflokk under trekket på vei inn Oslofjorden. Arten hekker i arkisk tundra på Grønland, Island og Svalbard, og overvintrer i Storbritania og langs Vadehavet fra Belgia til Danmark. Titusenvis av kortnebbgjess passerer Fastlands-Norge under trekket og raster flere steder, spesielt i Midt-Norge. Kortnebbgås er mindre og mer kompakt bygd enn de fleste andre grå gjess. Arten kjennetegnes av rosa bein, kort og mørkt nebb (litt rosa), mørkt hode i, kort hals og lys blågrå vingeoverside og rygg.

BB 10 0320 / Sorbus aucuparia / Rogn <br /> Turdus merula / Svarttrost

BB 10 0320 / Sorbus aucuparia / Rogn
Turdus merula / Svarttrost

Rogn er en viktig matkilde for mange fugler om høsten og vinteren. Mengden rognebær varierer mye mellom ulike år. I år med mye rognebær overvintrer flere svarttroster enn vanlig.

BB 10 0317 / Larus fuscus / Sildemåke

Sildemåke i flukt. Voksen sildemåke kjennetegnes av svart til gråsvart rygg og vingeoverside, orrange bein og hvit underside. Fuglen er vesentlig mindre, slankere og med spinklere nebb enn den til forveksling like svartbakken, som har vesentlig mer hvitt på vingespissene og som har rosa bein. Sildemåke er vanlig langs mesteparten av norskekysten og litt inn i landet. De nordnorske sildemåkene har siden ca. 1980 gått kraftig tilbake i antall, mens arten har økt i antall i syd. Sildemåka er overveiende en trekkfugl, som hovedsaklig overvintrer i Syd-Europa og Nord-Afrika. Likevel er det en av de første trekkfuglene som kommer om våren.

BB 10 0316 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 10 0315 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 10 0314 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 10 0313 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 10 0312 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 10 0311 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 10 0310 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 10 0309 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 10 0308 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 10 0307 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 10 0306 / Larus fuscus / Sildemåke

BB 10 0303 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser en fugl som hviler på et nettinggjerde.