Nye bilder

BB 07 0156 / Hirundo rustica / Låvesvale

Låvesvale er en sommergjest, som hekker vanlig i tilknytning til bygninger, bruer og andre mennskelige kontruksjoner over store deler av Norge. Arten er vanligst i det åpne jordbrukslandskapet. Låvesvale har karakteristisk dypt kløftet stjert med trådsmale stjertspyd, mørkt blåglinsende overside og blodrød strupe og panne. Bildet viser ett låvesvalepar som synger fra en ledning.

BB 07 0108 / Anthyllis vulneraria / Rundbelg <br /> Filipendula vulgaris / Knollmjødurt <br /> Geranium sanguineum / Blodstorkenebb <br /> Haematopus ostralegus / Tjeld

BB 07 0108 / Anthyllis vulneraria / Rundbelg
Filipendula vulgaris / Knollmjødurt
Geranium sanguineum / Blodstorkenebb
Haematopus ostralegus / Tjeld

Tjelden hekker gjerne på blomsterrike strandberg. Den er en vanlig hekkefugl langs store deler av vår skjærgård.

BB 07 0101

Drageflyging er en luftig friluftsaktivitet.

BB 07 0062 / Emberiza calandra / Kornspurv

Syngende kornspurv. Kornspurv har tidligere hekket fåtallig på Jæren og Lista, men regnes nå som utryddet fra Norge. Her er en fugl fotografert i Danmark, der arten også har gått sterkt tilbake. Årsakene til tilbakegangen regnes å være intensiveringen av jordbruket.

BB 07 0049 / Plantago major / Groblad

Strandpadda (Bufo calamita) er godt kamuflert mot sanden. Den kjennetegnes ved å være grå eller lysebrun, ha grønne øyne og karakteristisk lys midtstripe langsetter ryggen. Den er først og fremst knyttet til sanddyner og små klippeøyer. Strandpadda ligger ofte nedgravd i sanda om dagen. Den hopper ikke, men løper. Arten gyter i dammer med svakt brakt vann på strandenger. Strandpadde er funnet relativt tallrik langs kysten helt nord til Lysekil i Sverige, noen få mil fra Østfold. Arten kan tenkes også å finnes på norsk side. Med klimaendringene kan vi forvente at den etablerer seg i Norge.

BB 07 0048

BB 07 0046

Sandfirsle (Lacerta agilis) hann i sin karakteristiske grønne kurtisedrakt. Et voksent dyr er vesentlig større enn vanlig firfisle, er kraftigere bygd og med større hode. Sandfirfisle er ett varmekjært krypdyr som foretrekker lysåpne miljøer med mye sand. Sandfirsfisla er ikke funnet i Norge enda. Sandfirfisla går i Sverige helt opp til norskegrensa i Østfold, og den kan kanskje også finnes på norsk side.

BB 07 0045

BB 07 0044

BB 07 0043

BB 07 0042

Sandfirsle (Lacerta agilis) hann i sin karakteristiske grønne kurtisedrakt. Her spiser den skrukketrollunger. Et voksent dyr er vesentlig større enn vanlig firfisle, er kraftigere bygd og med større hode. Sandfirfisle er ett varmekjært krypdyr som foretrekker lysåpne miljøer med mye sand. Sandfirsfisla er ikke funnet i Norge enda. Sandfirfisla går i Sverige helt opp til norskegrensa i Østfold, og den kan kanskje også finnes på norsk side.

BB 07 0041

BB 07 0039 / Anguis fragilis / Stålorm

Aktiv stålorm (Anguis fragilis). Stålormen er en øgle uten ben. Den påtreffes både i skoger og åpent lende, ofte i kulturlandskapet. Den er tussmørkeaktiv, men kan ofte ses i sola tidlig på våren, senere holder den seg helst skjult om dagen på steder der det er fuktig, f.eks. under veltete trestammer og flate steiner eller i komposthauger.

BB 07 0031 / Vipera berus / Hoggorm

Huggorm (Vipera berus) som blir studert av en biolog. Huggorm finnes utbredt over det meste av Sør-Norge og langs kysten til Nordland. Fargen er grå (mest hanner) eller brun (mest hunner) med et karakteristisk svart sikksakk-band langs ryggen. Enkelte individer kan imidlertid være svært mørke, noen helt svarte. Øynene har vertikal, spalteformet pupill. Hoggormen forekommer på lyngheier, myrer, i åpne skoger, enger, i solvendte lier, bakker og rasmarker. Føden består for en stor del av smågnagere. Blir hoggormen overrasket, kryper den langsomt bort, men dersom den blir trampet på eller kommet for nær, kan den «hogge». Dødsfall som følge av hoggormbitt forekommer sjelden i Norge, men noen kan bli svært syke. Antihistamintabletter mot insekstikk etc., som fås på apotek, kan være til hjelp, men lege bør likevel oppsøkes raskest mulig om man blir bitt.

BB 07 0029 / Alca torda / Alke

Døde alker som har drevet i land på en strand. Bestandene har gått tilbake på grunn av redusjon i fiskebestandene. Høsten 2007 sultet tusenvis av alke ihjel i indre Oslofjord. Det er derfor fare for at alke kan bli en truet fugeart.

BB 07 0014 / Sterna hirundo / Makrellterne

Makrellternene sitter på kanten av brygga og speider etter fisk. Arten har gått sterkt tilbake, trolig på grunn av mindre mat i havet.

BB 07 0007 / Uria aalge / Lomvi

Lomvi i vinterdrakt. Arten har gått sterkt tilbake på grunn av mindre mat i havet.

BB 12 0284 / Calluna vulgaris / Røsslyng <br /> Pinus mugo / Alpefuru

BB 12 0284 / Calluna vulgaris / Røsslyng
Pinus mugo / Alpefuru

Bildet viser det fremmede bartreet alpefuru (Pinus mugo), som bidrar til gjengroing av åpen kystlynghei ved Ålesund. Arten er en meget nøysom og lyskrevende busk eller lite tre med stor formrikdom, som splittes i flere underarter. De to underartene buskfuru Pinus mugo mugo) og bergfuru (Pinus mugo uncinata) er mye plantet i hager, parker, le-plantinger og i skogbruket, og har derfra spredd seg over store deler av landet. Buskfuru har stor spredningsevne og kan endre den naturlige vegetasjonen i lysåpne natur- og kulturmiljøer. Busk- og bergfuru er naturlig forekommernde i fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa. Det er uklart hvilken underart som er avbildet her.

BB 12 0231

Voksne og barn som vandrer hånd i hånd langs en merket sti i høyfjellet.

BB 12 0225 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

Dragehode er en fredet plante som Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på, da Norge har en stor del av arten forekomst. Den er knyttet til ugjødsla enger og kalkrike strandberg og er truet av gjengroing og utbygging. Her vokser den i en lysåpen skrent i Lillomarka med fantastisk utsyn over Oslo by og indre Oslofjord.

BB 12 0224 / Dracocephalum ruyschiana / Dragehode

BB 12 0221

Skigåer og trær som bukker på grunn av store mengder snø.

BB 12 0220 / Pinus sylvestris / Furu

Gammel krokfuru, som bøyer seg på grunn av store mengder snø.

BB 12 0215 / Hepatica nobilis / Blåveis

Blomstrende blåveis, med turgåer og profilen av Kolsås i bakgrunnen.

BB 12 0204 / Anemone nemorosa / Hvitveis

Tidlig om våren er det et teppe av blomstrende hvitveis i edelløvskogen.

BB 12 0203 / Anemone ranunculoides / Gulveis

Gulveis er svært spredt forekommernde, men lokalt vanlig, i næringsrike edelløvskoger på Østlandet. Her domineres undervegetasjonen av gulveis og tildels hvitveis, som blomstrer samtidig tidlig om våren.

BB 12 0202 / Anemone nemorosa / Hvitveis <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB 12 0202 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Gutt som ligger i en frodig undervegetasjon som domineres av ungplanter av bregnen strutseving og blomstrende hvitveis.

BB 12 0201 / Anemone nemorosa / Hvitveis <br /> Matteuccia struthiopteris / Strutseving

BB 12 0201 / Anemone nemorosa / Hvitveis
Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Gutt som ligger i en frodig undervegetasjon som domineres av ungplanter av bregnen strutseving og blomstrende hvitveis.

BB 12 0197 / Matteuccia struthiopteris / Strutseving

Bregnen strutseving viser sine sporebærende fertile blader, som har stått vinteren igjennom, og ferske grønne skudd. Strutseving er en stor bregne som trives langs elver og bekker med frodig vegetasjon på Østlandet. I bakgrunnen skimtes en elv og en grønn, mosedekt løvtrestamme, som har blitt bøyd av tung snø gjennom vinteren.

BB 12 0196 / Alnus incana / Gråor

Døde gråorstammer og elv omgitt av frodig edelløvskog. Disse har sannsynligvis veltet som følge av erosjon av elvebredden, som er en viktig naturlig prosess.

BB 12 0195 / Picea abies / Gran

Naturskog med kjempegraner som er satt av som bevaringsskog av Oslo kommune.

BB 12 0184

Dame som går tur i parken med hundene en tidlig og tåkefull morgen.

BB 12 0183

Dame som går tur i parken med hundene en tidlig og tåkefull morgen.

BB 12 0182

Mann med stresskoffert i parken, på vei på jobb en tidlig og tåkefull morgen.

BB 12 0034 / Quercus robur / Sommereik

Gammel, åpen og beitepreget eikeskog i tilknytning til kulturlandskapet på Røer. Dette er en av Europas nordligste eikeskoger. Skogen inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til gamle og hule eiker.

BB 12 0033 / Quercus robur / Sommereik

BB 12 0032 / Quercus robur / Sommereik

Gammel, åpen og beitepreget eikeskog ned hul eik i tilknytning til kulturlandskapet på Røer. Dette er en av Europas nordligste eikeskoger. Skogen inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til gamle og hule eiker.

BB 12 0031 / Quercus robur / Sommereik

Amfibiedam og gammel, hul eik i kulturlandskapet rundt Røer gård på Nesodden. Dette er trolig den groveste eika på Nesodden. Treet inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til de mange hule og gamle eiker. I dette treet lever flere rødlistede insektarter.

BB 12 0030 / Quercus robur / Sommereik

Gammel, hul eik i kulturlandskapet rundt Røer gård på Nesodden. Dette er trolig den groveste eika på Nesodden. Treet inngår som en del av et nasjonalt viktig kulturlandskap med et svært rikt biologisk mangfold, bl.a. knyttet til de mange hule og gamle eiker. I dette treet lever flere rødlistede insektarter.

BB 12 0029 / Quercus robur / Sommereik

BB 12 0028 / Quercus robur / Sommereik

BB 12 0027 / Quercus robur / Sommereik

BB 12 0026

Allé med gamle trær i et parkmiljø en tåkefull morgen. Slike trær bidrar til et rikt fugleliv og ofte et rikt mangfold av insekter knyttet til gamle trær. Gamle trær i byer gir en fin naturopplevelse og bidrar til å fremme helsen for store befolkningsgrupper.

BB 12 0025

Gammelt tre i et parkmiljø en tåkefull morgen, med menneske på vei til jobb i bakgrunnen. Slike trær bidrar ofte til et rikt fugleliv, samt et særegent mangfold av insekter knyttet til gamle trær. Gamle trær i byer gir en fin naturopplevelse og bidrar til å fremme helsen for store befolkningsgrupper.

BB 12 0022 / Quercus robur / Sommereik

BB 12 0021 / Quercus robur / Sommereik

BB 12 0020 / Quercus robur / Sommereik

BB 12 0019 / Quercus robur / Sommereik

BB 12 0018 / Quercus robur / Sommereik

BB 11 0360 / Sorbus meinichii / Fagerrogn

Den svært uvanlige busken fagerrogn vokser for det meste på åpen grunnlendt mark, urer og berg langs kysten fra Oslofjorden til Bergen. Forekomtene er små og utsatte for gjengroing og utbygging. Arten er endeminsk for Norge. Bildet viser en grein med rognebær og karakteristisk blad av fagerrogn. Bladet er nesten like oppdelt som hos vanlig rogn.

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
334
335
336
337
338
339
340
341
342
343
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.