Nye bilder

KA_130723_2126

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur for store og små. Bildet viser utsikten fra Bjørnstigen like før den bærer rett ned ura og ned til bunn av dalen.

KA_130723_2125

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur for store og små. Bildet viser utsikten fra Bjørnstigen like før den bærer rett ned ura og ned til bunn av dalen.

KA_130723_2123

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur for store og små. Bildet viser utsikten fra Bjørnstigen like før den bærer rett ned ura og ned til bunn av dalen.

KA_130722_2085

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur. Her er det fra øvre del rett nedenfor Østerbø ved Nesbø og Nesbøvatnet.

KA_130722_2080

En liten rast på tur gjennom Aurlandsdalen.

KA_130722_2076

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur. Her er det fra øvre del rett nedenfor Østerbø ved Nesbø. Her er stien sprengt ut i fjellveggen.

KA_130722_2072 / Saxifraga cotyledon / Bergfrue

Bergfrue er en flott og forholdsvis stor plante som gjerne vokser på fjellvegger på litt rikere berggrunn. Bergfrue ble i 1935 utpekt til Norges nasjonalplante.

KA_130722_2070

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur. Her er det fra øvre del rett nedenfor Østerbø ved Nesbø og Nesbøvatnet.

KA_130722_2069

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur. Her er det fra øvre del rett nedenfor Østerbø ved Nesbø og Nesbøvatnet.

KA_130722_2068

Å gå gjennom Aurlandsdalen er en fantastisk flott tur. Her er det fra øvre del rett nedenfor Østerbø ved Urvik.

SIR_2419

Kontinuerlig slått er nødvendig for å opprettholde flora og fauna knyttet til gammel kulturmark. bruk av ljå er en tradisjonell og skånsom måte å høste høyet på og ivaretar artsmangfoldet på artrike enger.

SIR_1789 / Bos taurus / Storfe

Gammelt kulturlandskap med natureng, steinrøyser og steingjerder i kontrast til moderne fulldyrket eng i forgrunnen. Lokaliteten er kjent for artsrike enger med orkideforekomster.

SIR_1682 / Frullania oakesiana / Oreblæremose

Oreblæremose er en av Norges sjeldneste moser og lever på barken av løvtrær på lokaliteter med høy luftfuktighet. Mosen er oftest veldig sparsomt forekommende på de kjente lokalitetene. Her vokser den på gråor i en leirravine.

SIR_1658

Rognsflauane sett fra Rognstranda. På toppet ses eldre kalkfuruskog i Rognsflauana naturreservat. Under denne nakne kalkberg med rik edelløvskog på løsmassene i bunn.

SIR_1465

Varme og kalkrike kalkberg i mosaikk med åpen grunnlendt kalkmark langs Stokkevannet. Disse loddrette bergene har en av landets rikeste ansamling av rødlistede kalklav.

SIR_1398

Stokkevannet i Bamble, et kalkrikt område viktig område for mange rødlistearter. Det er påvist en rekke krevende arter i både sumpene, kalkfjellene og skogen rundt vannet.

SIR_1349 / Sclerophora pallida / Bleikdoggnål

Bleikdoggnål er en knappenålslav som gjerne vokser på gamle edelløvtrær. Bildet er fra en grovbarket styvet alm i kulturlandskapet i Tokke.

SIR_1335 / Frullania oakesiana / Oreblæremose

SIR_1236

Frodig og velutviklet gråor-heggeskog i lerravine i Heddal. Den svært sjeldne mosen oreblæremose vokser på gråortreet til høyre i bildet.

SIR_1186 / Capra hircus / Geit

Geitekillinger beiter bjørkeblader. Geiter foretrekker å beite på busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. På bildet beiter geita i kanten av en artsrik natureng og hindrer på den måten videre gjengroing.

SIR_1168 / Capra hircus / Geit

Geitekillinger beiter i frodig blomstereng.

SIR_1152 / Capra hircus / Geit

Geitekilling beiter i frodig blomstereng.

SIR_1139

Blåvingeart på tiriltunge i naturbeitemark.

SIR_1118 / Ovis aries / Sau

Sau beiter i frodig blomstereng.

SIR_1100 / Capra hircus / Geit

Geitekilling beiter bjørkeblader. Geiter foretrekker å beite på busker og kratt og er av den grunn gode landskapsryddere og perfekte til restaurering av gammel gjengrodde engareal. På bildet beiter geita i kanten av en artsrik natureng og hindrer på den måten videre gjengroing.

SIR_1091 / Capra hircus / Geit

Kje på beite i natureng.

SIR_1069 / Ovis aries / Sau

Sau hviler i naturbeitemark.

SIR_1006

Gammel granskog kan fort forvandles til en trollskog hvis en bruker fantasien. Der roten fra et vindfall fort kan bli et troll.

SIR_1006 copy

Gammel granskog kan fort forvandles til en trollskog hvis en bruker fantasien. Der roten fra et vindfall fort kan bli et troll (bildet er manipulert).

SIR_0994 / Fomitopsis rosea / Rosenkjuke

Rosenkjuke (Fomitopsis rosea) er en sopp knyttet til eldre granskog med kontinuitet i død ved. Soppen har et rosa skjær og derav navnet rosenkjuke.

SIR_0788

Tidligere åpen urterik kalkfuruskog i gjengroingsfase med ung løvskog, fra kambrosiluren i Grenland. Gjengroing kan være en trussel for flere lyselskende og konkuransesvake arter.

SIR_0695

Liten dam med høy pH langs kalkrike strandberg på Langøya. Slike er viktige for mange krevende arter. I denne var det bl.a. kransalger og liten salamander.

SIR_0487 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Liten salamander (Triturus vulgaris) kan i egnede fisketomme dammer ses i paringstiden om våren. Bildet er tatt ned i en liten dam på kystnære strandberg i Grenland. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig.

SIR_0474 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Liten salamander (Triturus vulgaris) kan i egnede fisketomme dammer ses i store mengder i paringstiden om våren. Bildet er tatt ned i en liten dam på kystnære strandberg i Grenland. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig.

SIR_0447 / Lissotriton vulgaris / Småsalamander

Liten salamander (Triturus vulgaris) formerer seg i dammer. Utenfor forplantningssesongen kan en finne den på land i fuktige miljøer. Gjenfylling av dammer, forsuring, forurensning og utsetting av fisk er noen av faktorene som har resultert i at den har vært i stor tilbakegang i Norge og verden forøvrig.

SIR_0270_2 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett

Steinskvett (Oenanthe oenanthe) kan ofte ses i høyfjellet eller i åpne kulturlandskap som på bildet. Bestandene av arten i lavlandet har gått kraftig tilbake i senere år.

SIR_0270 / Oenanthe oenanthe / Steinskvett

Steinskvett (Oenanthe oenanthe) kan ofte ses i høyfjellet eller i åpne kulturlandskap som på bildet. Bestandene av arten i lavlandet har gått kraftig tilbake i senere år.

SIR_0199 / Sarcoscypha coccinea

Skarlagen vårbeger er en vakker rød sopp som vokser på delvis nedgravde greiner av løvtre i rike og fuktige miljøer. Arten er en av de aller tidligste soppene på våren og er en god indikator på rik bakke.

SIR_0192 / Dendrocopos leucotos / Hvitryggspett

Hasselgadd med typiske hakkemerker etter hvitryggspett. Dype hakk ca en finger i størrese er typisk. På den måten søker den etter trelevende insektslarver.

SIR_0168 / Menegazzia terebrata / Skoddelav

Hodeskoddelav trives i fuktige miljøer, gjerne bekkekløfter eller skyggefulle lier. Den vokser oftest på bergvegger men også av og til epifyttisk på trær som på denne seljen.

SIR_0162 / Menegazzia terebrata / Skoddelav

Hodeskoddelav trives i fuktige miljøer, gjerne bekkekløfter eller skyggefulle lier. Den vokser oftest på bergvegger men også av og til epifyttisk på trær som på denne seljen.

SIR_0094

Skiløper nærmer seg toppen med Sønstevatn og Imingefjell i bakgrunnen.

SIR_0083

Skiløper på Imingefjell i randsonen av Hardangervidda.

SIR_0076

Skiløper på Imingefjell i randsonen av Hardangervidda.

SIR_0073

Skiløper på Imingefjell i randsonen av Hardangervidda.

SIR_0019 / Aquila chrysaetos / Kongeørn

En ung kongeørn svevende lavt over Hardangervidda, ventende på et lett bytte.

SIR_0018 / Adscita statices / Grønn metallsvermer

Grønn metallsvermer lever på syre. Biotopen er enger, gjerne slåttenger, og den er først og fremst knyttet til det gamle kulturlandskapet. I takt med omleggingene i landbruket blir levestedene redusert. Arten er kjent fra et stort antall lokaliteter over hele Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet nord til Bergen. Imidlertid er arten mindre vanlig enn før. (kilde: www.artsdatabanken.no). På bilde hviler den på blomsten av gullris i en artsrik slåtteng.

SIG_2166 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

Den direkte trua laven Trønderlav finnes kun i fuktig lavereliggende granskog på Atlanterhavskysten i Nord-amerika og Skandinavia. Arten er i sterk tilbakegang på alle dens levesteder og det finnes idag kun et par individer igjen i Namdalen og Rendalen av den Skandinaviske forekomsten.

SIG_2141 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

SIG_2138 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

Ingen bilder er blitt funnet

Saving...

Alle felt er påkrevd.

Nettside

Foredrag

Brosjyre

Tidsskrift

Kalender

Bok

Presse

Plakat

Annetkommentar må innskrives

Skal brukes antall ganger:

Kommentar til bruken

Ingen nedlastinger er tilgjenglig.

Start
Forrige
318
319
320
321
322
323
324
325
326
327
Neste
Siste

Forside
Om oss
Priser
Veggbilder
Artsbilder
Blogg
Kontakt
Søk
Logg inn
Nye bilder

Totalt 22499 bilder i databasen.