Nye bilder

BB 12 0292 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

BB 12 0292 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Centaurea scabiosa / Fagerknoppurt

Hann av gresshumle som sanker nektar på fagerknoppurt. Fagerknaoppurt er en verdifull næringsplante for humler. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

KA_120807_maritima_lateral / Cicindela maritima / Elvesandjeger

Elvesandjeger er en sjelden art som er knyttet til sand og siltflater langs elvebredder i store vassdrag. Det er en art som har gått en del tilbake, mye på grunn av vannkraftutbygging da fravær av naturlige vannstandsfluktuasjoner fremmer gjengroing av leveområder. Inngrep langs vassdragene er også en viktig trussel.

KA_120807_maritima_dorsal / Cicindela maritima / Elvesandjeger

KA_120807_maritima_anterior / Cicindela maritima / Elvesandjeger

KA_110909_3198 / Cortinarius suaveolens / Lilla jordbærslørsopp

Lilla jordbærslørsopp er en sjelden slørsopp som danner mykorrhiza med lind og trolig hassel og eik. De fleste funnstedene er i kalklindeskog, men den er også funnet i rik amfibolitt-lindeskog. Her er den fotografert i en kalklindeskog i Nesøytjern naturreservat.

KA 16 00 0066 / Buxbaumia viridis / Grønnsko

Mosen grønsko vokser på sterkt nedbrutte stokker av både løvtrær og bartrær.

KA 16 00 0063 / Buxbaumia viridis / Grønnsko

Mosen grønsko vokser på sterkt nedbrutte stokker av både løvtrær og bartrær.

KA 16 00 0061 / Buxbaumia viridis / Grønnsko

Mosen grønsko vokser på sterkt nedbrutte stokker av både løvtrær og bartrær.

KA 16 00 0060 / Buxbaumia viridis / Grønnsko

Mosen grønsko vokser på sterkt nedbrutte stokker av både løvtrær og bartrær.

KA 16 00 0058 / Buxbaumia viridis / Grønnsko

Mosen grønsko vokser på sterkt nedbrutte stokker av både løvtrær og bartrær.

KA 13 00 0010 / Clematis sibirica / Skogranke

Skogranke fra bekkekløften Bergdøla. I Norge vokser skogranke kun i Gudbrandsdalen. Den trives i fuktige miljøer.

KA 13 00 0007 / Clematis sibirica / Skogranke

Skogranke fra bekkekløften Bergdøla. I Norge vokser skogranke kun i Gudbrandsdalen. Den trives i fuktige miljøer.

KA 13 00 0005 / Clematis sibirica / Skogranke

Skogranke fra bekkekløften Bergdøla. I Norge vokser skogranke kun i Gudbrandsdalen. Den trives i fuktige miljøer.

KA 12 00 0068 / Erioderma pedicellatum / Trønderlav

Den direkte trua lavenTrønderlav finnes kun i fuktig lavereliggende granskog på Atlanterhavskysten i Nord-amerika og Skandinavia. Arten er i sterk tilbakegang på alle dens levesteder og det finnes i dag kun noen få individer igjen i Namdalen og i Hedmark av den Skandinaviske forekomsten.

KA 12 00 0028 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

Gråsotbeger er en skorpelav som forekommer på bark og på bar ved av gamle og døde grantrær. Den er også funnet på eik og bjørk. Den vokser i lysåpne skoger med god tilgang på gamle og døde grantrær og signaliserer god kontinuitet i dette substratet. Karakteristisk for sotlavene er de svarte apotheciene med svart sporemasse som sverter av når en tar på dem.

KA 12 00 0027 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

KA 12 00 0026 / Cyphelium inquinans / Gråsotbeger

KA 12 00 0008 / Letharia vulpina / Ulvelav

Ulvelav er en lavart som trives i kontinentale strøk og vokser på steder hvor det er god tilgang på død furuved. I tidligere tider ble laven brukt til å drepe ulv ved å forgifte åte med ulvelav. Her er den fotografert i Honnsrøve naturreservat som har en av Nord-Europas største forekomster av arten.

KA 12 00 0007 / Letharia vulpina / Ulvelav

KA 12 00 0002 / Letharia vulpina / Ulvelav

KA 12 00 0001 / Letharia vulpina / Ulvelav

KA 11 00 0004 / Hapalopilus croceus / Safrankjuke

Safrankjuke er knyttet til gamle og store eiketrær. Den er funnet på seks forskjellige steder i Norge fra Buskerud i nord til Telemark i syd. Den dukker opp i gamle edelløvskoger med mange gamle og døde eiketrær.

KA 11 00 0003 / Hapalopilus croceus / Safrankjuke

BB 12 0300 / Bombus consobrinus / Lushatthumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0300 / Bombus consobrinus / Lushatthumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Lushatthumle, med sin ekstremt lange tunge, er spesialist på tyrihjelm og følger plantens utbredelse i hele Norge. I den tiden tyrihjelm ikke blomstrer henter den nektar på andre planter, som i dette tilfellet rødknapp. Denne store humla er lett å skille på fargetegningene, der den brunoransje fargen kun brytes av et svart bånd etterfulgt av en gråhvit bakstuss.

BB 12 0299 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Succisa pratensis / Blåknapp

BB 12 0299 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Succisa pratensis / Blåknapp

Hann av gresshumle som sanker nektar på blåknapp. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0298 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Succisa pratensis / Blåknapp

BB 12 0298 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Succisa pratensis / Blåknapp

BB 12 0297 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0297 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp i en artsrik slåtttemark. Ruinene av Margaretakirken i Maridalen sees i bakgrunnen. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0296 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0296 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp

Hann av gresshumle som sanker nektar på rødknapp. Gresshumle er en ganske begrenset utbredt art, men den kan være lokalt tallrik i kulturlandskapet i lavlandet på Østlandet og på sandstrendene langs kysten av Sørvestlandet. Med sin svarte kropp med rød bakstuss, kan den være vanskelig å skille fra andre arter med rød bakstuss. Kilde: Artsdatabanken.

BB 12 0295 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0295 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0294 / Bombus ruderarius / Gresshumle <br /> Knautia arvensis / Rødknapp

BB 12 0294 / Bombus ruderarius / Gresshumle
Knautia arvensis / Rødknapp

KA 07 00 037 / Vaccinium myrtillus / Blåbær

Å plukke blåbær er en populær aktivitet for barna.

KA 07 00 0025

Morgenstemning på fjellet i Reinheimen nasjonalpark i Lesja kommune.

KA 07 00 0023

Morgenstemning på fjellet i Reinheimen nasjonalpark i Lesja kommune.

KA 06 00 0014 / Bos taurus / Storfe

Beitende kyr i Semsvannet landskapsvernområde.

KA 06 00 0013

Kulturlandskap rundt Semsvannet landskapsvernområde. Her er bildet tatt mot hytta på Tangen.

KA 06 00 0011

Vegen rundt Semsvannet går gjennom et variert kulturlandskap og er en populær turveg for Askers befolkning. Bildet er fra Tømmervika og viser deler av den rike sumpen som er viktig for bl.a. mange ulike fugler.

KA 06 00 0009

Vegen rundt Semsvannet går gjennom et variert kulturlandskap og er en populær turveg for Askers befolkning.

KA 06 00 0003

Skaugumsåsen er et populært turmål for Askers befolkning. Skogen rundt Skaugumsåsen er vernet som naturreservat.

KA 04 00 0050

Kraftig tordenvær med mange lynnedslag over Oslo en høstnatt i 2004. Kunstig lys skaper mange flotte farger på omgivelsene.

KA 04 00 0049

Kraftig tordenvær med mange lynnedslag over Oslo en høstnatt i 2004. Kunstig lys skaper mange flotte farger på omgivelsene.